Jeg er så redd. De må jo tro meg??

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 1.5 år.

Jeg ble alene da jeg var ca 6 mnd på vei med henne.

 

Barnefar har alltid vært en del av hennes liv og de storkoser seg når de er sammen.

 

For en god stund siden så spiste faren middag hos oss.

Etter at jenta hadde sovnet gikk ting litt for fort og vi havnet til sengs.

 

Så merket jeg til min store forskrekkelse at jeg hadde blitt gravid.

Er nå 5 mnd på vei siden abort var HELT uaktuelt.

 

Men nå så surrer tankene rundt i hodet mitt, hva kommer trygdekontoret til og tro?

De må vel tro at jeg fortsatt er alenemor?

 

Hva tror dere?

 

 

[Anonym bruker]

Gratulerer med spiren.

 

Jeg var i samme situasjon som deg. Trygdekontoret trodde ikke noe som helst, når jeg oppgav at jeg stadig var alene om omsorgen - så var det helt uproblematisk for dem.

 

Du og barnefaren har vel hver deres folkeregisteradresse - og han betaler kanskje bidrag for hun på 1,5 - så det burde være enkelt å vise til at dere ikke bor sammen.

 

Jeg tror det går helt greit med TK. :-)

[Anonym bruker]

Jeg har to barn med samme far. Vi flyttet fra hverandre da eldstemann var 8mnd, og det er 3år mellom barna (må innrømme at nr.2 ikke var en tabbe, men planlagt selv om vi ikke er kjærester. Vi er gode venner, og ville at eldstemann skulle ha søsken). Da jeg ringte trygdekontoret, sa en ekkel, spydig dame at det ikke var sikkert jeg ville få noe som helst, siden barna har samme far. Jeg har ikke søkt om verken OS ekstra barnetrygd eller noe annet, så jeg vet ikke hva det ville blitt til. Fant ut at jeg ville prøve å klare meg fullstendig på egenhånd. Er lei av fordommene jeg har møtt som alenemor, og ønsker å kunne slå i bordet med at jeg ikke mottar en jævla krone.

Lykke til! Håper du møter på litt hyggeligere folk på trygdekontoret.