Hva skjer?

[Anonym bruker]

Min samboer er et par og femti år gammel. Er det noen mann her som vet om det er slik at både evnen og lysten avtar med alderen. Det står i alle fall å lese mange steder, og en må vel regne med at det er forskjell på en 50-åring og en 30-åring. Eller hva?

 

Har i de siste 3 årene erfart at han tar initiativ sjeldnere og sjeldnere. Forståelig at dette går inn på meg?

Egentlig så har det blitt som en tvangstanke hos meg: Når jeg ser dumme ukeblader som gir såkalte sex-tips (ukeblader for damer) - da reagerer jeg med å bli oppskjørtet og lei meg. Tenker på all den gode sexen jeg går glipp av. Og når jeg ser sex på filmer, f.eks. på TV, da blir jeg også oppskjørtet og begynner å lure når vi skal gjøre det igjen.

 

Jeg kan ikke ha samleie nå, rett og slett pga. at jeg ikke er i orden enda etter fødsel for 1 mnd. siden. Før dette ville han ikke gjøre det mere fra svangerskapsuke 30. Dvs. nå har det gått 10 uker som høygravid og så gikk det 4 uker før jeg nærmest gråt meg til å prøve. Vet at dette ikke er så lurt, å gråte seg til det eller trygle om å få det, mener jeg. Men om jeg viser meg likegyldig eller dertil avvisende, da blir det jo heller ingen ting. Må rett og slett be og mase og minne han på det og ta initiativ. Vel, da vi prøvde nylig gjorde det temmelig vondt, og var nok ikke det rette. Trodde selv jeg var blitt bedre etter fødselen.

 

Egentlig har det vært slik i 3 år, men så klart føles det verre nå med graviditet og barseltid. Men hva gjør normale mennesker når de skal ha et sexliv? Han sier han orker ikke om kveldene, og viser da også null interesse. Legger han seg sammen med meg, da enten leser og studerer han eller han sovner i løpet av 2 min.. Og om morgenen forsvinner han ut av sengen, selv i helgene kan han stå opp mellom kl. 5 og 7. Hvordan skal jeg overleve? Enten jeg minner han på det eller faller i den grøften at jeg maser eller til og med gråter, da sier han at dette bare minsker lysten, og at han aldri rekker å ta noe initiativ. Skal jeg nå vente, holde kjeft, og se hvor lang tid det tar før han tar initiativ? Jeg tenker, hva om det går helt til jul?

 

Jeg vil gjerne at vi skulle elske om kvelden, men dette er for meg bare en drøm og en ting jeg alddri kommer til å oppleve mere. Men at det skal gå uker og måneder mellom hver gang, det virker det som om jeg har problemer med å takle. Det gjør meg så usigelig trist. Kan ikke foklare det på annen måte.

 

Han sier at babyen skulle gjøre meg lykkelig (meg bare???) Og at jeg alltid finner noe som mangler i livet som jeg kan beklage meg over. Men det er da en tosom og gjensidig ting å bli foreldre og samtidig det å ha sex. Det å bli foreldre behøver da ikke utelukke det å ha sex, selv om det ikke er så enkelt bestandig med store barn fra før og ny baby. Skjønner ikke helt hvorfor det skulle bli sånn. F.eks så ble jeg så lei meg etter at det var gått 4 uker etter fødselen fordi han ikke spurte meg eller tok initiativ. Det var det altså jeg som tok, og så var jeg ikke i form enda, men det er jo heller ikke poenget det med formen. Poenget er at han ikke viste meg at han lengtet etter meg etter all den tid som er gått i sølibat etter påske.

 

Finnes det hjelp for oss?