i dag flyttet samboeren min ut.

[mammatil2 nydelige jenter <3]

Ble slutt for en måned siden uten dramatikk. I dag flyttet han hjem til mora si i en overgangsfase. Jeg har egentlig ikke grått noe særlig, og egentlig gledet meg til å være litt alene (med datteren min da) og sortere tanker---- men i helgen når det har nærmet seg har de tunge tankene kommet. Egentlig vil jeg jo at vi skal være lykkelige, få et barn til osv. Han er jo min bestevenn, han har nok ikke en ond celle i hele seg og er en herlig pappa. Men, jeg har ikke følelser for han som kjæreste,. tenner ikke på han. I tillegg har vi nok vokst litt fra hverandre. Han løper rundt som 28 åring og kler seg som han skulle vært 16 år, har en hobby som tar mye tid fra han, surfer omtrent hele kvelden på internett osv. synes han kan vokse opp snart nå. Men nå savner jeg han bare. Håper jo at vi skal finne tilbake til hverandre. Men samtidig ønsker jeg en MANN. En som jeg kan ha lange samtaler med, som får meg til å tenne, en som stryker på meg uten å si "jeg er så kåt jeg", en som drar meg med litt ut på f.eks en hyttetur osv. Høres det helt urealistisk ut????????? Redd det er det.