Nidkjær bio-mor?

[Katta & Lille Plom]

Jeg har så lyst til å ha kontakt med min manns eks...(Kanskje det er jeg som er rar...)

De har to jenter sammen, de gikk fra hverandre for fem år siden. Min mann og jeg har vært sammen i fire år, vi er gift og har en datter sammen. Vi har ingen problemer med helgebesøk, søskensjalusi eller noen ting, men jeg synes det er litt rart at jeg ALDRI har snakket med de to jentenes mor. Andre i min situasjon sier at de prater med bio-mor om praktiske ting, planlegging, regler for barna osv, blir invitert inn på kaffe hvis de henter barna...! Jeg vil også det! Jeg vil gjerne ha et godt forhold til henne, synes hun virker kjempe ok! Men jeg har altså aldri møtt henne. Hun gjør ikke noe for å fornærme meg, men hun unngår meg, Hvis jeg henter barna sender hun dem ut uten å komme ut selv, og hun lar være å dukke opp hvis hun vet jeg kommer til å være et sted. Det som irriterer meg er at hun fremdeles har veldig mye kontakt med min manns familie, mer enn jeg har. Jeg er ikke akkurat sjalu for det, men jeg skjønner ikke hvorfor hun gjør det. Det er sårt at hun ikke kan godta meg etter så mange år, jeg bestemmer faktisk over barna hennes når de er hos oss...! Hadde vært greit å snakke med henne, slik at barna fikk en følelse av at de voksne holder sammen, og at det ikke er noe galt her. Men den eldste av jentene merker det, det ser jeg.

Noen som har forslag til hvordan jeg kan nærme meg?

 

[Anonym bruker]

Hu er vel fortsatt sjalu på deg da tenker jeg... Og at hun fortsatt har kontakt med familien hans gjør hun mest sannsynlig for å "fortelle" deg at hun fortsatt er en del av familien... Prøver å gjøre deg sjalu altså...

 

Det er ikke noe å stå etter (å bli på talefot med henne, mener jeg)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen din. For et par år siden kunne det vært jeg som skrev den. Siden jeg selv ikke hadde noen skumle planer om å rappe barnet henne fra henne (de edleste motiver - jeg ville jo bare ha ting til å fungere, og betraktet/betrakter fortsatt kun meg selv som en ekstra person i hennes barns liv) - så tenkte jeg at det kunne være greit om vi snakket sammen så hun forsto det: At ting ble litt mindre mystisk og skummelt om vi traff hverandre og at det ville være bra for barna også å vite at vi gjorde det.

 

Så jeg sendte henne en mail der jeg ba henne om å drikke kaffe med meg (på kafé - nøytralt sted - en dag det passet for henne). Etter mye om og men gjorde vi det, og selve kaffepraten gikk forsåvidt greit - helt hyggelig, litt smånervøst ganske overflatisk prat om stort og smått med barna og generelt.

 

MEN. Det var jo selvsagt en grunn til at hun hadde unngått meg, og alle de indirekte manøvrene som jeg hadde opplevd som frykt for at jeg skulle ta fra henne noe (noe jeg virkelig ikke hadde tenkt å gjøre) og som jeg hadde håpet å få slutt på ved en uskadeliggjørende face-to-face kaffe, lå jo under. Og i ettertid har hun vridd på det hele og fortalt (i familievernkontorsamtaler m mannen min blant annet) at jeg under dette kaffemøtet hadde sagt at hun var en dårlig mor osv (noe jeg selvfølgelig ikke var i nærheten av å antyde).

 

Så jeg oppnådde egentlig ingenting med kaffemøtet. Selv om det opplevdes som greit der og da. Og i ettertid er det blitt enda vanskeligere å tenke seg å ta kontakt med henne.

 

Så kanskje det er like greit at det er som det er ... selv om det oppleves som mystisk og rart?

[Katta & Lille Plom]

Takk for svar...

Har lurt på om jeg bare skal late som om vi er venner. Bare ringe henne og spørre om ting med barna, planlegge henting, osv. Det verste hun kan gjøre er å legge på.

Men når jeg leser svaret ditt, tenker jeg at jeg lett kan være der du er om to år... Min mann vil ikke at jeg skal ha kontakt med henne, han kan virkelig ikke fordra henne. Men det er så sårt når den yngste jenten spør om ikke vi kan komme og drikke te hos mamma, for da kan hun vise meg rommet sitt og alle lekene. Jeg sier bare at ja, det var en god idè, det må du spørre mamma om...

 

[Anonym bruker]

Jeg ringte til biomor for å bryte isen. Det hadde ingen hensikt.

 

Mitt inntrykk er at det er en grunn til at de unngår oss. Det kan være at hun er sjalu eller ikke er ferdig med fortiden sin osv. Dersom du forsøker å ta kontakt med henne mot hennes vilje, kan det gjøre vondt værre. Kanskje ikke mot deg direkte. Men det kan skade samarbeidet mellom mor og far.

Dersom du mener at barna får med seg dette, så bør du bare forsøke å opptre så normalt som mulig overfor dem. Snakk med dem om mamma'n deres. Vis dem at du ikke har noe i mot henne. De vil før eller siden forstå hvor skoen trykker.

[-Hengebuksvinet-]

for et bedre samarbeidsmiljø her. En ting er å ikke kunne fordra eksen, men har man barn med eksen vil man alltid måtte forholde seg til han/henne. Derfor har jeg jobbet mye for å få en bedre innstilling til eksen, siden jeg vet at det beste for sønnen vår. (Vet ikke om hovedinnlegger har tilsvarende avstand mellom mann og eks, men å si at man ikke fordrar eksen er barnslig og lite konstruktivt. )

 

At eksen har god kontakt med ekssvigerforeldrene kan nok være litt

sårt, men når man tenker litt mer over ting så er det jo naturlig. De har jo en felles interesse, nemlig barnas beste. Og ingenting er vel bedre for barna enn å se at de ikke lukkes ut av sin fars familie i mammas uker, og omvendt. Min manns eks har god kontakt med både søsknene hans og foreldrene hans, men det plager ikke meg. At mannen min ikke ville leve sammen med henne lenger betyr jo ikke at de også skal bryte med henne.

 

Selv lar jeg pappaen ta de retningsførende samtalene med eksen sin, mens jeg og han legger linjene for vårt eget hjem sammen. Tror mødrene lett føler seg tråkket på tærne om stemor blir for dominerende her, enkelte stemødre har jo en tendens til å bli mer intianativtakere overfor mor enn mannen selv. ;-)

 

[Maud]

Jeg tror det er sunt hvis du og biomor kan ha et samarbeid og at dere kan snakke sammen. Tror imidlertid ikke at det er noe du kan gjøre for å presse dette frem. Er enig med den som sier at faren er den som må være fasilitator her. Han bør gjøre noe med sin innstilling først og fremst. Jeg vil tro at hun merker at han er negativt innstilt og da er det vel ikke så fristende å ha kontakt med hverken han eller dama hans? Det at barna etterspør kontakt mellom dere voksne burde jo være et godt argument. Faren bør fortelle mor dette.

 

Jeg har selv vært den eksen som ikke ville møte den nye dama hans. Jeg ble sviktet temmelig grovt og det var vondt å se henne. Da ble jeg påmint om hva som hadde skjedd. Jeg forholdt meg merkelig nok hele tiden nokså greit til ham som hadde vært utro selv om jeg er helt klar på at det var han som var drittsekken i vår historie. Hun hadde en egen drittsekk-historie overfor en annen familie. Det tok litt over 1 og et halvt år før jeg ville treffe henne. Tror både eksen og hun syntes det var vanskelig og rart, men det var riktig for meg. Det å få bruke den tiden jeg trengte gjorde at jeg fikk avklart følelsene mine. Nå møter jeg henne de gangene det er naturlig. Hvis jeg skal ringe dem, snakker jeg heller med henne enn ham.

 

Jeg vet ikke hvorfor eksen til mannen din fortsatt synes dette er vanskelig etter så mange år. Kanskje er hun sjalu. Kanskje ikke fordi du har ham, men fordi du har barna hennes. Det å snakke med deg vil innebære å anerkjenne at du er viktig for hennes barn. Det gjør vondt, det har jeg selv erfart. Håper det retter seg for dere etter hvert. Det at hun har kontakt med svigerfamilien må du nok bare godta slik som hun burde godta deg. De deler noe veldig viktig, nemlig båndene til barna.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg skjønner hva du mener, men det virker jo som om biomor her ikke vil treffe deg. Noe som er veldig synd for alle parter og ikke minst for jentene.

 

Jeg er selv stemor til en jente på 3 1/2 år. Da jeg traff pappaen hennes var hun litt over 1år. Samboern min fortalte til biomor om meg og det tok ikke lange stunden før biomor spurte om å få treffe meg. Da var jeg med å leverte lillemor til henne en søndag. Var bare hei og hadet og sånn, men det var i allerfall en start.

 

Nå over 2 år etter så kan like godt jeg som samboern min sende biomor en mld om ting som skal være med el. til lillemor. Vi samarbeider ganske bra.

 

I september får jeg og samboern min barn sammen og lillemor er helt i hundre etter å møte sin lillesøster:)

 

Send henne en mail, legg et brev i sekken til en av jentene som går i mellom dere f. eks..

 

Lykke til

[Anonym bruker]

 

Jeg er en eks. Så nå skal jeg fortelle mitt syn på saken, da jeg ser at jeg er litt sånn som denne biomoren du forteller om... Kanskje det er meg.. ;-)

 

Jeg har fortsatt etter 3 års brudd, god kontakt med hans familie. Dette er besteforeldrene til mitt barn. Jeg bruker de som barnevakter og ser på det som verdens største selvfølge at vi har en grei kontakt. Det hender at jeg og barnet mitt kjører forbi, og hun spør om vi kan stikke innom. Og det kan vi selvsagt, hvis det passer sånn! For det er jo besteforeldrene hennes. Jeg har også god kontakt med min eks søster og hennes familie. De har barn som jeg er forferdelig glad i, og ikke minst som er mitt barns kusiner. Selvsagt må jeg hjelpe til å opprettholde kontakten! Mine foreldre ønsker også et nært forhold til min eks, men pga ting som har skjedd mellom meg og han, synes han dessverre at det er vanskelig.

 

Jeg har ny partner, på lik linje som min eks. Jeg skal GLATT innrømme at jeg er sjalu på ny stemor, ikke pga min eks, men pga at HUN får tid jeg så inderlig gjerne skulle ønsket med mitt barn.. Og siden dette er barnet til min eks og meg, ser jeg ingen grunn til å utveksle så mye med hans nye partner. Jeg hilser, sier hei og hade, men det er nok. Samarbeidet opprettholder jeg godt med min eks. Jeg ser ingen grunn til å skulle sende SMS`er eller gå på cafè med hans nye partner, så lenge min eks og jeg har et utmerket samarbeid.

 

Dere synes kanskje jeg er en kjip biomor. Men biomor er nettopp den biologiske moren som elsker barnet sitt OVER alt på denne jord. Derfor denne barnslige sjalusien i forhold til samværet. Jeg ønsker heller ikke at barnet mitt skal være hos eksen min, hvis han ikke er hjemme en helg. Samværet skal i hovedsak være med meg og min eks, ikke med våre nye partnere.

 

.......Regner med å få pepper fra dere stemødre nå....... Krysser fingre for at jeg har uttrykt meg riktig.

[Gjest]

jeg er stemor og du får ikke pepper av meg...

 

men hvorfor være så negativ?? kan du ikke bare ta det som det kommer? du har tydeligvis bestemt deg for at det SKAL være en mur mellom deg og stemor... skjønner ikke helt vitsen med det.. Bedre å la ting utvikle seg og komme som det kommer...

 

...Må jo ikke nødvendigvis dra på kafe med henne da.... Det er jo ikke sikkert at stemor er intr i det heller..

[Anonym bruker]

Nei, er absolutt ikke meningen å være negativ i utgangspunktet. Jeg vil bare at dere stemødre også skal se at det er 2 sider av samme sak. Selvsagt er noen Biomødre håpløse, på lik linje som noen stemødre er det...

 

Nå skal det også sies at jeg kjenner hans nye godt fra før, så vi trenger ikke bli mer kjent. Bare venne oss til denne situasjonen.

[Gjest]

2 sider av samme sak...?

[Anonym bruker]

Beklager, nå var jeg visst uklar. Mener bare at de fleste stemødre gjør vel så godt de kan, og akkurat det samme gjør biomødre. Også står det en mann i mellom, som sikkert føler seg dratt i begge retninger til tider. Selv om kanskje hverken biomor eller stemor mener annet enn det beste, så kan dårlig kommunikasjon, eller problemer med å se saken fra den andres side, føre til konflikt...

[Gjest]

ok, skjønner..