Min beste venninne døde på 4-årsdagen til veslejenta mi

[Sebastienne]

Og jeg fikk telefonen midt under selskapet. Hun bodde i utlandet der vi bodde før og var fadder til sønnen min. Pakken til jenta fra henne hadde vi hentet på postkontoret tidligere på dagen, men jeg rakk aldri å takke henne for den.

 

Jeg har aldri mistet noen som står meg nær før. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er så vanskelig og så dyrt å reise over til begravelsen, og jeg har en spesiell jobb der det ikke bare er å utebli heller. Er det noen som kan dele erfaringene sine med meg? Jeg vet at det er bare jeg som kan vite hva jeg skal gjøre, men akkurat nå er alt bare kaos for meg. Jeg kan liksom ikke godta at hun bare døde helt plutselig, men kroppen min kjenner det - den forstår at hun er borte, selv om hodet mitt kjemper imot.

 

Alle ord mottas med takknemlighet

[snartgift.no]

Stakkars deg.. Det var fælt å høre. Hvis jeg var deg ville jeg reist i begravelse så lenge jeg hadde mulighet til det. Så får du tatt ordentlig farvel, noe jeg tror er viktig når vi mister noen så nær og kjær.

 

Lykke til...

[stavangermamma3]

Ord blir liksom så utilstrekkelig. Men føler med deg. Ta en titt på innlegget mitt på hovedsiden: Det var for sent...nesten!

Hadde noe av det samme dilemmaet.

 

Lykke til, tenker på deg.