Når dere legger barna for kvelden....

[Anonym bruker]

Legger dere de rett i seng, eller må dere gjøre noe for å få de til å sove? Som å kose, lese bok, synge osv...

Vesla her som akkurat har fylt to år har alltid vært lett å legge. Bare lagt henne i senga så har hun sovnet nesten før vi har sagt natta..inntil for et par mnd siden..

Nå måå vi ligge med henne, helst til hun sovner. Prøver å inngå avtale om at etter vi har lest den boka eller synget den sangen så må hun sove og vi gå ut, hun er med på den helt til vi er ferdige..hehe..da er hun ikke med på den lenger. Da skriker hun "mamma, pappa KOSE pute!" Samme hvor mye vi snakker til henne vil hun ikke ligge der alene.

Synes det er litt vanskelig å vite hva man skal gjøre. Når man ser de dådyrøynene som ser på deg og ber deg om å kose så er det vanskelig..Ofte spør hun om vi kan kile henne på ryggen eller magen..såå søt da. Hva gjør dere? Koser litt og så går ut? Hun trenger jo den kosen også sikkert, føler jeg er slem som ikke koser med henne så lenge hun vil.. Hun er en meget aktiv jente som ikke har tid til kosing på dagtid, og heller ikke før sengetid. Den kosete jenta kommer ikke frem før etter sengetid.. så da føler jeg/vi at vi må.. kan ta lang tid før hun sovner når vi ligger der, så blir litt slitsomt, særlig når man har flere barn.

Noen med erfaring?

[Sebastienne]

Jeg har tre barn som alle i perioder har protestert på å bli forlatt i senga. Med eldstemann (som nå er 15) ga jeg etter, og selv om jeg aldri la meg i senga med han eller lot han få komme inn i senga vår, så ble jeg sittende der i evigheter og stryke han på kinnet, og i andre perioder måtte jeg legge meg på en madrass inne på rommet hans når han våknet om natten for at han skulle sovne igjen.

 

Jeg skjønner jo nå at jeg signaliserte til han at det å ligge alene ikke egentlig var helt greit, så med småjentene mine har jeg vært konsekvent på at de får trøst om de gråter, men at dagen er over - så jeg går fra dem igjen etterpå. Det kan minne litt om en slags "skrike-metode", men det er ikke det. Jeg bare lar dem få sjansen til å lære seg å sovne alene uten at de skal føle seg forlatt. Derfor kommer jeg inn med jevne og korte mellomrom for å trøste og forsikre om at alt er i orden, at jeg forstår at de ikke vil at dagen skal være over, men at de må være i fred i senga si fordi det er sovetid. Eldstejenta på snart 4 har akseptert dette nå, og det er godt å se hvordan hun gir slipp mens jeg synger på sengekanten og gir seg hen til natta. Yngstejenta er 27 måneder og har fortsatt perioder der hun lurer på om hun kan kjempe seg til litt mere dag, men når hun skjønner at det ikke nytter, kan hun ligge lenge og pludre og småleke i senga før hun sovner - og også når hun våkner om morgenen.

 

Mitt råd er derfor: Mye kos om kvelden (vi bruker en time på kveldstellet - minst!) Bøker på fanget og sang på sengekanten - og gjerne litt kos og stryk også, hvis hun liker det så godt. Men finn noe som alltid betyr at det snart er over. Hos oss er det "siste sangen" før vi synger en bestemt voggesang som alltid er den siste.

Lykke til!

 

[Gjest]

Vår pode har også nett har fylt 2 år, og forsøkte seg også endel en periode for litt siden. Vi har alltid lagt ham, sunget én nattsang mens vi koser ham litt, - og deretter sagt god natt og "sees imorgen!" (osv) og gått ut av rommet. Han sover i et helt mørkt rom med lukket dør.

De gangene han har "prøvd seg" den siste tiden, har vi gjort nøyaktig som vanlig, fordi jeg merker at han har kommet i den alderen der han stadig prøver seg litt frem for å se hvor langt han kan tøye grenser. Dét er jo selvsagt vel å bra - men ikke når det gjelder leggerutinene, de er hellige her i huset!!! Hehe.. ;o)

 

Det vi gjorde den perioden han prøvde seg, var å gå inn til ham, legge på plass alt i senga (dvs sutter, dyne, bamser, vannflaska, - som han hadde kastet utover hele rommet), gi ham en sutt i munnen og si at "nå er det natta". Da la han seg stort sett ALLTID ned igjen selv (ble vel beroliget av at vi tross alt kom!?) - ellers la vi ham ned igjen.

Og gikk ut av rommet uten mer action eller service. På denne måten fikk vi ham iløpet av kort tid til å forstå at det ikke var NOE service, lek, kos eller gøy å hente hvis han ikke bare la seg til å sove - så nå sovner han kjempefint igjen, slik han har pleid å gjøre :-D

 

Tror det beste er å tviholde på gode rutiner. Barn VIL jo at vi skal "passe på" dem, de blir trygge av det, så å plutselig endre innarbeidede rutiner som fungerer bra, tror jeg kan gjør dem "vanskeligere" på sikt...!?

 

Lykke til :-D

[mammatil4gull]

legger minsten på to kl 19:30 . seksåringen 20:15 og niåringen kl 21 på ukedager .. i helga får ho på ni vere oppe til ti

[Stirra ner 32+5]

Vi har første en lesestund der vi leser en eller to bøker som hun har valgt ut på forhånd. Så må hun legge seg ned, og vi slår av lyset. Da synger jeg to faste nattasanger. Så sier jeg god natt og gir henne en suss. Hun sier natta tilbake, og spør ofte om jeg kan sitte der. Da sier jeg: nei, men jeg kommer snart inn til deg igjen. Ofte er dette nok til at hun sovner før jeg kommer igjen, av og til må jeg inn og se til henne et par ganger før hun sovner.

Jeg føler at dette gir henne trygghet, siden hun vet at jeg kommer inn igjen.

[små]

Jeg legger snuppa klokken 19 ca. Da synger jeg nattasangen til henne..det hender jeg synger den et par ganger ekstra. Men så er det natta! Ikke alltid hun sovner med engang, men hun har iallefall skjønt at da er det natta..

 

Høres slitsomt ut å ha det sånn, og jeg er spent på om minste jenta mi blir like enkel å legge, eller om jeg også må ligger der..

 

Har ikke så mange råd til deg, bortsett fra at du kanskje bare må si at nok er nok, å være bestemt. Blir nok litt hyling litt, men det er kanskje verdt det in the end:)

 

Uansett, masse lykke til.