har jeg "skjemt bort" lillegutten vår?

[fru <3]

Han er 12 uker og vil ikke lengre ligge i vogna si, han hyler og hyler...og gir seg ikke før vi tar han opp og vips etter noen hikst så er han stille. Vi har virkelig prøvd å trille med han siden både jeg og mannen min liker trillinga kjempegodt. Jeg har båret han ganske mye både i sjal og ringslynge både hjemme og ute der storkoser han seg. Han vil også sove i vår seng, eller la meg si det slik jeg har latt han sove i vår seng, han hadde en del problemer med magen og det at han lå oppi hos oss roet han ( pluss minifom og sukkervann), gjerne oppå meg...Han vil ha mat ganske ofte, hver annen time omtrent.

 

Ellers så er han en nyyydelig gutt, til å spise opp..

[Ranveig R]

Nei!

 

Ein baby kan ikkje bli bortskjemt av å få oppmerksomhet/trøst/mat/kos når den treng det! Guten vår likte ikkje å ligge i vogn i det heile tatt før han var 3-4 mnd, han kunne ligge og hyle i ein halvtime/time om turen var så lang... Det bedra seg av seg sjølv då han var rundt 4 mnd (faktisk omtrent då han flytta over i sportsvogna, kanskje det var bagvogna han ikkje likte?).

 

Det aller mest naturlege for ein baby er å bli bært og stelt med og mata nesten konstant, det er det den er vant med frå magen... Spesielt sidan han har problem med magen treng han nok ekstra omsorg. Så lenge du klarar å bære han ser eg ikkje nokon grunn til å legge han i vogna viss han virkelig mislikar det.

 

Når det gjeld samsoving så er det viktigaste at både du og babyen får sove. Viss samsovinga fører til at du får lite/dårleg søvn vil det naturlegvis ikkje vere smart å fortsette sånn. Ein våken og utkvilt mamma har meir overskudd til babyen enn ein trøtt og uopplagt mamma har... Vi samsov heile tida dei første 3-4 mnd (til småen begynte å ta smokk, før det måtte han ammast i søvn og kunne ikkje flyttast utan å våkne, så vi hadde ikkje mykje valg sånn sett), men frå han var 4-5 mnd har vi lagt han i si eiga seng om kvelden. Der sovnar han fint, og så kjem han oppi senga til oss når han våknar for å få pupp. Viss eg ikkje sovnar før han er ferdig med puppen legg eg han tilbake i senga igjen, men stort sett søv vi i lag resten av natta. Berre koseleg det.

 

Guten vår åt og veldig ofte til å begynne med, først då han nærma seg 4 mnd begynte det å gå meir enn 2t mellom ammingane. Så lenge babyen blir fullamma og får mat når han vil ha, regulerer han melkeproduksjonen din slik at det alltid er passe masse mat til han. Naturen er viseleg innretta.

 

Eg reknar med at du i løpet av nokre veker kjem til å komme over den første "kneika". Det var først mellom 3 og 4 mnd at eg begynte å kose meg skikkelig med guten vår, før det kjente vi ikkje kvarandre godt nok trur eg. Det tar alltid tid å bli kjent med nye folk, og når den ein skal bli kjent med ikkje kan uttrykke seg på andre måtar enn med kroppsspråk og skriking blir det enno vanskelegare...

 

Eg vil berre ønske deg lykke til vidare med den nydelige guten din. Du skjemmer han ikkje vekk, tvert i mot trur eg han kjem til å bli ein trygg og glad unge som veit at mamma og pappa er der for han dersom det er noko som er gale.

[ostekaka]

enig med den over, du har vel ikke skjemt bort gutten ved å plukke han opp når han hyler. du tar deg av han så godt som du kan, og virker da som om du gjør en god jobb, dekker hans behov så godt du kan :-)

 

det er så mange som sier slike ting, du skjemmer han bort, du kommer til å få det igjen senere, han kommer til å bli en uselvstendig mamma dalt, du må jo la han få skrike, lungene trenger å utvikle seg.

IKKE hør på dem. de lyver!

 

vi va livredd i begynnelsen for å rulle på han, så vi bestemte at han ikke skulle oppi vår seng, og gikk å bysset hele natta. så tok vi han oppi til oss, og han roet seg så fint, vi har en egen madrass han ligger på, som løfter han opp en 10 cm. det er bare så koselig :-)

men vi foretrekker å ha han i egen seng, og det er han for det meste. nå holder han på med tenner, og kommer sikkert oppi til oss i natt :-)

[Gjest]

Det synes jeg ikke du har gjort! Vi bar gutten vår rundt døgnet rundt de første ukene og veldig mye etter det også. Vogn aksepterte han ikke før han kunne sitte selv, og bare såvidt da også. Nå er han 1,5 år snart og en veldig sosial og utrolig aktiv gutt. Han stortrives i barnehagen og er definitivt ingen "mammadalt". Han tar kontakt med andre hele tida hvis han treffer noen og er tillitsfull overfor andre, så hvis bæring hadde ført til "bortskjemthet" så hadde jeg vært siamesisk tvilling med gutten vår

[Gjest]

Glemte å si at vår hadde kolikk. Han fikk miniform, sukkervann og fennikelte. De t ørste ukene sov han en time på magen min om natta (ellers måtte han bæres rundt). Gradvis fikk jeg lirket ham ned på siden av meg. Da han var 2 mnd. flyttet vi og vi la ham på eget rom (på grunn av kolikken) sov han ikke lenge av gangen), men han sov bedre der enn med oss.

 

Mat fikk han så ofte han ville (altfor ofte egentlig men han var helt hysterisk og det var det eneste som kunne roe ham når han hadde det som verst). Ofte gikk det kun 30 min. mellom (det skjedde aldri at det gikk to timer mellom i hvert fall).

 

Nå har han en rytme som en klokke på både soving og mat. Vi begynte å finne ut av hans egen rytme da han var 4 mnd. Vi begynte med faste måltider med mat og så kom søvnrytmen av seg selv. Pupp fikk han så ofte han ville fremdeles.

[mai mammaen til to]

da er datteren min og bortskjemt...jeg bærer henne masse. bysser som en gal når hun griner...har enda ikke lagt henne våken i sengen for å sovne...hun sovner i armene mine (eller sambo) så legger vi henne i sengen etterpå....men stortsettl liker hun vognen..sovner ganske fort oppi der...

 

tanten til sambo sier hvergang hun ser oss,du kan ikke skjemme henne bort på morskjærlighet...hører på henne jeg..hun sier det er bare å kose og bysse i vei

[fru <3]

Takk det var godt å høre jenter!! Det var i grunn min mor som begynte å ymte litt frempå her om dagen; "litt bortskjemt kanskje..." Storebror ville heller ikke ligge i bagvogn men satt smørblid og førnøyd i sportsvogn fra han var 6 mind. Lillebror vil også helst sitte i fanget selv om han er for liten til det, her skal det foregå noe hele tiden det å ligge stille er helt håpløst synest han. Leker med babygym på gulvet, jeg bærer han ikke hele tiden da. Han har begynt å "gripe" litt tak i lekene også nå. Nå hører jeg han ligger å "kreister" i vogga, jeg snek han nedi der når jeg begynte å skriva, bar han i slynge... Han våkner lett, eller sover lett heter det kanskje.

 

Så får vi se det ann, i natt sov han iallefall ikke oppå meg og sov fra kl 23.30 til 05.30 (jippi), da var han jammen sulten =0).

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Vi har gjort som deg, og vi trives med slik vi har det. Kos deg!