Kommer han noen gang til og godta det?

[Anonym bruker]

jeg er sammen med min kjærese, vi har vert sammen i 2 år. Vi hadde en pause i vår og da var vi med andre. Selv om jeg gikk på p-pillen så klarte jeg og bli gravid med en annen.

 

Merket det da jeg var sammen med han igjen, forholdet er bare eit rot nå. Men han sier han elsker meg og vil ha meg, selv om han vet at de neste mnd vil bli de verste i hans liv.

 

men hva når barnet kommer, hadde noen av dere klart og bo og bli glad i eit barn som ikke er deres.., Eller sett at dama di gikk gravid med en annen?

[Anonym bruker]

Kommer jo veldig an på omstendighetene, men jeg tror ikke jeg hadde tenkt så mye på det om min datter var laget av en annen manns sæd, for det var JEG som var der da hun ble født. Det blir litt som kunstig befruktining, bare. En far kan ikke knytte slike bånd til barnet som moren kan mens barnet er i magen. Det er først etter fødselen faren virkelig knytter seg til barnet, det blir opp til deg å inkludere ham.

Dette er hva jeg tenkte da min tredje datter ble født: "Næmmen, hvordan...?Hun er hverken min eller mamman sin, hun er sin egen, et helt nytt menneske! Vi må hjelpe henne!"

Du må inkludere ham, også gjennom graviditeten. Og den blir ikke de verste månedene! Hvordan kan du si noe slikt? Graviditet er fantastisk! Opp og ned med alt mulig :-) Kjempegøy!

Å få barn er så mye mer enn bare det ene knullet, det er å samarbeide gjennom ni vanskelige, gode måneder, det er å dele selve fødselen. Der kan faren eller "faren" virkelig føle at han også er med å føde barnet, for han kan støtte kvinnen sin og være den første som ser barnet inn i øynene.

Barnet kommer til å kalle ham pappa uansett, så hvilken rolle spiller det vel hvem sin sæd det er?

Sikkert mange som er uenig med meg her, men man kan da se litt stort på det?

 

 

[Stollima]

Helt enig med anonym ovenfor her,kan vel egentlig ikke beskrives på en bedre måte:o)

Det er så sant så sant,at det er så mye mye mere,enn det ene knullet.

 

Lykke til(",)

[Anonym bruker]

men jeg ville ikke stolt på han! Han vil alltid ha en unskyldning om han er utro, det vil skje! Kan godt være uenig med meg nå, men svar gjerne på dette om 10 år også. Seriøst, boys wil be boys.

[Anonym bruker]

du annonym over meg.. "Han vil alltid ha en unskyldning om han er utro" hva er det for en ting å si?? så vidt jeg forsto har ikke hun vært utro, de hadde pause..

 

uansett.. jeg er ikke en gutt jeg da, men vært i lignende situasjon.. rett før jeg ble sammen med min nåværende samboer hadde jeg sex med en annen.. etter at vi ble sammen fant jeg ut at jeg var gravid og fortalte kjæresten min at det var en mulighet for at det ikke var han som var faren. det var en vanskelig tid for oss begge, å ikke vite om han var far.. men han valgte å se på det ufødte barnet som sitt eget, til det evt motsatte ble bevist. vi var igjennom dna test og fikk vite at han ikke var far! dette var veldig tungt for oss og høre og han innrømmet at han ikke visste om han klarte å se på barnet som sitt eget lenger..

men måneder har gått og han ser nå på barnet som sitt eget og vi venter nå nr 2.

hvordan det blir med den biologiske faren og alt sånn vet vi ikke enda, men en ting er sikkert. vi er en familie, sambo er pappan til begge barna, uansett om han ikke er biologisk far til nr 1.

 

men vi kan dessverre ikke vite hvordan kjæresten din takler det. har han noen tanker om det selv?

det er hvertfall et godt tegn at han er hos deg fortsatt.. mange gutter/menn som hadde stukket fortere enn svint..

 

lykke til!!

 

 

hilsen prucilla

[Anonym bruker]

Takk or gode svar, og meninger..

[Anonym bruker]

WE WHERE ON A BREAK! hørt den i en friends episode eller? :-))