samvær....

[Anonym bruker]

Datteren min har ikke sett pappaen sin på 2 mnd. Hun er 1 år og 4 mnd gml, og vi har ikke bodd sammen med pappaen siden hun var nyfødt. pappaen hadde samvær med meg tilstede, og var ikke så flink til å ha samvær med henne da(det ble til at jeg gjorde alt og han så på tv eller lå på sofaen), etter ei stund var vi på familievernkontoret og fikk igang en samværsavtale der hun skulle være hos han annenhver helg(kun 1 natt) og en dag i uka uten overnatting. Slik at han skulle få ha henne alene og at de to skulle få styre selv. Problemet var at han ikke dukka opp i ukedagene og hvis han dukka opp hadde han henne i max to timer. helgesamværet ble gjennomført, men det var farmor som stelte med henne. Så for to mnd siden flyttet han og har ikke sett henne siden. Poenget mitt er at de ikke har verdens beste forhold og jeg er så redd hun ikke skal kjenne ham igjen. Har prøvd og forberedt henne ved å vise bilder og snakke om pappa, men hun viser null interesse i det...og i morgen skal han ha henne hele helga!Er så livredd for at hun ikke skal kjenne han igjen, 2 mnd er lenge altså!Hva gjør jeg hvis jeg ser at hun ikke kjenner han igjen når jeg skal levere henne i morgen?bli der litt?har ikke spesielt lyst til det.huff,er så redd det blir fælt....

[Anonym bruker]

jeg hadde nok ikke latt han ha henne hele helga etter dette!

Tror ikke barne har bra av det når sitvasjonen e som den e! mener ikke noe stygt mot deg altså!

[Anonym bruker]

for å si det sånn så blir det jubaluba hvis han ikke får se henne, og det vil jeg helst unngå...men ser jeg at hun ikke kjenner han igjen vet jeg ikke hva jeg gjør.da kan det hende jeg tar henne med meg hjem etter å ha vært der en stund...Du skal vite at jeg synes ikke dette er spesielt lett, men blir det utsatt nå så blir det hvertfall ikke bedre senere...

[Anonym bruker]

skjønner veldig at dette ikke e lett!!!!!!!

Men om du går til familevern kontoret eller lignende tror jeg nok de vill rådet deg til det samme! går det ikke ann å forklare det til han da?

[Anonym bruker]

har prøvd....og har t.o.m skaffet meg advokat fordi jeg ville ha orden i samværet.ikke noe særlig når det går så lang tid for jenta...

advokaten min sa at jeg måtte la han få ha henne, men da var det bare fra lør til søndag.idag ringte pappaen og sa d ble fra fredag...vil jo ikke nekte han samvær for det er jo ikke bra, det faller jo tilbake på meg og jeg vil ikke bli beskyldt for å være vanskelig og trenere samvær...det er jo det som skjer hvis jeg nekter eller ikke dukker opp med jenta...mens hvis han ikke dukker opp(noe han ikke har gjort på 2 mnd)er det ingenting jeg kan gjøre.....

[Gjest marie-s]

Jeg tror det der er veldig individuelt fra barn til barn, min sønn har hele tiden kjent igjen de som er rundt han også faren som sjelden ser han (3-4 ganger i året).

Tror det er viktigere at du prøver å slappe av. Om du er entusiastisk (vet det ikke er lett) og sier ting som: "Wow! i helgen skal du få være med pappa!" osv. så kan det bli veldig spennende for henne. Om han nå får litt tid alene med henne og begynner å engasjere seg så er det ull verdt for alle 3. Gi det en sjanse også kan du spørre han om du kan få lov til å ringe å høre hvordan det går, muligens være der en liten stund.

[Anonym bruker]

takk,marie!prøver å være entusistisk ovenfor henne, og har aktivt pratet om pappa og prøvd å forberede henne.men det er vanskelig å vite da...håper hun kjenner han igjen og!!!da er det lettere...

[Anonym bruker]

Ville bare komme med en liten oppdatering:

Tok kontakt med helsesøster her og spurte henne om råd.Hun mente at jeg kunne dra dit med henne være der en stund og så dra. Hun mente også at jeg ikke burde la henne overnatte fredag til lørdag, men vente med det til lørdag til søndag. Og jeg er veldig glad jeg hørte på henne. Når jeg leverte jenta til pappaen kjente hun han ikke igjen. Det var rett og slett vondt å se på, både på han og henne. Heldigvis så er hun ikke en sjenert unge og har tillitt til de rundt seg og er ikke redd fremmede. Så det gikk seg litt til etterhvert.Men jeg har hvertfall ikke dårlig samvittighet ovenfor henne i og med at jeg tok henne med meg hjem for natten.men har litt dårlig samvittighet ovenfor pappaen og synes det er trist at det er sånn som det er.men siden det er han selv som har valgt å ikke dukke opp til tidligere samvær er det på en måte selforskyldt...jaja,det går vel bedre i morgen.

[-Hengebuksvinet-]

for at du tar hensyn til henne om ikke pappaen klarer å innse det som er åpenlyst: At barna ikke er noe vi bare kan knipse på når vi føler for det, og deretter overse dem et par måneder.