Hadde ikke mannen min betalt bidrag for stesønnen min,

[-Hengebuksvinet-]

hadde jeg ærlig talt vært veldig skeptisk til å etablere meg med han. Det faktum at han betalte for mye i bidrag, var noe av det som fikk meg til å virkelig falle for han. Også at han på mange områder viste vilje til å hjelpe eksen som stod der uten utdannelse, når han selv hadde en grei lønn.

 

Enkelte her snakker om skjulte utgifter og inntekter, men det er det da ikke bare mor som har. Mor betaler gjerne usynlige ting som barnehage/sfo, sesongkort for ski, ulike kontigenter og mange andre løpende utgifter på barnet. De fleste blir ikke alenemødre på livstid, og den dagen man etablerer seg igjen er alt man får av trygdeytelser barnetrygden. Dvs i underkant av en tusenlapp. Jeg har nærmere 4000 kroner i løpende utgifter på særkullssønnen min. Noen måneder mer, andre måneder mindre. Jeg vet aldri om jeg får inn bidrag, men synes det er rimelig at far er med på å dekke disse utgiftene på sitt eget barn. Og skal man da si til barnet at pappa er kjempeflink som gir mamma penger? For at han betaler sin halvpart av det som er de faste utgiftene for pass og fritidsaktiviteter for barnet? Her er pappen også veldig flink til å fortelle hva han ønsker for barnet, som at barnet bør være aktiv på ski og gjerne snowboard også. Men han er lite villig til å følge opp dette selv, selv om han forventer at vi skal ha vilje og interesse av å gjøre det...

[Anonym bruker]

Enig!!

Og ungene trenger faktisk ikke å ha noe med bidraget å gjøre. Det skal ikke være deres problem å tenke på!!

[Anonym bruker]

å disse som krangler om bidrag, får di se barnet så mye som dem ønsker???? I mange tilfeller så får di kun ha "vanlig samvær" å mor vil ikke gå med på mere.. Vanlig samvær for ett barn må jo være at di får se like mye til mamma og pappa, det er jo det som er vanlig... Å ja det koster å ha barn, men er det det som er det viktige???? Mange fedre opplever nok det at di ikke får vært helt pappa for disse særkullsbarna, fordi di sjeldent blir hørt. å da er det vanskelig å stadig skulle følge opp disse barna... Jeg sier i hvertfall JA til standar manual når foreldre skiller lag, og like rettigheter til begge...

[ana baroma]

enig med deg. barnet skal ha rett til å se begge foreldre like mye:-)

[Anonym bruker]

Igjen meiner eg at det er heitl klart at far har eit økonomisk ansvar for barna sine, men at måten det skal utførast på ikkje treng å vera gjennom bidrag.

[-Hengebuksvinet-]

økonomiske forpliktelser for bidrag, men jeg synes absolutt både menn og kvinner burde ha interesse av å følge opp barna sine økonomisk. Dessverre hadde nok eksen min betalt fint lite på sønnen sin, om han ikke hadde hatt et fast trekk gjennom innkrevingssentralen. Tenk å måtte mase hver eneste måned om at han skulle betale sin del av sfo, det hadde det blitt dårlig samarbeidsmiljø utav... Han har heller aldri penger tilovers til å kjøpe klær til ungen, og forlanger at jeg skal sende med forskjellige ting. Så da synes jeg bidrag er en super ordning. (Han var sånn før vi kom frem til bidraget også, da hadde han to måneder der han ikke betalte noe for ungen sin. Bortsett fra mat hjemme hos seg selv.)

 

Jeg er også positiv til at mor og far skal ha like rettigheter etter et brudd, og synes langt flere burde satse på 50/50. Men ikke alle barn trives med denne ordningen, og ikke alle foreldre ønsker å ha barna så mye.

[Maud]

Jeg er veldig enig med deg! Det er mange stemødre her inne som kun ser hvor dårlig råd hun og pappa'n har. Hvorvidt biomor har dårlig råd er liksom ikke relevant, særlig ikke dersom det er problemer i samarbeidet. Min eks er heller ikke interessert i å betale noe ekstra. Han snakker med sønnen min om at han burde gå på svømmekurs, at han må være mye ute og sykle, at han burde lære seg å kjøre slalom osv. Han er imidlertid verken interessert i å betale for svømmejurs, slalomkurs, ny sykkel, slalomski eller i å være med gutten på noen av disse aktivitetene. Må bite meg i leppa når gutten kommer hjem og sier at "pappa tror jeg snart trenger ny sykkel". En del måneder kommer bare minstebidraget og så kommer de øvrige 100-lappene noen uker etterpå. Hadde virkelig ikke fungert om vi skulle hatt en privat avtale. Det hadde vært kjempefint om vi kunne fordele utgiftene oss i mellom etter evne og råd, men det ville bare vært å be om konflikter for vår del.