Kan en mann svare meg?

[Anonym bruker]

trenger å forstå samboeren min og vite om jeg ber om for mye. Jeg er for tiden 22 uker på vei og jeg er nedfor og sliter med å smile og føler han syntes jeg er en skikkelig demper på livet hans. Igår ble han virkelig sint og krevde at det måtte skje noe med min oppførsel ellers så ville det klikke for han (akkurat som han ikke allerede hadde klikket...). Jeg er blitt veldig usikker på megselv og han blir frustrert fordi jeg ikke er like entusiastisk som han når det gjelder å rive ned kjøkkenet og planlegge nytt - dagen før vi skal huse min far som er på besøk i landet. Han sier jeg er negativ til alt og han orker snart ikke mer fordi han føler det er hans skyld. Han blir sint når jeg gråter og syntes jeg er slitsom. Han ba meg til slutt brenne i helvete (noe han trakk tilbake senere på kvelden). Idag vil han ikke snakke mer om det og jeg er såret og lurer på hvordan det vil gå når barnet kommer. I tillegg er jeg redd for å starte en ny krangel og må vel bare bite det i meg igjen. Han takler jo ikke mer kritikk. Men alt som er blitt sagt gjør vondt og sliter veldig med å smile idag og late som at alt er greit.

Jeg har forklart ham flere ganger at min sårbarhet er pga hormoner og at det er vanlig når man er gravid. Jeg har bedt han om å prøve å være litt tålmodig og heller trøste istedet for å ta på vei og få meg til å føle meg svak. Er dette mye å be om? Jeg har prøvd å sette meg i hans situasjon og ser at det nok er tungt. Men er det mye å be om støtte istedetfor kjeft?

[Stormfront]

Kan jo prøve å svare deg jeg da :-)

 

Her i huset er hun i 33 uke og vi har vel ennå ikke kranglet (og kommer ikke til å gjøre det heller). Det er snakk om gjensidig respekt og forståelse for situasjonen. Greit nok kan jeg bli lei av humørsvigningene hennes eller at jeg måtte kaste middagen jeg stod å brukte 2 timer på fordi hun plutselig hadde lyst på kornblandin i stedet. Men har man satt seg inn i situasjonen forstår man jo hva denne vriene oppførselen kommer av og da er det enklere å akseptere det.

 

Tiden man går gravid inkludert fødselen er faktisk da det mest fantastiske som man kan gjennomgå som menneske og at man skal begynne å krangle seg gjennom disse månedene er synd. For har man kunnskap og forståelse vil ikke det skje.

 

Det er vitkig at du forstår hans frustrasjon og det er enda viktigere at han forstår deg og ditt svingende humør. For det BØR han virkelig gjøre.

Til slutt vil jeg si at verbale angrep som han gjorde overfor deg er utrolig lite voksent og minner om dårlig egenskaper til å løse porblemer.

 

At du skal slutte å si fra for å unngå konflikter kommer til å rive deg i stykker innenfra og det er ikke en god løsning.

 

(Har du forresten kjøpt en hakkespettbok for menn ? Du kan gjerne få låne den jeg har lest og gi den til ham).

 

Lykke til :-)

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for vetuge ord. Jeg trengte virkelig å få en manns synspunkt og få vite om det var jeg som igjen satt med for høye forventninger. Satte veldig pris på raskt svar.

Hva er hakkespettbok og takk for tilbudet om å låne meg din:) Jeg har oppfordret ham til å lese ting til far før men jeg tror ikke han prioriterer det... men prøve skal jeg!

 

[Stormfront]

Bare hyggelig å kunne svare!

 

Hakkespettbok for fedre er en slags bruksanvisning på å bli pappa med en humoristisk vinkling :-)

Boka jeg sikter til er Verdens Beste Pappa skrevet av Per Asbjørn Risnes. Han kaller den en hakkespettbok for førstegangsfedre :-)

 

Den er knallbra og utrolig morsom. Og om ikke mannen din prioriterer dette med deg og barn lurer jeg veldig på hva i all verden livet kan by på som er viktigere enn det!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk! Skal prøve å bestille eller få kjøpt boka imorgen. Han prioriterer vel oss, men er blitt fryktelig opptatt av en ny hobby i kjelleren og å rive ned kjøkken og kanskje hvis han orker sette sammen et nytt - kommer alt an på hvor mye tid hobbyen tar:) Jeg skjønner at det er en litt annen prosess å forberede seg til å bli pappa enn å gå gravid og forberede seg på å bli mamma, men noen ganger frykter jeg at han ikke forbereder seg og kommer til å få en sjokk-reaksjon i form av mange unnvikende hobby-aktiviteter når jenta vår har landet i desember. Grøss! Det er vel bare å krysse fingrene.

 

 

[Mellus]

Siden du fikk svar av en mann, lurer jeg meg inn.. Bare et tips.. La han lese om hormoner i gravidbøkene.. Kanskje han vil forstå mer da, siden han ikke vil høre på deg...

Lykke til!!!

[Pufsepufsa]

Nå er ikke jeg mann da, men vi slet med det samme i første svangerskap - han ville overhodet ikke tro på at alt kunne komme av bare hormoner, jeg var frykltelig sårbar og sliten og han bare kjørte sitt eget løp - til trøst så har han forstått i ettertid, da jeg ble normal igjen, at det nok bare var hormoner.... Og når jenta vår kom den gangen så var det så overveldende for ham også, og jeg tror det er mye lettere for dem å forstå at vi er slitne når de ser babyen - da stiller de ofte mere opp. Til oppmuntring er jeg nå snart fullgått med fjerdemann, og de senere svangerskapene har gått betraktelig bedre - han er klar over hormonene, og jeg har mere vett på å ikke bli fullt så sliten.....

[sid74]

men jeg er mann da og skjønner ikke hvorfor dere damer svarer for oss her og blandere dere inn på pappa siden, men det er en annen debat :-)

 

Vi er ferdig med graviditeten og har fått ei nydlig jente, men kan svare deg for det da jeg er mann :-)) Jeg syntes han er skikkelig på bærtur, han skal ta vare på deg og heller svelge kamelene dersom du kjefter på han, for det er den veien det skal gå. Det er vi mannfolka som skal få kjeft selv om vi ikke skjønner hvorfor. dere bærer et barn frem masse hormoner utrolig, mye dere skal igjenom for å ikke snakke om fødselen. FY F...... jeg legger meg helt flat for dere kvinner!!

 

Nei han høres ut som en bortskjemt dritt unge! Vi skal ta vare på dere varte dere opp kjøpe blomster. vekke dere til frokost med avisa. Dette skal forstsettes med etter fødsel. Jeg meg selv overrasker min kjære med frokost på balkongen etter at jeg har vasket huset og melket barnet en runde så hun kan sove i hvertfall 4 timer i strekk. Jeg føler meg som en mann når jeg gjør slike ting, din mann føler seg sikkert som en sånn Bad Ass som tror han er kul! Sorry at jeg sier det men han er ikke voksen nok til å få barn for det blir enda værre når den nye sjefen kommer :-))

[vinterpappa]

hehe..

 

Du legger lista høyt her sid74! :-)

 

Skal gjøre hva jeg kan for å følge deg, men det er nok litt urealistisk å tro at alle menn vil gjøre dette på samme måte som deg. For noen er det langt vanskeligere å forstå og innrette seg etter den nye situasjonen. Samtidig skal man selvsagt forvente et minimum av forståelse og innlevelse.

 

Jeg synes i likhet med de fleste her at HI har en mann som burde gjøre mer for å hjelpe henne altså. Ville bare påpeke at din måte kanskje ikke fungerer for alle. Mannen skal VILLE gjøre ting også, ikke bare utføre det som "plikt".

[Maddemor]

du har fått mange fornuftige svar, og selv om jeg er jente må jeg bare hive inn et lite tips.

 

kjærstn min forsto heller fint lite av alt som skjer med meg, plutselige begynner jeg å grine og jeg vet ikke en gang selv hvorfor, har jo ikke noe grunn til det!

 

men når vi var på første kontroll hos legen fikk vi med oss ei bok som heter "svangerskaps boken" med en del til far og del til mor. han gikk å gjorde sitt på toalettet (kremt) og tok med seg boken, når han var ferdig hadde han lest gjennom sin del og kom ut med det største smilet om munnen, ga meg en klem og sa "jeg forstår".

 

etter det har faktisk HAN mer forståelse for alt som skjer med meg enn det jeg har, jeg hater tanken på å ikke ha kontroll på følelsene mine og skjønner ikke at det kan skyldes på at det er fordi jeg er gravid, jeg får dårlig samvittighet overfor han men han bare smiler, holder rundt meg og forstår faktisk nå hvorfor jeg er som jeg er.

 

gi han ei bok når han går på do, han har jo ikke noe bedre å gjøre der inne uansett.. ;P hehehe

 

lykke til!

[Anonym bruker]

jeg sniker også inn et svar her, selv om jeg ikke er mann, men har nå vært "på tjukka" i 20 uker:-D

 

Det som har funket for oss, er det faktisk å ha disse gravidbøkene liggende på do! - Fleiper ikke, samboer er så flink, han har satt seg inn i dette med hormononer, fødsel og har nå masse kunnskap han ikke hadde før (Han imponerte jordmor godt med sine "ervervede" kunnskaper)....

 

Det ER faktisk vanskelig å være gravid når hormonene raser, men jeg tror også så lenge den gravide selv klarer å "le" litt av seg selv når det står på, har man kommet langt som par. Iallefall når det gjelder å ikke ta alt så seriøst.

 

- Det neste jeg nå skal gjøre, er faktisk å legge RØYKEKUTTBOKA på do, tro det eller ei!!! :-D

 

Lykke til videre!!!

[Anonym bruker]

Heter ikke denn debatten far OG mor svarer debatten da? Er vel ikke bare forbeholdt oss menn? Er jo en egen side for oss da. Når henger du deg for mye opp i dette Side...

Snart pappa.