Huff...hvordan gjør dere ting i jula

[lurermegpå....]

Mannen min har hatt annen samboer bak min rygg i 4 mnd, i stedet for og jobbe som han sa. Jeg begynner og komme på beina igjen etter sjokket, men nå gruer jeg meg bare til jula.

Det blir jo sikkert annenhver jul da. Gruer meg til og sitte hjemme alene på julaften, uten og se de glade og forventningsfulle fjesene som skal pakke opp gaver.

 

Hvordan gjør dere det i jula. Pappa'n skal har jo flytte 4-5 timers biltur herfra, så det er ikke bare og bytte noen timer heller....

[Anonym bruker]

Utenom tema, men må bare spørre: Har du ikke sagt noe til hun berta enda?? Ta rotta på han idioten og gjør livet surt for han. Fulgte med på det du skrev og du skulle ha anmeldt det faktisk.

 

Ellers håper jeg alt går bra med deg og guttene dine

Bare vent, så kommer det den MANNEN dukkende opp i livet ditt!

[3 blå]

Vi er ennå ikke enig om samvær, men slik det ser ut i dag blir det han som skal ha Henrik i jula. Vi var hos min familie i fjor, og uansett så skulle vi vært hos hans familie i år om vi fortsatt hadde klart å være sammen...

 

Men, vi har sagt annenhver jul...og jeg vet jeg kommer til å slite, men det MÅ jo gå. Hvis foreldrene ikke klarer å være sammen på julafta, så er det sånn det blir.

 

 

[lurermegpå....]

Joda, jeg har snakket med nydama. Det ble et salig styr, han har løyet til oss begge. Hun ante ikke at han var gift. Han har sagt han hadde vært forlovet, men blitt kasta ut uten grunn. De har truffet hverandre på internett, han hadde lagt ut kontaktannonse. Han flytta inn hos henne rett etter de møttes første gang...all jobbinga var bare bløff. Han har faktisk prestert og bo sammen med to på en gang, i 4 mnd...og rota med en tredje oppi alt dette. Og han hadde sagt at jeg visste om henne og at de ikke trengte og skjule følelser på ferie med barna for barna var satt inn i situasjonen og var forberedt. Bare bløff, vi visste jo ingenting.Til meg sa han at de skjulte følelsene sine sammen med barna.

Skjønner ikke hvordan jeg ikke har skjønt noe, og jeg skjønner ikke at det går ann og være så råtten. Vi var faktisk sammen i 10 år....

 

Dama har gitt han en sjanse til, d svir, men det er uvesentlig, for han skal ut av livet mitt. Kun det nødvendigste ang barna er den kontakten vi skal ha nå.

Da jeg henta ungen gråt han og trygla om og komme hjem igjen. Da han ikke kom noen vei, tørket han tårene og dro tilbake til hun andre.

 

Tviler på at jeg noen gang kommer til og bli i stand til og stole på en mann igjen....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg håper dama også hadde vett på å kaste han ut. Legge ut kontaktannonse når man er gift er råttent pluss.

 

Jeg ville vært med barna til besteforeldrene på julaften jeg. (og aller helst fortalt de hele historien på forhånd) Så kan faren sitte der og gremmes.