Han er så deppa...

[Anonym bruker]

Sambo er blitt så deprimert etter at vi fikk barn.

Han har et enormt press på jobb, og etter at vi fikk barn var det akkurat som om koppen ble full.

Han er møkklei jobben sin, men tjener godt og kvier seg derfor for å bytte. Det er jo en jobb å finne ny jobb også!

 

Han virker rett og slett ulykkelig og sliten

Ser bare problemer med alt liksom, aldri løsninger.

 

Han elsker jenta vår, og smiler og koser masse med henne. Men jeg får nesten ikke et eneste ekte smil fra han.

Men han gjør nesten ingenting hjemme altså, jeg tar meg av nesten alt husarbeid og sånn (han lager endel middag da). Så han får jo slappet av også...

 

Vi har alltid vært veldig kosete med hverandre, men nå er det ingen som orker noe lenger. Han klager litt over lite sex da, men hans negativitet påvirker jo meg også. Får ikke akkurat lyst til å kaste meg over han...

 

Så nå er jeg helt oppgitt. Jeg blir jo mer og mer deppa jeg også... Det er sånn at når jeg er sammen med andre/alene er jeg godt humør og ser lyst på livet. Men etter å ha vært litt sammen med han er jeg deppa igjen.

Jeg klarer ikke dra han opp lenger...

 

Får lyst til å sende han til psykolog, han virker helt utbrent.

 

Har alltid vært en veldig sprudlende jente, og elsker å finne på masse. Men han vil jo INGENTING lenger!

Vil helst bare slappe av på sofaen.

 

Noen som har gode råd???

 

Blir kjempeglad for svar...

 

Anonym i dag..

[Anonym bruker]

Det er jo vanlig at menn også får fødselsdepresjon......... Vet ikke om jeg har noen gode råd annet enn at dere prater med hverandre og/eller oppsøker noen som kan hjelpe dere å prate..

[Rypa]

Dere må finne ut hva problemet er. Jeg leser innlegget ditt slik at det er jobben som drar mest energi ut av din mann.... Det er slitsomt med barn, det er nytt og annerledes etc. Men - enten må det være depresjon (tror vel ikke det i og med at du sier han er veldig glad sammen med datteren deres), eller en anner årsak.

 

Er jobben så viktig at dere kan la det påvirke forholdet særlig lengre?

 

Kan dere rette på en del ting (hjemme, jobb, mentalt... ) slik at jobben gir energi og ikke tar energi?

 

Jeg ble trist av å lese dette - håper derer finner ut av tingen veldig kjapt.

 

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Dette var som å lese om oss...

Har desverre ikke mange gode råd, men jeg kan fortelle litt om oss - kanskje det hjelper litt...

Mannen min har alltid vært litt deprimert, men det økte på etter at vi fikk datteren vår. Har prøvd å få ham til psykolog uten å lykkes.

Nå ser det derimot ut som det lysner )

Også her er det jobben som tapper han for energi. Andre oppgaver er bare slitsomme fordi de kommer på toppen av alt slitet på jobben. (Vi holder på med en liten (og sakte) oppussing).

 

Det vi har gjort er å snakke om det - både hvordan han har det på jobben og hvordan vi har det hjemme. Jobben kan ikke jeg gjøre noe med, men sammen kan vi snakke om hvordan vi kan få det bedre hjemme. Vi snakket om hans forventninger og mine - hva vi forventer av hverandre og av oss selv og hvordan vi best kan kommunisere med hverandre. F.eks hvordan og når han vil ha beskjed om en oppgave. Vi var veldig ærlige og konstruktive. Deretter har vi fordelt arbeidsoppgaver. Han synes det er supert å ha noe strukturert å forholde seg til. I tillegg til det så overvelder ikke oppgavene ham på samme måte. Hvis han vet at han skal ordne noe i neste uke så vet at han ikke trenger å tenke på det før i neste uke. Før så tenkte han på alle oppgavene hele tiden. Tror også han prøver å bruke den samme teknikken på jobben. Han har også bestemt seg for å slutte i jobben om noen år. Vet ikke om han kommer til å gjøre det (for han vet ikke hva han heller vil), men det får han til å slappe veldig av det at han har gitt seg selv tillatelse til å si opp jobben.

Han har også funnet seg en hobby og trekker seg nå tilbake noen timer noen dager i uken. Da kan han pusle og kose seg for seg selv og han kommer alltid hjem med fornyet energi.

Det ser lovende ut - krysser fingrene for at det fortsetter )

 

Sendere dere noen varme ønsker og håper at det lysner for dere også.

Vet godt at det ikke er kjekt å ha det slik.

 

Lykke til

[findus]

Jeg tror det er kjempelurt å ta en tur til psykolog, jeg. Det er ikke alt det er meninga man skal måtte finne ut av aleine. En psykolog har truffet massevis av folk i liknende situasjon, og har en helt verktøykasse full av lure ting å gjøre med den.

 

Kanskje han rett og slett er utbrent - kjenner flere som det har skjedd med og som er lei seg fordi de ikke gikk til lege/psykolog tidligere - det er ganske stor forskjell på å være sykemeldt i to uker og et halvt år, for eksempel.

 

Jeg synes dere skal prøve å få hjelp med dette så fort som mulig, jeg - og ikke la det gå og gnage dere sånn som nå.

 

Lykke til og massevis av gode ønsker

[Anonym bruker]

Det høres ut som oss også, jeg syntes egentlig det var litt godt å høre at det er flere enn oss som sliter med det samme selv om jeg selvfølgelig ikke unner noen å ha det vondt. Vi har to tette og venter nr tre også tett. Og hver gang vi snakker sammen virker det som om vi tapper hverandre for energi, vi støtter ikke hverandre og drar ikke lasset sammen... det er en veldig destruktiv hverdag. Vi har nå tatt kontakt med familievernkontoret og håper at det kan hjelpe oss og kommunisere i allefall. (det er gratis, så da er det uansett verdt et forsøk)Han sier også at han ikke klarer å finne noe positivt i hverdagen og at alt ser mørkt ut. Her er det også i hovedsaken jobben som tapper han for energi og så har det bare ballet på seg.... vi har så og si aldri sex. Jeg har ikke lengre lyst heller. Men hvem har jo det når det er noen som bare er trist og sur hele tiden....

dette hjalp vel heller ikke så mye, men jeg fikk jo ut litt frustrasjon

[Anonym bruker]

Hei jenter!

 

En liten oppdatering fra meg.

 

Nå har vi hatt to uker avslappende ferie sammen, og det var som balsam for sjela. Spesielt hans sjel, hehe...

 

Han er i et MYE (!) bedre humør, og det virker som at det bare blir bedre og bedre.

 

Jippi! Er ikke mye som skal til for at livet skal bli bedre

 

Så mitt råd til alle; ha en deilig ferie uten stress sammen!

 

Klem fra meg