Er jeg en sneversynt egoist?

[Anonym bruker]

Jeg er i uke 21 nå. Jeg er 22 år,og pappaen til babyen er 31 år gammel og "voksen".

Problemet som har kommet på bane nå er trenings rutinene til far.

Han har en jobb som gjør at han ikke er hjemme før kl 21 ca to ukedager i uken. Det er helt ok for meg. Dette visste jeg jo før jeg ble gravid med han. Men så er det den forbanna treningen. Når han jobber "dagen" så er han hjemme kl 1730,disse dagene skal han trene... Løfte vekter og bli stor.... i to timer på kvelden. Fra kl 18.00-20.00. Dette gjør han 3-4 dager i uken. Dette ender med at han er borte 5-6 kvelder i uken,hvor han ikke er tilstede før senge tid for barnet. Jeg synes dette blir urettferdig. Jeg også trenger noen timer for meg selv til å puste ut fra mann og barn. Når jeg tar opp temaet med far,så rabler det helt for han.

 

Er jeg en egoist fordi jeg synes dette blir feil ovenfor meg og barnet???

Det er det han forteller meg.

 

Hadde jeg vist hvor tøft dette skulle bli så hadde jeg aldri villet ha sex!

 

Kan noen svare meg? Jeg trenger hjelp!!!

[Stormfront]

Jeg blir snart pappa selv og spiller innebandy på høyt nivå. Vi har termin 24 september og seriestart er 23 september. Jeg har trening 4 kvelder + kamp, altså 5 av 7 dager i uken.

Det er en selvfølge at det ikke kan funke. Får man barn, noe som er ganske så frivillig, får man ta konsekvensen av det.

Jeg har valg tå trappe ned neste sesong og spille i to divisjoner under det jeg pleier....det for å ha tid til bebis samt avlaste mor.

 

Jeg greier ikke forstå folk som ikke har såpass selvjustis at de ikke skjønner dette selv. Men han hadde kanskje ikke lyst på barn til å starte med ?

 

Så du er ikke en sneversynt egoist...heller tvert i mot ei normal jente som vil verne om familielivet!!

 

hilsen en som blir pappa i september :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar Stormfront!

 

Det er nettopp det,det var han som ville bli pappa!! Jeg er som nevnt 22 år og hadde ikke tenkt på barn enda. Men når han ville ha barn så fikk han overtalt meg.Men han vil plutselig ikke at livet hans skal endre seg. Det er jo meg barnet er avhengig av,ikke han. Så hvorfor skal han være mere hjemme??

 

Det som plager meg er at jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at jeg måtte sitte med så mye ansvar alene. Det var jo han som ovetalte meg til dette. Da hadde jeg forventet at han skulle stille opp 100% og mer til. Jeg sliter nå med bekkenløsning og lavt blodtrykk, men det er ingen sympati å få. Det han sier er "jeg har funnet meg ett kvinnfolk som ikke funker,hun er defekt" Dette sier han fordi jeg ikke orker å gjøre like mye husarbeid som før. Nå vil jeg ha mere hjelp av han til feks: gulv vask og kles vask.

"graviditet er ingen sykdom" er også en strofe som går igjen hvis jeg ligger på sofan og slumrer når jeg kommer hjem fra jobben.Han mener jeg burde stått over kjelene som jeg pleide å gjøre når jeg kom hjem fra jobben. "hvorfor er alt så annerledes nå? Du behøver ikke late deg fordi om du er gravid vet du jenta mi. Du har godt av å røre deg litt"

 

Jeg gleder meg uansett til mitt lille nurk kommer i desember. Vi skal klare oss selv om pappaen er en dust. (det er hvartfall hva jeg prøver å fortelle meg selv)

 

ÅHHHH jeg er så lei! Måtte bare få tømt meg litt her inne nå...

 

 

[locked*dorian]

Skal man ha barn må man også ha tid til å være sammen med det! Skjønner at han vil trene ofte for å ikke stagnere, men ikke på bekostning av barn og mor. Du ofrer masse tid og krefter på å være gravid og få barn, det skulle bare mangle at han ofrer litt også! Det går kanskje opp et lys for ham når barnet kommer og vil stille opp da?

[Anonym bruker]

Du er så absolutt ikke en egoist, syntes faktisk litt synn på deg. Var i samme situasjon selv, men far skjønnte selv at dette ikke gikk han savnet oss, og det var snakk om prioriteringer. Nå trener han en times tid før han drar på jobb slik at vi får familie tid sammen på kveldene.

[Anonym bruker]

Vel.. Du blir jo praktisk talt alenemor... Høres ikke ut som det hadde vært så mye mer annerledes (les: hjelp å få) om han hadde vært helgepappa.

 

Tror kanskje jeg hadde stilt et ultimatum, husk at du har ikke bare deg selv å tenke på lenger. Det er deg - og babyen.

[Katta & Lille Plom]

Jeg hadde pakket sakene mine i det stille og bare vært borte, forsvunnet en dag han kom fra den helsikes treningen sin. Så hadde jeg skaffet meg nytt navn og tlf nr.

Det er IKKE deg det er noe galt med, det er HAN som er en sneversynt egoist.

Bare stol på deg selv, du og barnet klarer dere utmerket, selv om barnefaren er en dass.

[Maddemor]

du er overhodet ikke sneversynt egoist!! ikke for fem flate øre!

det er ikke bare jenta som skal ofte noe når man velger å bli foreldre. hvis det ikke funker å prate til han ville jeg dratt til noen, venner eller familie, og vært der en liten periode. kanskje det går opp for han da hva han har hjemme, han tar deg jo helt klart for gitt!

 

håper virkelig ting ordner seg for deg og babyen! ønsker deg masse lykke til!

 

*trøsteklem*

[Stollima]

Hva i himmelens navn som får deg til å tru at du er en sneversynt egoist???

For meg kan det nesten virke som om du er på randen til å bli hjernevasket..........

Tror du har godt av å komme deg litt bort i fra mannen,og da tenker jeg ikke bare for din egen del,men for den lille du har i magen også,den blir jo preget av at du ikke er helt i stemning.

Du har din fulle rett til å ligge rett ut på sofaen når du har klart å slite deg igjennom en arbeidsdag,og i tillegg så skal han oppvarte deg med det du måtte ha lyst på.For kroppen din holder på å produserer et helt nytt menneske.

Syns du skal ta deg noen dager på egenhånd og tenke over situasjonen.For er ikke han villig til å forandre på seg i forhold til dere,så er han ikke så mye å samle på,hvilke forbilde blir han da for den lille??Og når du er så misfornøyd med situasjonen så blir det sikkert en del krangler dere i mellom,og det har heller ikke den lille noe godt av.

Uansett hvordan det går med deg.....så lykke til videre(",)

[Winterlady]

"Funnet seg en kvinnfolk som er defekt"?? Herregud, hvilket emosjonelle modenhetsplan er han på??

Hadde truet med å flytte ut jeg hvis han ikke stilte opp mer. Tydelig at han er en typisk machosjåvinist som tror kvinner er fødemaskiner som burde ta seg av alt som har med hus og barn å gjøre.

Du får også svare tilbake at hvis han synes du er defekt, så er ihvertfall HAN defekt som far, som ikke klarer å være tilstede som far for barna sine og får se dem utvikle seg...!

 

Forhold hvor aldersforskjellen er såpass stor som i deres gir ofte mannen en følelse av overlegenhet, men vit at det er du som har rett i dine tanker og følelser, og hans tankegang gjør at han plasserer seg selv på et modenhetsplan som en ser hos 18-åringer...

 

 

[Winterlady]

Jeg er forresten 30 selv..

[Anonym bruker]

Herregud, for ein mann!! Synd at det finnes sånne blærer! Du har min sympati, og eg håpe virkelig at tingene ordne seg for deg...etterhvert. La iallefall ikke HAN ødelegge deg eller ydmyke deg mer. Du må verne om deg selv og beibien. Mannen din høres veldig umoden ut, og det var uansvarlig av ham å gi så sterkt uttrykk for ønske om barn!! Lykke til

!

[Pappaimars]

Dump boletypen din! Han høres ut som en skikkelig tulling!! Han gir oss kommende fedre et dårlig rykte. Jeg liker ham ikke, og han er ikke snill mot deg. Tror du hadde hatt det bedre uten ham. For en dust!!

[xxxo]

nå er ikke jeg en far da, men...

herregud for en dust!!!

du er slettes ikke egoistisk! han er!!! han trenger å få seg en oppvekker. si det til han at dette er ikke akseptabelt. finn fram ting som står i bøker og på internett om at det er naturlig å være sliten, trenge mer hvile og hjelp i svangerskapet og at det er viktig å ikke overanstrenge seg når man har bekkenløsning. strek over det viktigste med markørtusj og gi han.

han må selvfølgelig komme hjem etter jobb og drite i trening. klart at det er sånn at barnet er mest avhengig av mor helt i begynnelsen pga pupp, men han skal da hjelpe til med bleieskift og slikt. og ta seg av mye av husarbeidet. man blir sliten av å være gravid og amme. det tar tid å komme seg etter en fødsel.

hvis han fortsatt ikke forstår det så får du si det til han at han må begynne å behandle deg som du fortjener, hvis ikke klarer du deg bedre uten han. og finner du en som behandler deg som du fortjener!

 

 

lykke til!

[Ranveig R]

Han må jo forstå at dette ikkje kan fungere i lengden...

 

Er det eit alternativ å kjøpe inn ein treningsbenk (eller kva i all verda det no er dei bruker) og vekter så han kan trene heime når babyen sover? Sånn viss plass og økonomi tillét det?

[Anonym bruker]

Hei! Det er jeg som startet denne "diskusjonen".

 

Vi hadde en trenings benk her hjemme før,men den brukte han ikke til annet enn å henge skittene klær på.... vanskelig å finne skittentøys kurven... Så den har vi solgt.

 

Jeg har prøvd å fortelle han om andres (deres) meninger angående dette problemet,men han sier bare at han skulle ha overbevist dere om at han har rett....

 

Jeg har vurdert å reise fra han mange ganger nå,men Jeg er selv "skilsmisse barn" Og unner ingen barn det samme egentlig. Jeg vil i hvertfall vite at jeg har gjort mitt for at babyen skal ha en pappa hos seg,før jeg eventuelt gir opp. Mitt liv som "skilsmisse barn" var ganske traumatisk,sånn at det er sakt,mener ikke å fornerme noen alene foreldre her. Jeg vil ikke at noe skal være uprøvd før jeg eventuelt flytter ut. Saken er den også,hvis jeg flytter så vil barnefar nekte å ha noe med oss å gjøre...sier han hvertfall. Og det vil jeg ikke at mitt barn skal oppleve.

Jeg skulle nok ønske at jeg ikke hadde blitt gravid med denne mannen,men jeg angrer ikke på at jeg er gravid...

 

Hele min familie og alle mine venner,bortsett fra min aller beste vennine tror at jeg er kjempe lykkelig med denne mannen. Han fremstår jo som den perfekte mann og far når vi ikke er alene. Jeg er redd for å ikke bli trodd hos min familie hvis jeg forteller de noe,de tar han alltid i forsvar. De eneste som vet om problemene her hjemme er foreldrene hans.... Men som de sa til meg "vi kjenner vår sønn,han lurer ikke oss".

De støtter meg i de valgene jeg gjør. Og de har sakt at babyen og jeg vil alltid komme før deres sønn... Moren har også gått så langt å bedt meg om og flytte fra hennes sønn. "han ødelegger deg" var det hun sa.

 

Dette er kjempe vanskelig. Men jeg klamrer meg til håpet om at en dag skal alt bli bra.

 

Takk for at dere leser å svarer. Dette er blitt en form for terapi for meg.

 

[Gjest]

Jeg er skilsmissebarn selv, og jeg har sett og erfart at et barn har det bedre med en lykkelig forelder, enn to ulykkelige. Jeg har oppvokst med mamma siden pappa er alkoholiker. Jeg har hatt en kjempefin oppvekst, det har vært mye krangling og da jeg var liten skulle jeg ønske de var sammen, men alt i alt har jeg blitt et godt menneske som er flink til å ta egne valg og stå for mine meninger. Mamma har oppdratt meg godt, etter beste evne har hun dyttet fornuft inn i hodet på meg. Jeg har verdens beste mamma!

 

Jeg tror barnet ditt vil synes det er veldig trist nåe han/hun blir større, men barnet kjenner ikke til noen annen måte å gjøre det på, så det går helt fint..

 

Flytt fra mannen/kjæresten, det går virkelig en grense et sted - og den synes jeg han har tråkket over..