Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

i frustrasjon må jeg få det ut noen plass. jeg har en stund gått rundt og følt meg slapp og lite overskudd. det begynte vel etter jeg tror jeg hadde et såkalt panikk/ angst- anfall. jeg hadde vært sur og stressa, og når jeg satt og snakket om det ble jeg helt merkelig. Var til lege, og han mente etter fødsel osv var det normalt. Så fikk bestefaren min kretft, jeg har alltids vært redd for denne sykdommen, og etter dette har jeg vært kvalm og følt hodet mitt har vært susete(klerer ikke helt forklare), men iallefall, følt meg veldig merkelig. Jeg har vært til lege igjen, tatt blodprøver for jern, stoffskifte, garviditetstest og div. finner ingenting. det var godt å få tatt noe prøver, som roet med ned, men nå går jeg rundt og er kvalm så og si hele dagen lang... dette høres nokså hypokonder ut, men helt ærlig, jeg er ikke det! Er det noen som har vært i samme situasjon som meg?

Må bare tilføye at etter å ha fått barn er jeg veldig redd for å dø, tenker alt for mye på dette, og går ut over hverdagen min.

ble en smule langt, men håper på svar hvis oen kjenner seg litt igjen i meg...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei:)

Er ikke så sikker på hva jeg kan hjelpe deg med. Men, jeg er av di som er livredd for å dø. Tenker på det nesten hele dagen, er redd for nesten alt og alle. Liker ikke lyder fra huset eller utenfor som jeg ikke hvet hva er med engang.

 

Det er blitt bedre med tiden.

 

Håper det ordner seg for deg.

 

Skrevet

takk. det hjelper bare å få litt respons, ikkeså lett å snakke med venner og familie om dette

Skrevet

Synes det høres ut som fødselsdepresjon, jeg. Kanskje du sover dårlig og har gått opp eller ned i vekt? Ta det opp med helsesøster eller lege.Viktig å ta tak i.

Skrevet

jeg sover godt, spiser godt, tok av meg en del kg mens jeg ammet, men ammer ikke lengre, og vekta har stabilisert seg. hvordan behandles evt fødselsdepresjon?

Skrevet

Jeg har lurt litt på meg selv, skjønner du. Er uttafor og forvirra og redd til tider. Tror det er samtaler, nok søvn evt avlasting. I få tilfeller antidepressiva.

Skrevet

sover du dårlig?

jeg har i de siste dagene begynt å prøve å tenke på noe positivt med en gang det dukker opp, ikke alltids like lett. men dette hjelper litt synes jeg, snakke med f. eks deg. få det ut av hodet.

Skrevet

Jeg sover dårlig ,men har det bedre hvis jeg har sovet mer, f.eks hvis ungen sover bra på dagen. Hos meg er nok søvn det viktigste. Ja, godt å få stadfesta at man ikke er gal. :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...