Partner med nært forhold til eks.

[Anonym bruker]

Min eks er på vei inn i et forhold, med ei som har eget barn på heltid. Min eks har vårt barn på halvtid, og han og jeg har et veldig godt og nært samarbeid, noe som bl.a. innebærer at vi har så godt som daglig kontakt, enten SMS eller tlf, og vi er som regel sammen alle 3 en gang i uka.

 

Dere som har partnere som har godt samarbeid og nær kontakt med eksen, hvordan opplever dere det? Det må også føyes til at det har vært slutt mellom oss i flere år, og jeg er også i et nytt forhold. Min kjæreste har ingen problemer med vår situasjon.

 

Jeg bekymrer meg selvsagt for at samarbeidet skal ta "skader", nå som han ser ut til å være på vei inn i noe seriøst..

[2beibei. nr 3 Juni2007:)]

Hei:)

Godt for dere at dere har ett flott sammarbeid, det har min mann med sin eks, MEN det var mer kontakt mellom de før jeg kom inn i bildet,..

Da vi begynte ilag, var han der vær dag, spiste middag med de, kom innom rundt leggetid for og lese, satt barnevakt hos henne og gjerne overnattet på barnets rom, men det er det slutt med...

Syns ikke det var jeg som kom å ødela men jeg måtte sette grenser, skulle han ha et forhold til meg og mitt barn, kunne han ikke være der i flere timer hver dag når han hadde normalt sammvær, dvs en dag i uken og annen hver helg....

 

Så nå har vi flyttet i samme gaten som de isteden, har henne 14 dager hver, og alle, dvs jeg og biomor, pappaen og mors kjæreste er tilstede på felles ting som bursdager, avsluttninger ol...

 

Men dette syns jeg pappas nye kjæreste skal få være med på å avgjøre, slik tror jeg det blir mindre skummelt, å sjalusien blir ikke så stor..

For jeg ble sjalu når han ringte og sa han ikke kunne komme hjem, for han ville overnatte hos eksen....

Å de snakket i telefon i hytt og pine og meldinger hele døgnet...

 

Men der kan jo du hjelpe til, ta inisjativ til og møte den nye eksen, vis at du er lykkelig med din nye mann, og innvolver henne, det er jo nemmlig slik at hun vill få en rolle i ditt barns liv, og jo bedre dere kommer overens, jo bedre for barnet:))))

 

Lykke til da:)

[Anonym bruker]

get over it...

[Anonym bruker]

Get over hva?

 

Hovedinnlegger.

[Anonym bruker]

HeHe, nå må det sies at vi overnatter ikke hos hverandre. Tidligere hadde vi en fast dag i uka vi var sammen, nå prøver vi å få til en dag når det passer, helst 1 dag i uka.

 

Vi har også annen hver uke, noe som krever en del kommunikasjon. Og jenta vår får lov til å ringe den andre forelderen når hun vil. Telefonkontakten vi har, dreier seg nesten utelukkende om henne.

 

Jeg (og min nye partner), mener at jeg og min eks har et sunt samarbeid, d.v.s. ikke for mye, men nok til at det er til beste for barnet.

 

Jeg kjenner den nye partneren hans fra "gamle" dager, vi hilser når vi møtes, men snakker ikke utover det. Samtalen rundt barnet må være mellom meg og min eks, da vi er foreldre. Min nye partner, og hans nye partner skal selvsagt bli hørt. Men selve samtalen er naturlig at er mellom meg og min eks. Min eks vil ikke møte min nye partner, der er det nok litt sjalusi ute og går.

 

Jeg kommer nok ikke til å satse på et vennskap mellom eksens nye partner og meg, men jeg håper vi skal kunne snakke greit sammen. Og at vi unngår unødvendige feider.

 

Takk for ditt innspill! I en sånn situasjon når man vel lengst med fleksibilitet og vilje til å kompromisse fra alle parter... Selv om det ikke alltid nødvendigvis er gøy.

[Anonym bruker]

som stemor så hadde jeg aldri akseptert at min mann hadde daglig kontakt med sin eks.. synes det høres litt mye og unødvendig ut.

 

.. men det er nå meg, -og heldigvis så har vi det ikke sånn.. her er det kun kontakt ved hentlig/levering hver 14. dag.

[Maud]

Den nye kjæresten bør kanskje oppleve helt fra begynnelsen av at hva hun synes er interessant? Da får hun kanskje mindre behov for å styre det. Dere må vel allikevel regne med at samarbeidsformen kan endres noe. Nå har han en til å ta hensyn til og det er nok en part som skal tilpasses et system. Dessverre ser det vel ut til at damer har større tendens til å være sjalu på kontakt med eksen, men det er kanskje fordi det er mest damer som skriver her inne at jeg tror det?

 

Hvis jeg skal være helt ærlig, tror jeg at jeg ville synes to forskjellige ting i teorien. Jeg ville synes i teorien at det er bra at han opprettholdt en god kontakt med eksen. Dette er bra for barna osv. I praksis ville jeg kunne kjenne stikk av sjalusi og usikkerhet når de snakket med hverandre og var sammen. Hvordan det utviklet seg videre, ville avhenge av hvordan den nye kjæresten møtte min usikkerhet.

[Anonym bruker]

Vi har henne annen hver uke, noe som krever hyppiere kontakt enn ved henting/levering, fordi begge har like stor del av hverdagen hennes.

 

Vi diskuterer oppdragelse (f.eks. hvis hun er trassig, vi sliter med leggerutiner e.l.), vi oppdaterer hverandre hvis hun har opplevd noe spesielt hyggelig, trist eller spennende, og er enige om at ingen kommer noen gang til å elske henne som vi gjør, derfor føles det riktig å snakke sammen når vi bobler over av mamma/pappastolthet pga ting hun har sagt, gjort e.l.

 

Min nye partner synes som sagt det er helt uproblematisk.

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Vi er begge forberedt på at situasjonen vil endres noe. Just for the record, før noen av oss møtte noen, dro vi på ferier sammen, sov på hotellrom o.l. Ingenting skjedde, men det kan vi naturligvis ikke gjøre nå lenger.

 

Men at vi drar på sirkus sammen, eller kino eller går på lekeplassen sammen, vi tre, det synes jeg er helt riktig. Men vi jenter er som vi er, jeg er litt småsjalu på henne, og hun er helt sikkert litt småsjalu på meg. Nettopp fordi dette er så nytt. Jeg håper vi finner plassene i forhold til hverandre snart, så blir nok alt naturlig og greit.

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

helt ærlig, så synes jeg det blir helt feil. at "dere tre" skal på kino, cirkus etc...OK så lenge fars sitt nye forhold er såpass ferskt.. men tror vel det beste er å inkludere partnere også, på sikt..

[Anonym bruker]

Ja, det er det sikkert mange som mener. Heldigvis mener hverken jeg eller min eks det. Vi gjør det av hensyn til vårt barn, som sprudler når hun får være sammen med både mamma og pappa samtidig.

 

Men selvsagt kan også pappaen og ny partner gjøre liknende ting med barnet vårt, på lik linje som jeg og ny partner kan gjøre det.

[Anonym bruker]

Så godt som daglig kontakt pr. SMS eller telefon høres ikke særlig bra ut... Hvorfor i all verden har dere ikke prøvd å frigjøre dere litt mer fra hverandre? Jeg har veldig vanskelig for å se at denne voldsomt tette kontakten handler om barnets beste (men det er jo motivet vi alle oppgir når vi synes det er tøft å gi slipp på retten til å kontrollere eksen), men deres behov for å ikke gi slipp på hverandre. Å være sammen med eksen og barnet en gang i uken høres også bare ut som om dere seigpiner bruddet for barnet (selv om det sikkert er fint for dere å kjenne på at "alt" ikke er tapt/endret) - alle skilsmissebarn håper på at mor og far finner sammen igjen, og desto mer næring man gir til slike fantasier, desto vanskeligere er det å gi slipp på dem.

 

Vi har også 50/50, men for at det skal ha noen mulighet til å kunne fungere som eneansvar halvparten av tiden (og ikke samarbeidsansvar hele tiden) må vi jo stole på at den andre fikser ting etter beste evne på egenhånd, og ikke kritiserer oss når vi har gjort noe etter egen vurdering, og ikke hele tiden blande oss/rådføre oss med hverandre.

 

Med så tett forhold til eksen er det mulig å innlede et "elskerforhold" - et forhold der man bare er kjærester, og ikke er så opptatt av å utvikle forholdet til å fremstå som et par sosialt, få et hjem og evt familie sammen. Men ikke noe mer enn det. Flere menn enn kvinner er interessert i et slik forhold.

 

Men om forholdet utvikler seg (iblant gjør det det), ønsker man kanskje etterhvert å (om ikke få hjem og familie sammen) - så ihvertfall å bli hverandres nærmeste (fortrolige, pårørende, hjertevenn osv.). Men det blir jo ikke mulig om kjæresten har daglig kontakt med eksen.

 

Om du skal gi rom for at eksen din skal kunne utvikle et seriøst forhold til en kvinne, må du gjøre noe drastisk. Hva med henne i disse daglige rådslagningene deres? Skal hun også være med på dem eller har ikke hun noe hun skal ha sagt i oppdragelsen av stedatteren sin (om forholdet utvikler seg)? Skal hun også være med på de ukentlige treffene deres, eller er de kun forbeholdt den "egentlige" kjernefamilien?

[Anonym bruker]

Skal dette være bra for barnet? Skulle være på tide å gå videre hver for seg, skulle en tro! Selvsagt stråler barnet når hun er sammen med mamma og pappa samtidig, så står hun forvirra tilbake og skjønner ikke noenting når dere går hver for seg. Bygger håpet opp, for så å knuse det. Stakkars jentunge.

Kunne gått med på dette om det var noe å vinne for barnet, men det er det jo ikke, så da skjønner jeg ikke helt poenget, bortsett fra deres voksnes ikke fullt så edle hensikter, der koser dere sikkert også, det er nok derfor dere fortsetter med det. Tipper det var utroskap, eller annet plutselig svik som var grunnen til bruddet mellom dere.

[Anonym bruker]

Vi har på ingen måte et samarbeidsforhold om alt hele tiden. Vi løser ting på egne måter, men prøver å være enige om hva som er akseptabelt og ikke. Noen ting har vi forskjellige meninger om, men da er forklaringen at sånn er det hos mamma, selv om det ikke er sånn hos pappa. Vi rådfører oss svært sjelden hos hverandre, men oppdaterer hverandre dersom det har hendt viktige ting i livet til barnet.

 

Den kontakten vi har, er på ingen måte timelange samtaler om alt mulig, men konkrete SMS`er når det er behov, eller korte samtaler hvis behov for det. Og telefonsamtalene kommer som ofte som en følge av at jeg vil snakke med barnet, eksen vil snakke med barnet eller barnet ber om å få snakke med den andre forelderen.

 

Jeg er i et seriøst forhold nå, og han er altså på vei inn i et. Så ditt argument mot den tette kontakten i forhold til våre forhold, gjelder ikke i våre tilfeller.

 

Hva med henne? Hun og min eks vil selvfølgelig legge opp sine egne retningslinjer og regler dersom de etter hvert flytter sammen. Hun har også et barn fra før å ta hensyn til, så der blir det jo en ny situasjon for alle fire, med flere hensyn å ta. Hvordan dette løses vil bli opp til de. Ting som kun angår vårt barn, er avgjørelser som vil bli tatt av meg og eksen. Med det tenker jeg på mer sosiale avgjørelser, som vil angå oss begge: Hvilke fritidsaktiviteter, og ting barnet vil være med som koster (alle regninger som gjelder barnet, deles i 2)

 

Vårt barn husker ikke at jeg og eks har vært sammen, da vi gikk fra hverandre tidlig. Barnet har aldri nevnt noe ønske om at jeg og eks skal være sammen.

 

Vi har snakket med 2 familierådgivere, som bekrefter at løsningen vår er svært god for barnet, og de oppfordrer oss til å opprettholde løsningen, så lenge vi får det til.

 

Jeg la inn denne tråden, ikke for å provosere, eller for å spørre om løsningen vår er god, da dette er noe jeg har fått bekreftet. Men for å få råd på hvordan vi i fremtiden skal løse ting på best mulig måte, for å opprettholde det gode samarbeidet.

[Anonym bruker]

Ingen av oss har et ønske om å tviholde på noe. Vi har funnet ro og ny lykke i nye forhold. Det ble slutt for flere år siden, etter mange års hard jobbing for å redde oss. Tilslutt så vi ingen annen utvei enn å skilles fra hverandre. Heldigvis beholdt vi det gode vennskapet! :-) Men tro meg, det har også krevd hard jobbing i etterkant, men ønsket om å være venner har vært der hele tiden, pga vårt felles barn.

 

Barnet husker ikke at vi noen gang var sammen, da bruddet skjedde tidlig. Rådgivere har bekreftet at dette er en svært god løsning for barnet.

[Anonym bruker]

Her synes jeg du har fått mange litt halvsure svar på en ordning som fungerer fint for dere. Jeg kan ikke se noe galt i at dere tre drar på kino sammen. Dersom deres nye partnere ikke orker å la dette skje så er vel ikke forholdet så trygt og godt da.

 

Ikke la dere styre av mennesker som sier at dere er unormale - dere er isåfall unormale på en positiv måte for barnet deres. Ser at noen mener at dere må løsrive dere fra hverandre, men jeg må spørre hvorfor ? Dere oppfører dere som dere er venner - ja, fysj - det må det bli slutt på. Som du selv sier har ikke barnet ytret ønske om at dere skal bli sammen siden hun er vant til den løsningen dere har og dere har ikke vært sammen etter at hun ble født. Så hva er da problemet ? Dette er en kjempefin løsning og dere bør forsøke å videreføre den så lenge det går.

 

Den nye samboeren bør eksen ta seg av. Du bør sette deg ned, ansikt til ansikt, og snakke med ham om hva slags løsning hver av dere ønsker. Vær forberedt på at den nye dama ikke ønsker dette tette samarbeidet, men la eksen din snakke med henne. Kanskje må dere treffes litt sjeldnere. Han får tross alt nye forpliktelser og det ville ikke være riktig av ham å fullstendig ignorere den nye dama si. Men ikke la hele systemet deres falle i grus - det er ikke riktig overfor barnet. Ikke bare får hun en ny og viktig person inn i livet sitt, men hele samværsordningen blir mye dårligere....

 

Lykke til !

[Anonym bruker]

Og rådene er vel også ganske entydige på at dere må frigjøre dere litt mer fra hverandre om dere skal klare å utvikle forhold hver for dere og samtidig opprettholde det gode samarbeidet?

 

Særlig dette med at dere til nå har oppfattet at dere har fri tilgang på hverandres privatliv ved å kunne ta kontakt i tide og utide er nok en ting det kan være lurt å endre på før det begynner å lage mer irritasjon enn det allerede gjør. Nye partnere er ofte forsiktig med å si fra om slik, men det er veldig vanskelig å føle at man kan være i fred om eksen tar kontakt nesten DAGLIG (hallooo!!??).

 

Jeg skjønner forøvrig ikke helt dette du sier om at den daglige kontakten kommer av at den som ikke har barnet vil snakke med barnet og at rådgivere skal ha sagt at dette er en god løsning for alle?? Min erfaring (både egen, andre i samme situasjon, litteratur om dette + profesjonelle rådgivere) er helt motsatt: At det er fint om barnet kan ringe/ta kontakt med den foreldren som ikke er der så ofte det vil om det er noe barnet vil fortelle eller om barnet savner den andre foreldren, MEN at foreldren som ikke har samvær IKKE skal forstyrre samværet med den andre foreldren ved å ta kontakt. Om barnet ikke savner deg, om barnet kanskje til og med har det så hyggelig at det glemmer deg, er det bare fint (selv om det kan være litt sårt for oss voksne å gi slipp). Når foreldren som ikke har samvær tar kontakt uten at barnet har bedt om det, virker det som regel bare som en sår påminnelse for barnet om at det er noen man kan savne, det forstyrrer og river barnet ut av lek/samvær med de det er sammen med, og i nye parforhold der man er sammen med barna er det den største kilden til irritasjon og trøbbel - fordi det virker invaderende, forstyrrende og kontrollerende.

 

Jeg skjønner at du ikke startet tråden for å provosere, men når du presenterte en situasjon som får alarmlampene til å lyse rødt hos mange av oss, er vel også det konstruktiv tilbakemelding å ta med seg?

[ana baroma]

Jeg ville ha spurt de nye partnerne om hva som er greit og ikke greit. Og tatt hensyn til det. Ser ikke noe galt i at dere gå på kino alle fem også:-) og ikke bare dere tre. her har mannen min og exen daglig kontakt omtrent, og det hefter ikke meg noe særlig. Men det varierer også fra person til person. Snakk åpent ut om ting, det er det aller beste! Og møt nydama med respekt og åpenhet!

 

Lykke til:-))

[Anonym bruker]

Så koselig for barnet ditt at den nye partneren til eksen din har et barn!! Men det krever ganske mye mer rom rundt seg å få en ny stefamilie til å fungere optimalt for alle enn bare en ny partner... så mye må nok endres i forhold til den veldig hyppige fra sak-til-sak kontakten dere har i dag.

 

Sett dere ned sammen, lag en skriftlig samværsavtale (nå mens dere ennå samarbeider og samtaler så bra) om ikke bare samværsfordeling, men om hva slags ting som hver av dere kan avgjøre hver for dere når dere har samvær, hva dere skal avgjøre sammen, og hvor mye fellessamær dere skal forplikte dere til (barnets bursdag, julaften?, !7 mai? foreldrearrangementer på skole / bhg. evt. kaffe m overleveringssamtale ved hvert bytte e.l.). Bestem heller for lite enn for mye slik at man heller kan føle seg fri til å invitere enn presset.. La mest mulig av fritiden være fri til å tilbringe sammen med hvem man vil (ny partner og barn eller andre).

 

Da kan dere slippe å detaljkoordinere oppdragelse og avgjørelser hele tiden, og får mulighet til å frigjøre dere litt mer fra hverandre før det blir problemer av det.

 

Det er fint å være venner med eksen.. men det er veldig problematisk å tro at man kan fortsette å være "bestevenn" med eksen og samtidig tro man er fri til å utvikle et seriøst forhold hver for seg. Kanskje det ikke virker sånn akkurat nå, men det er mye vanskeligere og vondere å løsrive seg når det har begynt å bli for klamt enn å vikle seg ut litt gradvis av båndene nå mens tonen ennå er god!

 

Lykke til! (mye tyder på at dere har den vanskeligste delen av samlivsbruddet foran dere)

[Anonym bruker]

TIL HI!

 

er det du som har skrevet innlegget "eks med ny partner" i aleneforeldredabatten? ..synes kanskje det virker sånn...

[Anonym bruker]

Nei, det er det ikke.

 

HI

[Anonym bruker]

 

Nå som det er flere involvert, vil flere naturligvis måtte bli hørt. Jeg ser at jeg kanskje har vært utydelig på det tidligere her. Alle har rett til å bli hørt, og løsningen må være akseptabel, helst god, for alle involverte parter.

 

Det viktige er jo å ufarliggjøre overfor nye partnere dette med vår hyppige kontakt. Så ikke våre hensikter med kontakten blir misforstått (slik jeg ser flere gjør her).

 

 

Takk for en hyggelig tilbakemelding TanteBassa. Jeg har lest mange av innleggene dine, liker måten du tenker på! :-)

[Anonym bruker]

Den skriftlige avtalen ble skrevet ved bruddet, og har vært endret en gang siden da. Så alle detaljer som høytider o.l. er skriftlig på plass.

 

Vi er på ingen måter bestevenner lenger, kontakten vi har per i dag, gjelder barnet vårt.

 

Og det er uten tvil kjempekoselig at ny partner har barn! :-)

 

Takk for et konstruktivt innlegg

 

HI

[Anonym bruker]

Konstruktiv tilbakemelding er supert. Tusen takk for det! :-)

 

Jeg ser at dette med telefonkontakten er det som får mange til å reagere, og jeg skjønner at jeg har uttrykt meg uklart. Jeg sa "daglig kontakt" for å illustrere den tette kontakten. I realiteten har vi vel kontakt normalt 3-4 dager i uka. Fortsatt ganske mye, men dette fungerer bra, og er avklart med våre nye partnere: De synes det er helt ok, noe som jeg håper skyldes vår åpenhet rundt det. Vi ringer aldri kun for å hyggesnakke, men har alltid en grunn og er korte og presise.

 

Takk for innspill!

 

 

HI

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for mange og konstruktive tilbakemeldinger. De har gitt meg litt å tenke på, i forhold til hvordan vi skal takle denne "nye" situasjonen på best mulig måte.

 

Jeg legger nå tråden død, men vil si at jeg setter stor pris på innleggene deres, til og med de kritiske.. ;-) Vi gjør vel alle det vi mener er det beste for barna våre, og det er alltid sunt med andre vinklinger enn det man mener selv er fasit.

 

:-)

 

Hovedinnlegger