Noen som....

[Anonym bruker]

Jeg og eksen min har bestemt oss for å prøve igjen og se om vi fortsatt vil være sammen(vært slutt i 3 år men vi har alltid hatt god kontakt og har begge fortsatt følelser for den andre). Men det som er annerledes nå er at jeg har en unge nå...

Noen som har vært borti lignende situasjon?? Hvordan skal jeg gå fram med hensyn til sønnen min og han? De har jo truffet hverandre før og sånn men...stiller seg litt annerledes nå...

Også føler jeg at han er mer tilbaketrukken og forsiktig enn det jeg er...jeg vil bare være med han hele tiden nå, følelsene har kommet tilbake ganske kraftig. Vi er enige om å ta det rolig og se det hele an, men jeg sliter med dette i og med at jeg vil være hos han hele tiden. De siste ukene har jeg vært mye gladere enn jeg har vært på mange mnd!

 

[3 blå]

Jeg har nylig blitt alenemor selv, så egentlig er jeg ikke den rette til å svare. Men jeg har nå noen tanker om det da

 

Hvor gammel er sønnen din da?

Vet heller ikke hvor lenge du har vært alene...

 

Men, uansett, så bør dere ta det rolig. Da mener jeg at han ikke bør flytte inn til dere første uka liksom.

Skjønner du vil være sammen med han hele tiden, men pass litt på. Gjerne han ikke er helt klar til å leke pappa med en gang. Gjerne det kan skremme han...

 

Er det ikke bedre å savne hverandre litt i begynnelsen, og gå ut å ha det veldig morsomt å si hade istedenfor god morgen? Skjønner?

 

Vi som er alene med barn bør være forsiktige når det gjelder å presentere nye menn for barnet. De kan fort bli knyttet til en person, og gjerne såret også...

Jeg vet ikke selv hvordan det er å ha stemor og stefar...men har jo hørt fra venninner. Ikke alltid lett.

 

Selvfølgelig kan han treffe sønnen din, men ikke i en hver situasjon. Nydusja fra badet i bare håndkle og med kaffekoppen passer seg ikke alltid... Barn er smarte, og de forstår myyyyye mer enn hva vi tror.

 

Men som sagt, jeg forstår deg! Jeg har også en jeg skulle ønske jeg kunne være med 24/7, men pga avstand går det ikke... Vi snakker en del på telefon, og som deg, jeg er veldig glad og smiler hele dagen Skal treffe han i august når han kommer hjem på ferie, men jeg kommer nok ikke til å dra han inn i hus når Henrik er der. Han er bare 10 mnd...men nei.

 

Lykke til, selv om dere ikke kan være sammen hele tiden nå, så kommer kanskje den dagen også etterhvert hvor dere faktisk kan det...

 

Klem fra

[*Ceci*]

Nettop operert mandlene, derfor jeg er litt treg med å svare...hehe;)

Sønnen min ble nettop 2 år for en uke siden:)

Har vært alenemor i snart 8mnd...

Ja vi er enige om å ta det helt rolig og han er flink til det...verre med meg...hehe...jeg vil være der hele tiden men vil samtidig ikke involvere sønnen min før jeg vet om det funker!

Men er egentlig ikke sååå stort problem å ta det rolig i og med at han bor et stykke unna...eller....ikke så langt...40min med ferja fra by'n...men er allikevel ikke en tur du gidder ta hver dag...

 

Skjønner veldig godt hva du mener...og er helt enig:) Han har vært her selv om NIklas har vært hjemme, men i og med at han jobber mye overtid så har han komt etter niklas har lagt seg(legger han 7) og dratt igjen (siden han må ta ferje og styr) før han våkner så det er ikke noe problem med tanke på at niklas skal møte han og bli knyttet til han for det vil jeg ikke la skje før jeg vet om det er seriøst eller ikke!

 

Men jeg har nok et spørsmål da...

Vi har snakket MASSE på mld og sånn og han sier at han vil ta det med ro for å finne ut av følelser og sånn. Han vet at jeg er blitt skikkelig forelsket i han igjen og han sier at han liker det og at det er bra:) Men han sier også at han ikke er forelsket enda og vil bruke tid på å finne ut av dette. Men det som forvirrer meg er at jeg ser i øynene hans at det er noe der og han gjør MYE for å få treffe meg, igår stresset han SKIKKELIG for å komme seg til by'n etter jobb og treffe meg i bare en time for så å stresse hjem igjen og da hadde han ikke spist eller noe men sa at det gjorde ingenting for han ville se meg...

Det jeg lurer på er hva er det jeg ser i øynene hans når han sier at han ikke er forelsket? Og jeg vet det ikke er noe jeg innbiller meg for jeg har tross alt vært sammen med han før og sett det blikket MANGE ganger...

Kan det være at han er usikker pga at jeg har en sønn? Hver gang jeg prøver å snakke med han om det så sier han bare at han er utrolig glad i meg og at vi bare må ta det med ro og se hva som skjer...