Er samsoving problematisk??

[alvefrøken]

Jeg ante ikke at det gikk an å se så mange problemer med samsoving, som det som er kommet fra i en rekke tråder siste tiden. Og det av folk som ikke gjør det selv.

 

Det har vært spørsmålstegn ved samsoving når det gjelder dagsoving, sove borte, sex, pappaer i senga...etc

 

Vi som samsover gjør det jo fordi det er praktisk og koselig!

Hvis det virkelig var problematisk å samsove, hadde vi nok ikke gjort det.

 

Som jeg har sagt tidligere: Alle på DinBaby har det felles mål å gjøre det beste for ungene våre, men vi har forskjellige metoder på veien.

Sånn er det bare. Vi må respektere at vi er forskjellige og har forskjellige meninger. Det er ingen vits å "ikke like" det andre gjør, for en har ikke noe med det. Men en har lov å ytre meningene sine.

[ღ♥Mamma'n til prinsessaღ♥]

Godt sagt & jeg er helt enig! )

[Gjest]

Er så enig. Holder på med min 8. "runde" med samsoving og har aldri oppdaget et eneste problem med det. :-)

[alvefrøken]

hehe - godt å høre

[Anonym bruker]

Så enig så enig:)

Vi har valgt og ikke samsove, kun fordi vi synes det er best slik for oss.

 

 

[Anonym bruker]

Og vi har valgt ikke å samsove fordi det innebærer en økt risiko for babyen. Faren for overoppheting øker, før 2 mnd alder økt risiko for krybbedød, klemskader, fallskader og annet. Men det er bare oss

 

Jada, det går heldigvis problemfritt og smertefritt for omtrent alle, men jeg hadde aldri tilgitt meg selv hvis noen av de overnevnte tingene hadde skjedd min unge og jeg hadde praktisert samsoving til tross kunnskapen. Men det er igjen bare meg

[julia2006]

Så enig, så enig! de fleste velger jo å samsove nettopp fordi det en synes det er mest og praktisk. Sånn er det i hvert fall hos oss. Vesla sovner stort sett i sin egen seng, men tar henne over i vår på natta en gang. Synes det er så koselig, og vi sover alle 3 så godt. Og nyere forskning har heller ikke påvist noen sammenheng mellom samsoving og krybbedød;-)

[Anonym bruker]

Joda det er blitt bevist. Senest i høst kom det ut flere artikler som konstaterer at faren for krybbedød øker når barnet er under to måneder. Hvis en av foreldrene røyker øker den mye. Og risikoen er fortsatt økt for krybbedød etter to måneder hvis foreldrene røyker, men avtar igjen etter 6 måneders alder

 

Nå er den økte risikoen liten for barn under 2 måneder med ikke-røykende foreldre. Men den er likevel økt. Og som den hysteriske hønemoren jeg er betyr det at jeg ikke samsover

[julia2006]

ja, hvis man røyker så er det en klar økning, men ellers er det ingen økt risiko( i hvert fall av det jeg har lest..)

[alvefrøken]

Det er sant at det ikke er noen sammenheng mellom samsoving og krybbedød.

 

De andre "farene med somsoving" unngår vi med at babyen ligger på en dobbel babydyne helt oppe ved hodene våre, med egen dyne (som er en liten babydyne) eller bare et pledd nå i varmen over seg. Så her blir ingen overopphetet. Ingen fare med klemskader heller, vi vet jo at hun er der. Jeg har adri falt ut av senga i voksen alder, fordi jeg ligger i ro, og fordi jeg vet hvor senga slutter, også mens jeg sover. På samme måte vet jeg at det ligger en baby ved siden av meg.

 

Jeg hadde heller ikke tilgitt meg selv om jeg hadde drept babyen min med samsoving, men jeg ser ingen risiko med det, sånn som vi gjør det.

 

Jeg ser bare fordelene med at det er lettere å amme henne, lettere å putte inn sutten om det trengs, og når hun våkner - ser hun at hun ikke er alene.

 

Men jeg skjønner også at folk synes det er godt å ha dobbeltsenga for seg selv. En får jo litt mindre plass selv

 

 

[Anonym bruker]

Fikk beskjed av jormor for bare litt siden at det er en hvis samenheng m de få som dør av krybbedød og samsoving.

Derfor har vi valgt det bort.

 

[Maika&Laika]

Hei!

 

Det var en som spurte om noen ting som det aldri ble svart på i den andre tråden. Interessante spm synes jeg!

 

Kan noen utrede samsoving/sexliv og samsoving/større søsken? (er alle i senga? Hvordan avvenner man evt den store?)

 

Hopp opp av skyttergravene, damer, og opplys meg som lurer!

[andemora]

Vi har ingen problemer med noen av delene.

 

Tror ikke det er noen ide å "avvenne" størresøsken med å komme over fordi det kommer et nytt barn, kan fort bli en kilde til sjalusi. Her blir det sånn at pappan emigrerer ut av senga hvis de blir for fullt av unger, hender at både to og tre havner i storsenga i løpet av natten

 

Har man lyst på hverandre er det ingen problem å fikse det, hvorfor akkurat der ungen ligger?

[andemora]

Med all respekt for jordmor: Det er helt nye publikasjoner som sier at det ikke er påvist sammenheng mellom samsoving og krybbedød.

 

 

[KaMa]

Det er ikke alle som kritiserer alle andre som ikke gjør som en selv, da. Vi praktiserer ikke samsoving, men jeg har da ikke noe imot de som gjør det. Ser ikke helt poenget med å legge seg opp i hva andre gjør...

Når det er sagt, jeg ville at gutten vår skulle klare å finne trygghet i seg selv, samtidig så sov han helt ypperlig i egen seng. Barn er forskjellig, og ikke alle har det store behovet for å være i fysisk kontakt med foreldrene hele tiden. Og siden ikke behovet har vært der fra begynnelsen syntes ikke vi det var noen vits i å konstruere et kunstig behov. Vi koser masse på dagtid i stedenfor.

Og regner med at alle som ikke gjør som oss syns det er i orden at vi gjør slik vi føler er riktig for oss.

[puttelutte]

Når noen får høre på barsel at samsoving er bra, mens andre får høre at det ikke er bra, er det vel ikke rart vi gjør forskjellig. Som tidligere sagt, vi ønsker jo det beste for barna. Selv ble jeg oppmuntra til å ha ham i senga av jordmødrene på sykehuset.

[Kakeåndsen]

Synes samsoving bare er kos jeg!! Dessverre begynner vesla å bli så aktiv og stor at hun omtrent sparker meg ut av senga, så nå holder vi på med å avvenne meg (ti hi...).

 

Alle gjør som du sier det de mener er best for barnet sitt!

 

Synes det også har vært litt mye "pes" mot oss som samsover. Kommer uansett til å gjøre det med nestemann også fra dag en hvis h*n blir som vesla.

[Milly72]

Ja! Før jeg fikk barn trodde jeg at samsoving var noe sentimentale mødre som ikke klarte å legge fra seg barna sine drev med. Det skulle ihvertfall ikke jeg gjøre. Men av de tingene jeg oppdaget da jeg fikk barn var at de faktisk kommer med sine behov og ønsker. Datteren min hadde en tøff fødsel og deretter kolikk, og hun fikk ikke sove noe annet sted enn i vår seng eller på fanget. Da måtte vi rett og slett innrette oss etter det en stund. Og ja, det fikk konsekvenser for mor og fars sexliv, men so what? Til gjengjeld fikk vi nærhet med henne og gleden av å våkne med en strålende blid unge i senga. Alt har sin tid og med babyer er det ingen faser som varer evig. Etter tre måneder syntes vesla at det var helt i orden å flytte inn i sin egen seng, så da gjorde hun det og det har -- som det meste -- sine fordeler og ulemper.