Jeg er så utrolig lei....

[Anonym bruker]

Egentlig har jeg ikke noe imot å gjøre husarbeid og sånne ting. Men samboer hjelper ALDRI til... Han har jobbet i natt riktignok, men var hjemme fire i natt og sov iallefall til klokken to på dagen. Da satte han seg ved playstation....og der satt han.

Når jeg sto opp i da morges klokka åtte, ryddet jeg huset, brettet sammen de tørre klærne på snora, satte på ny maskin. Så dro jeg ut en tur... Kom hjem ca klokka tre. Da satt samboer fortsatt å spilte playstation. Når jeg kom hjem, måtte jeg avtine kjøleskapet, fryser, rydde ut sånn som kunne kastes. Kaste det i sjakta, lage mat, henge opp de nyvaskede klærne, sette på ny maskin, servere middag, rydde opp etter middag. Samboer gikk rett fra playstation, til middagsbordet, og rett i seng etter middag. Ikke en eneste hjelpende hånd.

Om han bare hadde hjulpet meg noen ganger så hadde det ikke blitt så tngt å gjøre. Men jeg er så driiiiiiiiit lei!!!!!!!!!!

Noen som har det på samme måte eller eventuelt har noen råd om hvordan få han til å hjelpe til?

Jeg orker ikke bare la rotet stå, da klarer jeg ikke å være her, om det er rotete og skittent....

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre... Jeg gråt etter middag,for jeg er lei av å gjøre det alene...

[Anonym bruker]

han er vel vant til at du gjør ting og du gjør det på din måte. Du burde gi han arbeidsoppgaver også, og rose han fordi han prøver å gjøre ting..

 

ofte syns jeg den som "hersker" hjemme også er vant til å ha det på sin måte og derfor er det vanskelig for nr.2 å komme å gjøre arbeidsoppgaver.

 

skal du få han til å hjelpe deg så må du skjønne at da blir det ikke sånn du har tenkt!! hvis du står og hakker på han da så gir han opp

[Anonym bruker]

Vel du gjør jo alt uansett så hvorfor skal han bry seg? Det hjelper nok ikke å gråte, men å ta igjen. Kjøp en ekstra skittentøyskurv og putt hans klær i den....mulig han da vil savne litt klær etterhvert samtidig som du får klærne ut av veien...så kan han jo selv vaske når han føler for det. Jeg tror du trenger å være litt barnslig i begynnelsen til han ser det.

En annen fin ting er å lage middag til deg selv og eventuelt barna og ikke si fra når det er middag....la han lage seg noe selv. Når du etterhvert får hans oppmerksomhet kan dere få satt dere ned og fordelt litt oppgaver, kanskje han kan ta seg av middagslaging og matinnkjøp?

Men en ting er at du kan ikke forlange at alt skal være så ryddig som du ønsker til en hver tid.

Som en siste utvei kjøper du et spill eller dansematter til playstation og tar over tv og playstation for en stund....hehehe.

[Anonym bruker]

Et tips som kanskje kan fungere er å lage arbeidslister (gjerne sammen og uten å klage og krangle) og henge dem opp (gjerne på kjøleskapet). Sett gjerne av tidspunkt/dager da ting skal gjøres slik at ikke alt bare blir utsatt. Skriv opp dine arbeidsoppgaver også! Mange menn bare ser at det er ryddig, klær er vasket og mat laget uten å tenke på hvor mye arbeid det egentlig er. De ser lettere arbeidsmengden om det står listet i en punktvis liste. Ikke skriv for mye på hvert punkt for da gidder de ikke å lese det. Etter en stund kan dere godt bytte lister. Vi skal i gang med dette - ikke fordi han aldri hjelper til - men fordi det ofte blir forventet alt for mye av den som er hjemme i permisjon uten at man tenker over det (forventningspresset er gjerne størst fra en selv ) ). Så skal vi bytte lister når det er han som er hjemme.

[Hannemor]

Kjenner meg igjen i det å ikke orke å ha det rotete og skittent. Men lever sammen med en mann som ikke ser at det er rotete samtidig med meg. Eller at det er skittent.

Har mått satt oss ned å pratet om det, fordi jeg blir helt forvirret om ikke vi har orden og at det er ryddig. Vi setter av en uke i året til å tømme huset for alt, slik at ting vi har spart eller gått i stykker, blir kastet. Og alt inne blir vasket.

Det som er viktig er at han fikk innsikt i hvordan jeg har det, og jeg fikk ett innblikk hvordan han hadde det.

Og vi avtaler storvask, om jeg vil at vi skal gjøre det sammen. Eller avtining av kjøleskap. Hverkan jeg eller han forventer at den andre skal sprette opp å delta, om det ikke er avtalt eller spurt om på forhånd. Er ikke alltid han har lyst til å vaske taket eller gulvet, eller rydde, fordi om jeg føler at det må gjøres. Og motsatt!

 

Den eneste du kan forandre er deg selv, og om du vil ha med deg mannen på alle daglige gjøremål, må du åpne munn og si ifra. Han gjetter seg ikke til det, Og kanskje han ikke engang ser behovet.

Du kan prøve med at dere gjør som han vil etter middag den ene dagen, og slik som du vil dagen etter. Vi gjorde det slik en periode, og nå er det mer slik hipp som happ. Noen ganger hjelper han meg med en gang vi er ferdige, eller jeg gjør som han foretrekker, og venter til ettter en kaffekopp. Slik får vi "viljen" vår begge to. Vil du ha hjelp til å avtine kjøleskapet, så si det dagen før, eller spør om han VIL hjelpe med det den eller den dagen. Gi han en sjanse til å bidra, ikke bare forvent det.

Gjør avtaler om steder der det er 100% etter ditt ønske, og steder der han kan få ha det som han ønsker. Jeg har kjøkkenskapene som er mine, og der er jeg ikke nådig om glassene ikke står på rekke. Eller om jeg ikke har brettekant i MITT klesskap. Dere er 2 som bor i sammen, og begge må føle at de har sin "plass".

 

Og en ting: spør aldri om han KAN hjelpe, for han tenker som menn flest, at joda han KAN da det. Han klarer det helt fint. Og han svarer deg ja, men gjør det ikke. Fordi han kan det, men du har ikke spurt ham om å gjøre det.

Spør om han VIL hjelpe deg, for da må han svare ja eller nei. Mye enklere for en mann med enkle ord og svar.

[Anonym bruker]

Ikke spør om han har lyst til å hjelpe til, for da blir svaret som ofte nei. Spør om han gidder. Menn gidder mye oftere enn de har lyst )

[Snart-pappa... nå pappa!]

hvis du vet hva som må gjøres iløpet av dagen kan du sette opp en "liste" som du gir til han. Spør om det er noe av dette han kan gjøre. Eller om det er noe han også føler som må gjøres i huset som han kan gjøre. Jeg tror det er beste måten å få han til å gjøre noe av husarbeidet. Da har du først fått vist at det er masse som må gjøres, han ser hva som du sliter med. Og ikke minst så kan han velge noe å gjøre framfor å bare bli satt til en oppgave. For meg er hvertfall noe av det verste jeg vet å bli kommandert rundt i huset for å gjøre oppgaver. Men nå har jeg skjelden fått en slik liste eller noen oppgaver av sammboeren. Jeg pleier å ta tak i hjemmet. Men det er klart jeg ser at det er enkelte ting hun gjør som ikke jeg har tatt del i. Men jeg gjør også andre ting som hun ikke gjør. Så vi fordeler oppgavene nokkså naturlig og utfyller hverandre fint. Sier aldri nei om hun spør om jeg kan gjøre noe. Men det er for de hun ikke spør så ofte. Hadde nok satt med noe på bakbeina om hun altid skal pålegge meg oppgaver.