Anonym bruker Skrevet 28. juli 2006 #1 Skrevet 28. juli 2006 Nå sitter jeg nok en gang her og gråter mine bitre tårer over min mann som aldri prioriterer meg. Alt og alle går forran meg. Jobben, mora, ja alt:-( Han har nå hatt 14 dager "permisjon" fra jobben i forbindelse med fødselen, men hva hjelper det når han har jobba omtrent fulle uker allikevell? Nå skulle han endelig ta seg helt fri. Men hva gjør han? Han reiser hjem til mora si! Og her sitter jeg, sliten og lei med en baby på 2 uker. Jeg gråt og ba på mine knær om at han skulle bli hjemme, men nei da... Så nå sitter jeg her og gråter. Vet ikke hva jeg skal gjøre, bare gråter. Gjør så vondt å bli satt til side på denne måten.
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2006 #2 Skrevet 28. juli 2006 hallo for en dust.virker veldig egoistisk spør du meg. hadde sakt at nå blir du hjemme ellers er dette forholdet over.du gidder jo ikke leve i et ulykkelig forhold. kanskje han slutter å ta det for gitt.sett en vekker i han!
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2006 #3 Skrevet 28. juli 2006 Huff, noen går det bare ikke ann å forstå seg på! Har du ingen familie eller gode venner som tar i mot deg med åpne armer for en stund? Bruk andre rundt deg til å lage positive dager for deg og babyen din. Ikke la han ødelegge alt. Det er det er det ingen som er tjent med.
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2006 #4 Skrevet 28. juli 2006 kan ikke du og babyen bli med til moren hans? så kan hun avlaste dere litt.så dere får vært litt sammen som kjærester? synes du er flink jeg!synes du skal si det til han.at han får ta seg tid til deg.si du savner han:)
Gjest Skrevet 28. juli 2006 #5 Skrevet 28. juli 2006 Nei, ærlig talt! Hva i all verden er dette for en mann...? Ikke vondt ment, men blir veldig såret på dine vegne her og sint... Dere har en nyfødt baby, det er jo meningen dere skal kose dere sammen nå og bli kjent med barnet. Huff, skjønner godt du er lei deg, og er han alltid sånn så er det kanskje lurt å tenke over om det er godt for deg å være i dette forholdet... Selvfølgelig vil man holde sammen med en liten baby i livet, men hvis du gråter og føler deg lite verdt, så er det jo ikke rett det heller... Snakk med mannen din om dette. Og vil han ikke høre, og viser seg å være likegyldig og like dust, så gi han et ultimatum! Måte på hvor vondt man skal ha det... *gir deg en stor klem* og mannen din en spark i baken...
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2006 #6 Skrevet 28. juli 2006 Det er en ganske lang kjøretur til mor hans. Og i denne varmen mener jeg det ikke er bra for babyen med en så lang kjøretur. Desverre er det også sånn at jeg føler det mer som et slit enn som en avlastning å være hos mor hans:-( Hun har et lite hus og vi bor oppå hverandre. Hun prater absolutt hele tiden og jeg må konstant være på vakt for hva hun putter i munnen på ungene mine. Hun gir blaffen i allergien til minstegutten (melkeallergi) og propper dem med is og godteri. Eldstegutten tåler ikke sukker. Han blir helt hyper av det. Uff, nei jeg klarer ikke helt å tenke klart. Har bare vondt idag.
jennifer Skrevet 28. juli 2006 #7 Skrevet 28. juli 2006 Huff! Blir så lei meg på dine vegne, og nå som du trenger han som mest!! Menn klarer desverre ikke og forstå helt alt det der m fødsel, barselstid, amming, nattevåke...alt tar fryktelig på og vi trenger dem. Moren hans av alle burde jo satt ned foten, hun veit jo hva vi går igjennom. Men som andre har skrevet, har du ingen andre rundt deg, som kan komme og være hos deg, veit det ikke er det samme som at han er der, men du trenge hjelp og avlastning. Håper han våkner opp og forstår at han må ta ansvar. Føler sånn m deg:( Stor klem
Tuttalutta Skrevet 28. juli 2006 #8 Skrevet 28. juli 2006 Hva er grunnen til at er dratt til moren sin? For det bør være en god grunn.
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2006 #9 Skrevet 28. juli 2006 Så vil det si at han tok med seg de andre barna slik at du er alene med babyen? Kan det tenkes at han tror han avlaster deg med å ta seg av de andre barna? Eller sitter du igjen med alle barna alene mens han har dratt hjem til mammaen sin?
pandabjørn Skrevet 29. juli 2006 #10 Skrevet 29. juli 2006 huff for en mann du har det hadde ikke jeg godt tatt at han reiste hjem til sin mamma? er han mamma dalt eller ! virker nesten sånn i steden for å være sammen med deg og den lille han må ha en veldig go grunn for å reise hjem til henne synes jeg akkurat nå som dere har fått en liten til hvor lenge blir han borte da?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå