Anonym bruker Skrevet 1. august 2006 #1 Skrevet 1. august 2006 Hvordan taklet dere når deres eks fikk ny partner? Som viste seg å være seriøst? Jeg har hatt et utmerket og nært samarbeid med min eks, men han er nå på vei inn i et forhold, og jeg føler meg usikker og barnslig sjalu. Helt uforventet at jeg skal føle det sånn. Hvordan skal jeg takle det på best mulig måte? Jeg ønsker selvsagt å opprettholde det gode samarbeidet med eksen min, samtidig som jeg skjønner at jeg også må forberede meg på å forholde meg til den nye partneren hans. Som jeg kanskje tror er kommet for å bli..
Anonym bruker Skrevet 1. august 2006 #2 Skrevet 1. august 2006 Hei. Eg veit akkurat korleis du har det. Grunnen til sjalusi og den litt rare ekkle følelsen i magen kan vera fleire. Eg veit ikkje korr mine sånne følelsa kom fra, dei berre dukka opp. Enda det hadde vert slutt lenge. Men det har vel kansje noko med at det var den siste spikeren i kista. Ein skikkelig oppryddning i systemet. No er det heilt over. Enda det hadde vore det lenge og eg aldrig ville ha han tilbake, kom den følelsen. Merkelig. Siden vi klarte å fortsatt ha eit godt forhold og eg fekk ganske så god kontakt med den nye dama gikk det ganske fort over. Passer på å involvere henne i det meste, sånn utenom heilt klara mamma å pappa spørsmål. Men ho blir hørt der og men vi som foreldre tar siste avgjørelse. Håper det ordner seg for dere sånn at barna/barnet får ein best mulig opplevelse og kverdag ut av dette. Detta klara du jenta!!! Stå på.
ana baroma Skrevet 1. august 2006 #3 Skrevet 1. august 2006 Jeg kan fortelle hvordan det er fra den andre siden, for jeg er den nye dama! Hos oss var mamman positiv til å treffe meg, og vi har snakket masse sammen. Vi har vel så godt som bltt gode venninner. Selv om jeg ikke diskuterer forholdet mellom meg og mannen min med henne. Vi har vært på hyttetur sammen (skal si det ble oppstandelse da gubben kom med TO damer), og vi omgås på bursdager osv. Hun var riktignok HELT ferdig med mannen min da, så det var greit sånn. Det er opp til deg om du vil gjøre ditt for å få et godt forhold til henne, og for ungenes skyld kan jo det være like greit. I bygda har vi fått masse skryt for hvordan vi håndterer ting, og vi er tre voksne (kanskje fire snart) som er gode venner og vel forlikte. Jr synes det er greit, og styrer ting veldig greit ser det ut til. Det er vel også greit å vite hvilken dame ungen skal ha masse kontakt med, og som skal ta seg av den/de når de er hos pappan? Møt henne med åpenhet og smil... Og et lite tips til slutt: Ikke legg deg oppi om det er andre rutiner som vektlegges hos dem, om det ikke er noe som går veldig ut over ungen. De styrer sitt samvær, du ditt:-)) Masse lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 1. august 2006 #4 Skrevet 1. august 2006 Det høres jo ut som en drømmesituasjon, dere har der. :-) Heldige, er dere! Jeg tror vel ikke vi kommer til å bli venninner. Men selvsagt uten tvil det beste om vi går godt overens med hverandre. I will try my best. Takk! Hovedinnlegger.
Anonym bruker Skrevet 1. august 2006 #5 Skrevet 1. august 2006 Tror vel grunnene er de samme som dine. Det her med siste spikeren i kista.. Og så klart at hun vil se datteren min like mye som meg, etter hvert. Og jeg ønsker så inderlig å ha henne mer... Jeg skal klare det, og jeg skal surve her, i stedet for å la det gå ut over eks og ny partner.. ;-) Takk for gode råd! Hovedinnlegger.
Anonym bruker Skrevet 2. august 2006 #6 Skrevet 2. august 2006 Da har jeg en helt annen historie å fortelle: jeg var helt ferdig med eksen fra dagen han flyttet ut,og vi holdt en god kontakt etter bruddet og han var ofte innom her fordi barna var så små. Da han møtte en ny etter et halvt år ca var det også halt greit for meg.....helt til han tok med barna dit etter bare to uker! DA skal jeg love deg a det ble bråk!!! Det veltet ut følelser av meg,og jeg kjente ikke meg selv igjen. Jeg klarte dessverre IKKE å holde det inne,og sendte noen stygge meldinger,og sa endel stygge ting om henne osv. Det pågikk over et par mnd før det roet seg,og var en skikkelig tøff prosess! Det ble nok forsterket av at han kuttet meg ut rått og brutalt i forhold til kommunikasjon og åpenhet ang. barna,så jeg opplevde at det foreldreskapet vi fortsatt hadde felles etter bruddet,også forsvant. Så ble jeg stående helt alene. Først nå,etter trekvart år,har jeg slått meg til ro med situasjonen,og jeg vet hun er en ordentlig og snill dame,og barna er alltid glade og fornøyde når de kommer derfra. Jeg er kanskje et ekstremt eksempel (?),men vil bare si at jeg forstår reaksjonen og følelsene dine godt! Hvis det er en ok dame eksen din har funnet,er du heldig med det ihvertfall!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå