Uff, kjenner ikke igjen meg selv lengre...

[Anonym bruker]

Har en sønn på 1 1/2 år, og han er SVÆRT aktiv og tester grenser dagen lang. Han er en fantastisk gutt, men er krevende. Det ser "alle". Når vi har besøk av andre med barn tenker jeg: "Så rolige andre unger er i forhold til gutten vår..". Jeg er selvfølgelig glad for at han er så interessert i omverdenen og at han har en flott viljestyrke, men nå i disse dager....vrææææl!!!! jeg holder på å gå på veggen. Jeg er gravid i uke 18 og humøret mitt har gått bananas. Jeg har begynt å få endel vondt i ryggen, er plaget med pollenallergi og tar medisiner som gjør meg ekstra trøtt. Jeg irriterer meg over småting, og jeg kan bli så innmari sint plutselig. Det virker som om all tålmodigheten min har forsvunnet og tilbake står en lynende forbannet orkan som sikkert ingen har lyst til å være sammen med snart.Har verdens snilleste og godeste mann, og syns han gjør alt mye bedre enn meg for han er så rolig og avbalansert. Og når sønnen vår vil til pappa fordi mamma er kokos så blir jeg så lei meg. Jeg er liksom ikke meg selv i det hele tatt lengre. Har lite avlastning da familie (og venner ) bor langt unna. Hvordan skal jeg roe og kontrollere idioten i meg?

[Thea og Erle]

Gå deg en tur når det bruser over. Da får en alt og alle på avstand og klare å se det litt anerledes. Kjenner meg så igjen.

[Anonym bruker]

Kjenner meg helt igjen! Har verdens snilleste gutt på snart 5 år, men mitt dårlige humør går utover ham. Blir irritert for det meste.... Ikke gøy!!! Også får jeg dårlig samvittighet etterpå..... Men jeg håper det snart går over!

[Anonym bruker]

jeg har problemer med å kontrollere tempramanget noen ganger, bare renner over og da springer jeg ned til treningsrommet og trør som pokker på trimsykkelen... helt til jeg roer meg ned

På den måten får jeg trimmet og roet meg ned,da er det enklere å angripe et problem eller hva det skulle være som utløste nedtellingen på bomben... hehe

Jeg har heller ingen mulighet til avlasting men å heller sette seg ned å bruke tid på barnet med å leke spille hva som helst,dekker du behovet sønnen din trenger for oppmerksomhet og han lærer seg å sitte rolig å leke. Jeg har lært at tyngre du ser på ting jo tungere blir de,klarer du å å se sola bak de mørke skyene,bite deg i leppa å være litt irriterende positiv (er veldig irriterende hvis man ikke har lyst å være blid og glad)

så smitter det over på far og sønn..