Hjelp! 1 1/2-åring men skikkelig frustrasjonsanfall...

[toppssy]

Har en super gutt på 1 1/2 år som er veldig blid og trygg. Veldig sjeldent at han er sutrete, og gråter skjeldent. Han har alltid vært tidlig motorisk, og språket er vel "normalt" til hans alder tror jeg. Han er viljesterk da...

 

Noen ganger (sjekdent, men det har skjedd 3-4 ganger), senest i dag fikk han et slags anfall.

I dag hylte han for at han ikke ville kjøre bil, da vi kom hjem og skulle ta av selene hylte han mere, og ville ha selene PÅ! Virka som han var frustrert for at vi IKKE skulle kjøre bil,selv om han egentlig ikke liker det. Mamma og pappa skulle inn også! Alt jeg gjorde var feil! Sitte i bilen, gå ut av bilen,ta av klær, ta på klær, gå inn døra,lukke døra,åpne døra...osv. Han hikstgråt, sprella,slo på bildøra, og var umulig å holde.

Prøvde å prate rolig til han, men nytta ikke for jeg fikk ikke øyekontakt og stemmen min høtres ikke. Dette kan pågå i en halvtimes tid.

Og lignende har skjedd før. Han er helt vill etter bilen da (bortsett fra å sitte i setet sitt) Kanskje var han sinna for at han ikke fikk sitte foran? Et eller annet var det iallefall, men uavhengig av det, hvordan takle en slik situasjon?

Kan ikke ignorere heller, for han har det tydelig fælt i frustrasjonen. Holde han fast? Slipper jeg han ned legger han seg på bakken eller går rundt seg selv...Ta han vekk fra situasjonen(i dette tilfelle bilen)?

Fælt å se han slik da... Noen som opplever lignende situasjoner?

[Gjest]

hei.

 

jeg kjenner meg veldig igjen vedr. disse raserianfallene. Har en gutt på 20 mnd som også blir slik av og til. Stort sett bare bagateller som utløser anfallet.( noe han ikke får lov til f.eks.) Han vil da opp på armen og ned fra armen hele tiden og ingenting kan gjøre han blid. Det jeg har gjort er å sette meg ned på gulvet og la han komme bort hvis han vil og trekke seg unna hvis han vil. blir som regel til at han klatrer litt på meg og går litt fram og tilbake mens han gråter hysterisk. samtidig prøver jeg å snakke rorlig og si at mamma og han kan leke bare han roer seg ned først.. tar ofte tid men etter en halv times tid er han blid som en sol. Helsesøster sa dette var en bra måte å takle det på. for da får dem kos hvis dem vil og trygghet siden man er i nærheten.

 

vær bestemt og ikke gi deg, så skal det visst bli bedre etter hvert. Det er viktig at dem vet hvem som er sjefen.

 

Det er iallefall helt normalt i den alderen så det er bare å holde ut:-)