barn og savn/sorg

[Anonym bruker]

Hei. For en tid tilbake så ble det slutt mellom meg og faren til datteren. Hun er 10 mnd og har begynt å vise et stort savn etter pappa. Hun gråter mye mer enn før, hun sover lite om natten, spiser mindre og er utrolig urolig på kveldene. Kan det ha noe med at pappa ikke er hos henne mer hver kveld? Jeg blir litt bekymret for henne når hun er slik.

[Anonym bruker]

Muligens, men det kan også være andre grunner. Hvordan er ditt humør for tiden? Har du det bra? Om dere bor her på østlandet så ser det nå ut som varmen tar knekken på alle sitt humør, de snakket t.o.m. om det i barnehagen i dag. Får hun tenner?

[Anonym bruker]

Klart jeg er lei meg, men jeg holder det for meg selv. Hun får ikke se at jeg er det. Varmt er det også her, emn det har ikke vært noe problem for henne før. Ikke varmt på soverommet. Tenner har hun fått, og aldri reagert på det, annet enn at hun putter ting i munnen. Hun er så tydelig lei seg, gråter mye og våkner og gråter som om noen gjør henne vondt. Helt grusomt å se henne slik. Er faktisk vondere å se henne enn at faren dro.

[anaina]

Selv om du ikke gråter åpenlyst eller på andre måter viser at du er lei deg, så er små barn utrolig vare for sinnsstemninger, derfor er det ikke usannsynlig at hun gråter fordi hun merker at mamma er lei seg eller bare at noe ikke er helt som det skal...

 

Nå er hun litt liten som bare er 10 mnd, men ellers har man jo kommet til at det ikke nødvendigvis er det beste for barn å bli "skånet for" de voksnes sorg, f.eks ved brudd eller dødsfall. For større barn er det iallefall godt å få bekreftet at deres sorg er "normal2, ogat andre er lei seg, og at det er OK, og ikke noe de er alene om, eller må gjemme bort.

 

Jeg vil foreslå at du snakker med helsesøster -hvis du har tillit til henne- om hvordan jenta di er nå, men også om hvordan du har det.

Det går også an å snakke med familievernkontoret selv om dette er etter et brudd. Man skal jo finne ut av å leve videre etterpå også, og det kan være stritt.

 

Så mye som vi enn kunne ønske, kan vi ikke skjerme ungene våre for alt som er vondt, og uansett er det kanskje ikke best i det lange løp heller. Jeg vil ønske deg lykke til i arbeidet med å finne ut av hvordan du og datteren din skal komme dere gjennom sorgen etter bruddet på en best mulig måte.