Mammadalt!

[blond]

Han er 17 måneder og blitt utrolig mammadalt, vet ikke hva som er "skjedd". Han skal begynne i barnehagen på onsdag og nå lurer jeg på om jeg bør utsette starten til han legger dette av seg, for jeg regner med at det er en fase. Eller er det bare en fordel å begynne i barnehagen nå?

 

Erfaringer og meninger mottas med takk!

[Gjest]

Hadde ikke vært noe problem å begynne hos dagmamma (uten egne barn hjemme). Han hadde da på dagtid blitt en dagmama-dalt for en periode). Men i mange bhg forventes det at et barn ikke skal knytte seg for sterkt til en av de voksne. Da kan det være verre å være i en dalte-fase.

[*Rutletutt*]

I vår bhg har alle barna en voksen som er deres "kontaktperson" eller hva jeg skal kalle det....en voksen som skal ha mest med vårt barn å gjøre (selvsagt ikke bare vårt barn da....), sånn at barnet skal kunne knytte seg litt ekstra til denne ene, og føle seg trygg hos henne/han. De er fire voksne på avdelingen, og det virker forsåvidt som om Tobias er like mye knyttet til dem alle, men var greit i begynnelsen å vite at det var en der for ham.

 

Syns også det virker som om de var veldig flinke å ta vare på dem som hadde en litt røff start. Tobias hadde heldigvis ikke det. Tror ikke jeg ville ha utsatt bhg-starten - høres ut som om det kan være godt for ham å få andre rundt seg i hverdagen. For mange er det kanskje en fase, mens for noen vil det vel vedvare - og spesielt om barnet bare er hjemme med mamma.

 

Min svigerinne var hjemme i to år med Tobias sin kusine, og hun var en skikkelig mammadalt før hun begynte i bhg. Var et sirkus å levere henne i begynnelsen...men nå - etter et halvt år i bhg er hun ikke avhengig av mamma på samme måten. Hun kan like godt få trøst av pappaen eller farmor - der hvor bare mamma gjaldt før. Ikke vet jeg om det er bhg som har forandret henne - men jeg vil jo tro det.

 

Lykke til med bhg-starten:o)

[Gjest]

Rutletutt:

Du skriver: "var greit i begynnelsen å vite at det var en der for ham." Det var altså nok for Tobias at en voksen var hans "kontaktperson", men topias var altså ikke spesielt mammadalt da han begynte i bhg.

 

Det er nemlig slik at en dagmamma er sammen med sine dagbarn hele tiden fra mor eller far går, og til de kommer tilbake. En "kontaktperson" i bhg går til pause og blir borte en halv time. Går på møte. Går hjem kl 15 om h*n har tidligvakt den dagen, og overlater dalte-barn til mellom- og senvakta. Ja det er faktisk slik at om kontaktpersonen er syk eller avspasserer, så får du ikke nødvenidgvis vite om det når du leverer om morgenen. H*n bare kommer ikke, og kontaktbarna får klare seg med de andre voksne den dagen.

 

Ikke misforstå meg nå. Bhg er sikkert det beste for ALLE fra 2-3 års alderen, og helt greit for de fleste små, inkludert Tobias. Men om barnet prøver strategien med å bli en kontaktperson-dalt, vil kontaktperson uansett la ham bli igjen med bare "andre" når hun skal på pause etc. Slik er bhg forskjellig fra dagmamma/familiebarnehage.

 

[98 & 05 & 07 & 08]

utsetter du starten i bhg så risikerer d are å utsette hele problemet, hva med å passe på at han har korte dager til å begynne med...

[blond]

Hei dere! Takk for svarene jeg har fått! Jeg har valgt å la han begynne i barnehagen nå, har redusert plass til han og tar han med et par dager før tilvenningen slik at han får tiden til å se seg rundt før tilvenningsdagene begynner.

[Gjest]

Redusert plass er fint, så lenge du snakker om korte dager. Få dager i uka vil derimot bare forlenge og forsterke problemet.

[blond]

Akkurat det er en liten bekymring. Han har 60% plass og de første par ukene vil han bare være der to dager. Plusset er at jeg har fri (kan redusere timeantallet per dag i bhg) og at storebroren går i samme barnehage slik at han er litt kjent fra før og at det er en kjent person der hele tiden (selv om jeg ikke har tenkt å gi storebror noe ansvar).