Reveenka Skrevet 20. juli 2006 #1 Skrevet 20. juli 2006 Litt sentimental - jeg har fått overlevert en kasse med gamle skolebøker, diverse papirer og brev - og minneboken min fra første klasse. Morsomt og litt vemodig å bla i gjennom, og plutselig fant jeg et minne; et dikt moren min skrev til meg den gangen. Siden jeg ikke har henne her lenger grep det meg veldig, og det er rart å tenke på at det nå ligger fire lyshårede småjenter og sover trygt i sengene sine i underetasjen. Vet ikke hva det heter, og bare at forfatter har initialene G.R-A.) Jeg går med et barn ved hånden i sommerens strålende vær. Allting skinner så nytt og blankt, og allting er ganske nær. Marihøner i gresset og sommerfugler i flukt Det ligner en salig salme med himmeriks dør opplukt Jeg stryker mitt barn på kinnet og gjennom det lyse hår... Det er som å strekke hånden frem gjennom tusen år Det er som å ta i gresset, se hvor det drysser av frø Vite at dette er livet, livet som aldri skal dø.
Northernlights Skrevet 21. juli 2006 #4 Skrevet 21. juli 2006 Fint dikt! Rart å åpne denne tråden etter det jeg skrev sist ang småsnutter til å finne etter at man er gått bort.. fikk litt gåsehud av dette, jeg =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå