Dere som får et barn med ny mann

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer på hvor vanlig det er å få barn med 2-3 forskjellige menn. Jeg har en datter fra før på 2 år er gravid med nr med to med mann nr to. Føler meg av å til litt latterligjort av folk rundt meg;( men selv om ikke forrige forhold funket så betyr jo ikke detat dette vil gå i dass ;( har bare vært sammen ett år,men det er planlagt.sist graviditet tok vi sjansen uten prevansjon på 3 daten. Vi prøvde til hun var 6 mnd men det funket ikke:( Han jeg er sammen med nå har jeg kjent i 5 år da vi har jobbet på samme arbeidsplass 3 av årene (ikke kollegaer) Føler at jeg endelig har funnet den rette å ser ingen grunn til å vente når alt føles rett..

 

Er vel uten etter å høre andre med lignede erfaringer o.l eller synspunkt. Velger å være anonym i dag:

[Anonym bruker]

Heisann..

Jeg har en sønn på 4 og er samboer med en annen enn faren. Gikk fra faren når han var litt under ett år. Har vært sammen med sambo siden. Vi venter nå en liten en sammen. Ingen som sier noe på det. Alle er kjempeglade på våre vegne. Dette er så vanlig at jeg tror det er få som reagerer. Prøv å lukk øyne og ører.

Men det skal også sies at samboeren min er fantastisk mot sønnen min.(mer pappa han enn han biologiske), så alle som kjenner oss vet at han ikke kommer til å gjøre noe forskjell på barna.

[Anonym bruker]

Det er så mange menn der ute som har barn med flere forskjellige kvinner, so why bother ?

Jeg har en sønn på 10 fra før, samboeren min har en datter på 10 fra før. Min sønn har en halvsøster og to stesøstre på farens side og min samboers datter har en halvbror på morens side. Hun får ett nytt halvsøsken der i november. I tillegg kommer det snart en prins og lillebror her om 14 dager!! Ikke er vi lavt utdannet og ikke stemmer vi FrP :oP.... Men slik er samfunnet bare blitt tror jeg....Jeg for min del synes det er litt artigt, så lenge barna klarer å holde styr på alt av hele-, halve og ste søsken... )

[Maria52]

Tenkt litt som deg egentligg, men samtidig slått dte fra meg. Har en sønn på 3 år og er gravid med barn nr to med mann nr to.

Vi har vært sammen under ett år, men vi har det helt strålende sammen. Graviditeten er planlagt, noe som gjør det litt annerledes første gangen (men så klart like ønsket..)

Har ikke sagt det til venner eller familie enda. Gruer meg egentlig. Vet ikke helt hvorfor..Kanskje redd for hva de vil si.

Viktigste er i alle fall det at vi har det bra. Og at vi gleder oss til å få et felles barn...

Smil

[vinterbaby med vakre Lukas]

Hei du!! Akkurat DET er veldig vanlig nå til dags, Jeg har en sønn på 6 år, gikk fra faren hans da han var 3 år, venter nå barn i november med ny mann som forguder min sønn, så dette skal du ta helt med ro!! Vi lever i 2006, å folk må ikke bry seg så veldig om hva andre velger her i livet, jeg har aldri hadd det bedre enn nå!!!

Kos og klem fra meg, å lykke til !!!

[Gjest]

mitt første forhold varte i 8 år etter at det var et slags "blå-strek-forhold". Vi klarte oss bra lenge, og fikk barn nr to. Men da røk det også. Var mer eller mindre singel i 5 år før jeg møtte mitt livs store KJÆRLIGHET, som jeg nå venter barn med.

 

Det var kjærlighet ved første blikk, han appellerer til meg på alle måter, og vi bestemte oss veldig tidlig for at vi skulle bli gamle sammen, og få barn. Han fridde i februar, og i februar neste år venter vi vårt første felles barn. Han har ingen fra før.

 

Vi er over 30 begge to, hatt forhold tidligere på godt og vondt og visste begge hva vi ville ha i ett nyttt forhold.

 

Dette er bare herlig, å ha PLANLAGT et barn med mannen jeg elsker, istedet for å prøve å elske en mann fordi vi har barn...

 

Familie og venner er utrolig glade på våre vegne, de bemerker stadig hvor fint de ser vi har det og hvor flinke vi er til å kose oss og nyte livet.

 

Og hadde de IKKE syns det?- SYND for dem...

 

[Anonym bruker]

jeg har tre barn med tre forskjellige. og det går vedlig greit. ikke noe baksnakking osv fordi. ungene syns ikke det er så rart heller. de er ikke halvsøsken til hverandre syns de. eldsteman har ei søster som er adoptert bort og to yngre brør på farens side. midterste har 4 søsken på fars siden. han med tre forskjellige også som førstemann. yngste jenta har to eldre brør på fars siden. og min mann har to barn fra før. og vi venter vår første felles barn

[Anonym bruker]

Alle vet jo hvordan skilsmissestat. er. Og det fører nødvendigvis med seg at flere og flere får barn med flere forskjellige.

Jeg selv har vært gift to ggr, og har barn fra begge ekteskapene +et barn fra før jeg ble gift. For meg er dette ikke noe jeg tenker over. Ikke før jeg skal skrive svangersk.journal.

Men jeg merker jeg er forsiktig med å fortelle hvor mange fedre jeg har til barna mine hvis jeg snakker med eldre mennesker, eller "snobbete" folk. For jeg vet at da vil jeg få mange negative bemerkninger, og jeg gidder ikke å stadig måtte forsvare noe jeg ikke ser noe galt med.

Er litt rart at folk generelt ikke er mer åpen på dette planet ennå når det tross alt er det som er realiteten. Folk blir skilt. Og når de treffer en ny så hender det ofte at en av de ikke har barn fra før, eller de har bare ett. Og da er det ikke så unaturlig å ønske seg barn sammen og.

[Anonym bruker]

Åååå, kjære deg prøv å ikke bry deg om det! Jeg er gravid m første barnet nå, skulle det ikke holde med meg og faren så er det ingen andres bussiness. Ikke la andre forsure værden din, bry deg om og konsentrer deg om de du er glad i.

[Anonym bruker]

Jeg er også gravid med nr 3, med tredje pappa. Og forholdet vårt har også røket, så skal jeg danne familie nå må jeg til med fjerde kull.... Men hvorfor ikke? Så lenge alle har det bra spiller det mindre rolle hva andre sier. Men jeg kommer nok til å kvie meg veldig om jeg skulle ende opp med å vente nr 4 likevel...

[Anonym bruker]

Så godt å se at det er flere som meg. Er gravid med nr to, med pappa nr to. Å ikke sammen med noen. Så skal jeg ha flere blir det med far nr tre. Syns dette er så pinlig at jeg ikke har greid å fortelle jeg er gravid til noen. Er i uke 20, begynner å vise så må vel bare hoppe i det. Er sikkert ikke noe å grue seg til men greier ikke la være liksom..

[Ramirez]

Tja, jeg har inntrykk at det ikke er så uvanlig!

Det er jo sånn at det å ha barn sammen ikke er noen garanti for at forholdet skal vare evig, og da blir det gjerne sånn at man prøver lykken med flere partnere og gjør forsøk på å stifte familie flere ganger:)

 

Jeg er enig med deg i at folk ikke har noen grunn til å automatisk anta at forholdet ikke vil vare, bare fordi du har et barn fra et tidligere forhold. Dersom noen latterliggjør deg synes jeg det er tåpelig gjort.

 

Lykke til med barnet, forholdet og fremtiden;)

 

 

 

[Gjest]

 

Jeg ble "vopsi gravid" med en jeg hadde vært sammen med i tre uker, men valgte å beholde babyen. Jeg var 18, han 27, og ingen overraskelse at jeg flytta ut da datteren var 3 mnd...

 

Nå er jeg 28 og er lykkelig gravid med en liten gutt med verdens snilleste mann ) Vi har bare vært sammen ett år, men om ca ti uker blir vi altså foreldre. Planlagt.

 

Det er så mange som har barn med forskjellige fedre (og mødre!) idag at de færreste rynker på nesa. Og de som gjør det, syns jeg vi skal blåse i!

 

[Gjest]

 

Som en barndomsvenn av meg sa; "vi ER helsøsken, for vi er mammas alle sammen!" Mammaen hans har fire barn med tre fedre. Og hun er en knallbra mamma! )

[Anonym bruker]

Jeg venter nr tre, med tredje far, der forholdet har røket. Jeg er hodestups forelsket og litt frem og tilbake akkurat nå med verdens flotteste mann ;-) som også har tre barn fra før med to forskjellige mødre. Jeg tror ikke vi får felles barn dersom det blir oss, i og med at jeg har tre boende hos meg og han har sine to yngste boende hos seg... Men ut fra statistikken i dag hadde det jo egentlig ikke vært så rart om vi fikk det heller. Største problemet er heller at det her er totalt 5 ekser å forholde seg til, hvorav den ene er totalt fraværende, og hans eldste datter er stor nok til å ordne slikt selv. Tiden får vise... :-)

[anaina]

Å få med to menn er ihvertfall ikke uvanlig! Det er ganske mange med nr 1 fra et forhold som ikke gikk, og så får man "resten av familien" med den man blir gift med.

 

Jeg ville kanskje reagert om du hadde hatt nr. 2 på vei med en annen enn første far, og var alene for andre gang, men ikke når dere er sammen. Eller fikk tre barn på fem år med ulike fedre, og den stilen der.

 

Men jeg skjønner tankegangen din. Jeg har selv ei fra før og prøver å få nr 2 med min nye mann. Vi giftet oss etter under et år sammen, og da vi ble enige om det var mye av grunnen at vi ikk ville vente med å få barn (både pga at vi var sikre på hvernadre, min alder og storesøsters alder), og vi ville vise verden at vi mente alvor, og ikke sånn opps vi ble fort gravide, da får vi gifte oss, men giftet oss først.