hvor mye skal til før man går..?

[Anonym bruker]

Vi krangler mye, egentlig bare bagateller.

 

Når det gjelder dine-våre-barn situasjonen, så går det stort sett bra, litt gnisninger som mest skyldes min sjalusi og irritasjon over å ha eksen hans så nært tilstede i hverdagen, + litt irritasjon på økonomiske ting.. Men det går som sagt forbløffende bra egentlig..

 

Er så lei av å krangle, tenker hver gang at dette er siste krangel, når det roer seg så får vi sette oss ned og legge en oppbruddsplan...

 

Men jeg vil jo ikke bryte opp egentlig, på grunn av fellesen, på grunn av de to han har fra før som burde slippe å oppleve et nytt brudd, på grunn av oss som egentlig har grunnlag for å ha det godt sammen..

 

Men han har et sinnsykt temperament, og jeg blir faktisk redd når han er sint. Føler at noe er galt når jeg skal ha en klump i magen og grue meg til å komme hjem, eller engste meg for å si noe galt..

 

Står litt fast nå, kjenner som det rakner, kanskje jeg egentlig bare er redd for å stå helt på egne ben... er sånn i tvil..

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Det virker som dere egentlig er veldig glad i hverandre! Da bør dere kanskje vurdere å få litt hjelp før dere går til det skritt å gå fra hverandre! Dersom dere har grunnlag for å ha det godt sammen, dra han med til familierådgivning! Kanskje det er alt som skal til for å få slutt på kranglingen. Dersom man er kommet inn i en ond sirkel (med krangling) så er det ikke alltid slik at man finner veien ut av sirkelen selv!!!

Han trenger kanskje litt hjelp til å takle temperamentet sitt også! Du skal ikke gå å frykte ham i hverdagen!

 

Håper alt ordner seg for dere, masse lykke til og mange trøsteklemmer

[Anonym bruker]

Her og går det fint med det at han har barn fra før, og med at vi har ein felles- Ikkje er eg sjalu på eks dama, men ho irriterer meg, og så har vi litt irritasjon over økonomiske ting.

Krangla gjorde vi og heile tida ein periode. Vi gjekk til rådgjevning, og det fungerte veldigt fint. Prøv det for fellesen si skuld, og dykkar eigen, det er slitsomt å krangle heile tida.

[Anonym bruker]

Har foreslått rådgivning et par ganger tidligere, men det har aldri blitt noe av. Nå er han sur på 4.døgnet (bortreist) og helga er helt ødelagt, jeg var og hentet meg div. leilighetsprospekt i går. Han kommer hjem i kveld, gruer meg, men kjenner jeg han rett så blir det sent, så da sover jeg vel, og i morgen er det jobb, så da blir det 5 dager med nerver. Er drit lei, sier ikke at det bare er hans skyld, men er så lei av dette skyld-snakket også, han hakker på meg i ett, men et skjevt ord fra min side og alt er ødelagt!

 

Mistenker at han er grunnleggende misfornøyd med meg på en måte, vet at han ikke liker at det er rotete hjemme, men jeg har faktisk lengre arbeidsdager enn han.

 

Det hadde vært deilig å bare flytte langt vekk og slippe å se det sur-trynet mer. Men så var det barnet da...