Om fedre har like sterke føleser for sitt barn som mor..

[Gjest]

Om fedre har like sterke følelser for sitt barn, hvorfor er det da så mange fedre som ikke bryr seg så mye om sitt barn. Og det er mange fedre som ikke vil ha kontakt med sitt barn..

Jeg vet at det er et provoserende og kontroversielt emne. Men jeg syntes det er interresant å diskutere det. For det er jo sant at det er mye mer vanlig at en mann forlater sitt barn enn en mor...

[Anonym bruker]

Ja, og ikke bare det, men det er som oftest mor som er hjemme med barna, mor som tar seg av dem, triller tur, går på helsestasjonen, lager mat, står for stellet, osv... Fra naturen er det mor som har den sterkeste tilknytningen og følelsene for sine barn, mor som er mest omsorgsfull, ansvarsfull og ikke minst oppofrende.

[Gjest marie-s]

Helt ærlig så klarer jeg ikke å skjønne hvorfor det er slik, for jeg vet at selv så savner jeg gutten min veldig mye etter at han kun har vært borte en uke.

Jeg tror nok det er en forskjell der man har fedre som har vært veldig engasjert fra fødselen av og mor og far har bodd sammen med barnet i mange år.

Men jeg har jo lest om mødre hvor barna har blitt tatt fra de av ulike grunner eller barna har blitt kidnappet, de gir jo aldri opp å lete og har heller ingen problemer med å forandre sitt liv da. Men ikke ofte man hører om fedre som gjør det samme.

Så etter det jeg har erfart så er ikke farsfølelsen den samme som morsfølelsen. Mødrer kan kjempe for barna sine, mens mange fedre kun gir opp.

[Gjest]

Det er vanskelig å forklare hvorfor. Men jeg tror tilknytningen for mannen skjer når barnet er kommet ut.

Og jeg tror de har lettere for å skyve barnet unna da de ennå ikke har knyttet seg slik til det (når far og mor ikke er sammen ved fødsel)

Men allikevel, hvordan forklare menn som har bodd sammen med barnet for så å forlate det og ha nesten ingen kontakt. Og de som har barn de tar seg av og er glad i, samtidig som det har ett barn de ikke har noe kontakt med...

[ana baroma]

Jeg kan ikke svare for hvorfor noen menn gjør som de gjør. Jeg kan heller ikke si noe om hvorfor noen mishandler barna sine, og driver med omsorgssvikt. Hvorfor noen barn får narko hos mamman sin, eller hvorfor noen forlater ungen sin uten tilsyn.

 

Å si at noe av grunnen til at enkelte fedre forlater ungene sine er fysiologiske, er kanskje sant. Men jeg tror at det er litt opp til os kvinner også. Vi bærer ungen under hjertet, lærer å kjenne det på en måte mannen aldri kan lære seg. Om vi hadde vært flinkere til å inkludere mannen i vår (altså, meg og min manns) garviditet - så hadde tilknyttingen vært større kanskje?

 

Jeg synes det er positivt at flere og flere menn velger å stille opp på en helt annen måte som far, enn det som var vanlig tidligere. Og det er ofte opp til hunkjønnene å la de delta på en god måte. Og på deres egne premisser. En manns omsorg kan være anderledes enn en kvinnes, men den trenger ikke å være dårligere fordet.

[Anonym bruker]

Selvfølggelig har de like sterke følelser for sitt barn som kvinner har. Men nå er det jo lagt opp slik her i dette samfunnet at en mann stiller meget svakt ved evt. brudd etc. Det er mora som har alle rettighetene på sin side, og det er liksom ikke så mye hjelp i å "stå på". Moren trekker det siste strået til slutt allikevel!!! Så omsorgen faren viser er å la være å lage mye oppstyr, og for å beskytte seg selv: unngå konfrontasjoner med mor. Og ender opp med annenhver helg samvær.

 

Mange mødre tolker dessverre dette som at faren ikke bryr seg om barna sine lenger.

 

DERE MÅ OGSÅ FOR ALL DEL IKKE GLEMME AT DET ER UTROLIG MANGE MENN DER UTE SOM IKKE VAR INTERESSERT I AT SEXEN SKULLE ENDE OPP MED BARN!!!

[Gjest marie-s]

Nei det nekter jeg å tro når det finnes utrolig mange fedre som bytter bort samvær mot festing, jobbing osv. eller rett og slett glemmer avtaler.

 

Og for all del det er ikke alle barn som er planlagt, men det er heller ikke mange menn som "husker" kondom og ønsker de ikke barn er det like mye deres ansvar.

[Anonym bruker]

Husk også på at de du leser om her inne ofte er dem som ikke har en far som fungerer. Det finnes maaaaaaaaaaaaaaaaange fedre som er gode fedre!! Og det er kanskje ikke dem som er mest aktiv her inne.

[Anonym bruker]

Fedre har ikke like sterke følelser for sine barn, men vi er i en periode nå der de feminine trekkene er på moten!

Hvis man ser å hvordan mennesker har innrettet seg i tusener av år, sier det seg selv at verden ikke ville gått rundt ersom faren var like knyttet til barnet. I alle år ( med unntak av de siste par hundre) har det vært kvinnenes jobb og bli i leiren for å passe barn og hjem, mens mannen drog ut på jakt for å skaffe nødvendig mat. Han ville ikke maktet det dersom han skulle ha en for sterk tilknytning til barnet.

[Anonym bruker]

Nettopp. Veldig bra, der fikk du sagt det anonym over meg

 

Forde om mange fedre plutselig begynner å bry seg nå, så er det, som du sier, MØDRENE som i alle år har hatt hovedomsorgen og tatt seg av barna. Farsfølelsen endrer seg jo ikke plutselig ¨nå. Det er kun en motesak, og et ønske om "likestilling", noe jeg synes er fullstendig tåpelig å likestille foreldre, da vi aldri kan få like stilling på det området, verken følelsesmessig eller biologisk, og jeg fatter ikke at mange ikke skjønner det.

[Gjest]

Er mannfolka unnskyldt fordi de ikke ønsket at det skulle bli barn av et samleie? Det provoserer meg!

Damene trenger vel heller ikke ønske det, men hvilke valg har de?

Å ta abort er ikke et valg for alle... Noen klarer det bare ikke og dermed har de ikke noe valg.. De blir mamma. Og at jeg skrev dette innlegget her er nettop fordi her inne har man andre erfaringer. Og de teller akkurat like mye som de som lever i "kjernefamilien"

Det finnes så mye eksempler på fedre som ikke bryr seg om barna sine...

[Anonym bruker]

det finnes jo en del kvinner som ikke tar vare på ungen sin, og som må fratas banret - så ikke legg all skyld på fedrene.

 

Jeg tror du er redd for å miste grepet, og at pappan skal bli for knytta til ungene dine - sånn som det er med mange mødre!!

[Gjest marie-s]

Nei ærlig talt, da har ikke du lest mange innlegg på denne siden om mødre som sliter med å få pappaene på banen. Har selv en slik pappa til min sønn, og nå har jeg rett og slett gitt opp. For om ikke andre planlegger alt for han så gidder han ikke selv. Og joda det finnes noen få mødre som blir fratatt barna sine men noen av desse igjen klarer også å forandre seg slik at de kan få barna tilbake igjen, og det er det ikke mange fedre som gjør.

[Anonym bruker]

Husk at her inne ser man det svarteste av det svarte som regel. Og jeg vil ikke forsvare menn som ikke stiller opp for ungene sine. Men hvorfor ikke spørre dem selv om hvorfor - og ikke bare synse eller tro??

[Gjest]

Det er jo interessant å se at det er 99% kvinner her inne også........

 

Jeg har ikke noen tro på at det finnes noen forskjell, men at ulike mennekser er forskjellige.

 

Og så skal det sies at mye av dette med at mor er hjemme med barnet ol ikke har med biologi ol å gjøre, men samfunnet vi lever i, og den historien vi har bak oss.

 

Det finnes samfunn i verden der fedre er hjemme og tar seg av mat ol helt fra barnets fødsel, og der mor er ute og jobber. Så at det er noe biologisk er bare tull.

 

Og så er det det med alle de fedrene som ikke gidder bry seg som dere sier.

 

jeg skjønner mange av dem godt..... Sett deg i den situasjonen selv. Mor lager et helvete og masse bråk, og vil styre hele samværet. Jeg hadde ikke orket. Og om mannen da har ny familie, så kan det faktisk hende at han vil ha et godt liv med dem, uten alt maset fra mora.

 

jeg vet om en mann som har gitt opp kampen om å få samvær med barnet. Det koster for mye. Han er nå uføretrygdet, uten jobb, og utrolig nervøs. Dere mødre er flinke til å få fedre til å føle seg som små dritter noen ganger.

 

Eks. hva har dere med hva barna gjør hos far? Hvorfor skal deres ønsker for barna gå føre farens?

 

Jeg har aldri skjønt dette. Og heldigvis virker det som om dommere rundt om i Norge også begynner å lure på dette.

 

Det finnes altfor mange mødre (ikke bare aleneforeldre) som tror de eier barnet sitt...... Stakkars, stakkars mennesker.

[Gjest marie-s]

Vel du sier det vel i grunn selv der: at fedrene gir opp, hadde en mor vært i samme situasjon ville hun aldri bare ha gitt opp.

 

La si at min sønn hadde blitt kidnappet av far til et annet land, jeg hadde faen meg ikke klart å tenke på å stifte ny familie en gang, det eneste mitt liv ville bestått av da var å kjempe få treffe gutten min igjen.

[Gjest]

Biologi?? Jeg må le litt.. Har mannfolka pupper og melk, blir hormonene demmes forandret slika at de skal knytte seg til barnet...

 

Det er kun ett samfunn som er stikk motsatt av resten av verden.

 

Og så alle fedrene som ikke gidder å bry seg... Det er kun pga mor lager helvete på jord.... Hallo, hva er det du innbiller deg?? Du kan ikke vite mye!

Og JA nettop mannfolka gir opp HVORFOR???

 

Jeg siterer deg:

"jeg skjønner mange av dem godt..... Sett deg i den situasjonen selv. Mor lager et helvete og masse bråk, og vil styre hele samværet. Jeg hadde ikke orket. Og om mannen da har ny familie, så kan det faktisk hende at han vil ha et godt liv med dem, uten alt maset fra mora"

 

OG BARNET!!!!!!!!

 

Og denne tråden er ikke viet til de mødre som tror de eier barnet. Det er en ny diskusjon.

Denne tråden handler om mannfolk som ikke bryr seg om barna sine!

........... JA, stakkars stakkars mennesker

[Gjest]

Og til deg anonym som sier at det finnes en del kvinner som ikke tar vare på ungene sine og må bli fratatt barna og at vi pga DET ikke skal legge all skyld på fedrene...

 

Hva mener du med det??

Jeg skjønner ikke hviken diskusjon du er med i??

 

Og du tror noe som helst om meg.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvilken diskusjon du er med i??

 

 

[ana baroma]

Se for deg at exen din fikk omsorgsretten, og du fikk vanlig samvær til deres barn. Han baksnakka deg, fikk ungen til å tro på de utroligste historier. Ringte barnet mens det var hos deg og lokket det hjem med gaver og goder. Tenk deg at ungen fikk nugatti og løse tøyler - for å knytte det fast til hjemmet hos han. Ungen ender opp med å ikke VILLE dra til deg, det vil ikke ha noe med deg å gjøre, og samværet sklir ut. Tenk deg at far tar ungen med seg og flytter 200 mil lenger unna. Du har ingen familie eller venner der, annet enn en unge som ikke liker mor noe mer pga en far som forteller det masse dritt. Du går til retten, men de tror deg ikke, og alle mener at ungen har det best hos far. Du får ungen på besøk i ferier, men det vil heller dra hjem igjen - og ikke være hos deg. Hva har du å stille opp med?? Hva KAN du gjøre?? Sorry, men det er faktisk sånn mange menn har det. Hva gjør mange fedre da? Jo, han lar ungen få slippe konflikten rundt seg selv. Han lar ungen få vokse opp hos mor, og som et substitutt skaffer han seg kanskje sin egen familie som fungerer. Men ungen som er hos mor er nok like dypt forankret i hjertet hos han, selv om han ikke sier det høyt for å ta hensyn til ny dame osv. Man skal ikke dømme noen når man ikke kjenner HELE situasjonen.

[Gjest marie-s]

Nei greit det, men når far ikke blir baksnakket da. Og hver gang barnet spør etter faren så må jeg si at han jobber, men han er glad i deg.....jeg føler jeg lever på en løgn her.

Jeg hadde ikke hatt noe problem med å flytte 200 mil etter mitt barn heller. Jobber og venner er det faktisk mulig å skaffe seg over alt.

Vi bor selv langt unna hverandre og t.o.m. hans familie reagerer på at han aldri besøker sønnen sin (ikke en gang det gangene han har byttet fly i Oslo for å dra til Brasil....han glemte det, sier han da).

I påsken var vi der oppe og han var med min familie på påsketur på hytta, men å kjøre(han har lappen og bil ikke jeg) ned til sentrum å kjøpe febernedsettende til sønnen som hadde 40,7 i feber kunne han ikke (det var ikke hans jobb) så jeg gikk i sinne 8 km ned og 8 km opp igjen for å få febernedsettende til han.

Så ikke kom å si at han elsker sønnen sin over alt på jord, for da skjuler han det faen meg godt. Hans siste stunt nå er å gifte seg med ei som er havlparten så gammel fra Brasil som sønnen vår har møtt en gang.

[Anonym bruker]

enkelte mennesker - også menn - gjr ikke som samfunnet forventer. Jeg vil jo si at du har en barnefar som er en dritt, og lite voksen. Men å dermed si at fedre har mindre sterke følelser for sitt barn generelt - det blir litt drøyt!!