blir så gal av bimor

[Anonym bruker]

min samboer har to barn fra før å vi har to samen nå,etter vårt 2 felles barn kom har bi mor nekten han å ha dei to barna dei har samen.hun nekter han å komme hjem til dem å hente barna å alt.han må da betale ein heil del i bidrag si hun nekte han i å ha dei,nå har det gått så langt att han vil skrive dei fra seg.han får jo aldri se dei elle prate med dem..

så kontakte hun sambo hver gang det har med penger å gjør aldri andre ganger.. hate den dritt kjerringa.. måtte bare få det ut

[Anonym bruker]

Hun har ingen rett til å nekte samvær.

 

Men om han ikke gjør noe for å ha barna sine er det lett for henne å nekte det.

 

Om han VIL ha dem, så får han det. Han må bare jobbe litt ekstra for det (kontakte familieværnskontoret eller advokat). Men man vil vell gjøre det for barna sine eller?

[Anonym bruker]

han har ikkje sett barna på over ett år nå,dei snakkes ikkje om han eller noe sier bi mor.den tiden hvor han hadde kontakt med barna hadde vi det ikkje noe bra i forholde men nå som det bare er meg å våres barn har vi det kjempe bra,kunne liksom ikkje hatt det bedre.bi mor er en sånn person som gjør alt for å lagt kvalm i vår familie,kjenne jeg blir kvalm å får en vond følelse i kroppen nå jeg høre hennes navn eller noe som har med henne å gjøre.

kunne gjort alt for å blitt kvitt den dritt dama der....

[Anonym bruker]

Hvordan var forholdet mellom barna og far før du kom inn i bildet da?

Om biomor ikke er helt god, så må jo barna få se sin far da.

Om far ikke tar kontakt synes jeg synd på barna. De har rett til å ha kontakt med sin far og sine søsken. Når man blir forelder så har man ett ansvar!

 

Hva om det blir slutt mellom dere og han gjør det samme.

 

Hva du mener og hvilke følelser du har for henne spiller vell ingen rolle. Det er barna hans det handler om.

 

Blir sint når jeg hører at "vi har det bedre uten dem". Det blir som dere legger det opp til. Og fedre som føyer seg etter stemor eller biomor (i forskjellige sammenhenger, selvfølgelig) er de værste mannfolkene jeg vet. Har de ingen egne meninger?

 

Og bare så du vet det, jeg er mor og stemor. Har hatt det ille med biomor vi også. Men barna kommer forran våre meninger. Og biomor har ingenting hun har skullet sagt.

[Anonym bruker]

orke ikkje snakke mer om dette,blir så lei å trøtt alt ang bi mor hadde nettopp krangel med hun....

[libro2]

skjønner HELT hvordan du har det. dett er så lett for di som ikke sitter i samme situasjon å være "bedrevitende" og fordømmende over oss som sliter med biomødre og evt barna.. Vi sliter max med begge, å for øyeblikket så føles det best uten begge i livet vårt, sånn er det bare.. Synes synn på stebarnet mitt som blir satt i en slik situasjon, å er rasende på bio for det hun påfører og gjør mot barnet. Men det er lite vi kan gjøre, å nå har vi nådd ett punkt der vi ikke gidder mere heller. Når situasjonen blir ekstremt ille så er det forfærdelig å sitte der å måtte prøve å forholde seg til ett menneske man har endt opp med å ikke fordra, å når dette menneske ennda går inn for å være vanskelig å umulig å ha med å gjøre, å i tillegg fører dette over på barna, da må man bynne å tenke hva som er best for alle ikke bare stebarna. å det er ikke sagt, at når situasjonen er sånn, at sammvær er det beste.. Men en dag er barna så stor at di tenker mer sjøl og styrer egne ønsker ikke bio sine, så da finnes det kansje håp om ett godt sammvær med disse barna, som alle kan ha det godt med. inn til da får man bare kjenne på kroppen hva som er til det beste for egen situasjon, for det er jo det bio liksom gjør uansett... veldig rotete dette her, men tror at di som trenger å skjønne det, skjønner...

[Anonym bruker]

Hadde gledelig betalt mer for å ha de mindre.

Men her er det nesten motsatt, mora sender dem hit så fort hun kan, men full betaling skal hun allikevel ha.

Tøffelen av en mann som styrer på med dette mister jeg mer og mer respekten for, og nå går det på forholdet løst. Barna er så full av adferds problemer at det føles som om det er et utvidet fosterhjem vi har her.

Orker snart ikke mer.

[libro2]

Vi hadde det oxo slik i flere år.. Full betaling å ungen ved den minste annledning, å det var helt greit å ha henne så mye. følte da at vår grensesetting faktisk nådde inn til henne. men full betaling skulle mor ha, mente at far betaler minstebidrag (har privat avtale). nå har mor fått seg type som er den første av mange som tar seg litt av ungen, å da er vi ikke så viktig lenger. så nå lager hun heller hælvete for å skvise oss ut, har jo en ny farsfigur i huset.. Å hvem lider??? jo særkulls og våre fellesbarn... Når par går fra hverandre så skulle det vært en standar manual som alle måtte følge, ferdig med det...

[Anonym bruker]

Det er jeg som har skrevet de 2 innleggene over. Og jeg har vært i samme situasjon jeg også.

 

Jeg mener fortsatt alt jeg har skrevet.

 

 

MEN!!!

 

Hvorfor bry seg om biomor? Hvorfor la henne få ødelegge ditt liv?

Det tar tid å bearbeide både forhold til stebarn, mann og biomor. Men er det ikke verd det da? For å få leve med den mannen man elsker?

Man visste jo hva man gikk inn i når man ble sammen med en mann som hadde barn fra før...eller?

 

Om forholdet mellom mann og eks ikke fungerer så bør dere kanskje ta en prat med mannen deres før dere begynner å skylde på barna.

De vil jo bare foreldrene sitt beste. Og siden de bor hos mor er det desverre henne de lytter til. Hun har den største inflytelsen på barna siden de bor der.

 

Først og fremst må dere (du og din mann) bli enige hvordan ting skal være. Derretter er det bare å slå hardt mot hardt mot biomor.

Kreve eller gå til familieværnskontoret eller advokat.

Jeg mener det er det minste mann bør gjøre for barna sine.

Man gir bare ikke opp barna så lett, og iallefall ikke pga av deres mor.

Og står dere sammen går det iallefall ikke utover deres forhold. Værste er når krangling med biomor går utover deres forhold.

 

Hvis ikke er det bare å prøve å gjøre ting på deres måte og håpe det går over. Om dere bahandler barna rett er det biomor som får det igjen til slutt, når barna skjønner hva hun driver på med.

 

Men at dere sier "vi har det bedre uten dem" er feil. Tviler på at mannen deres mener det samme. Isåfall bør dere angre for at dere fikk barn med han. Siden han er villig til å gi opp barna så lett.

 

Kan love dere at deres mann gjærne vil ha barna sine. Da er deres plikt å støtte han i kampen mot biomor, dvs holde deres tanker og meninger som er negativ langt borte.

 

Jeg har hatet både biomor og stebarn. Men har holdt alt for meg selv og støttet sambo til å få ha barnet sitt (ikke lett, men hva gjør man ikke for forholdet, familien og freden).

Og lønnen har jeg fått. Barnet koser seg her, og føler seg vekommen når h*n kommer. Og biomor har vi normal kontakt med. Ingen krangling eller diskursjoner.

Her bestemmer vi og der bestemmer dem. Og det viktigste; ingen snakker stygt om mor eller far til barnet (iallefall ikke så barnet hører det:o)