Min fødselshistorie.. Litt sein men bedre sent enn aldri:o) Litt lang... (samme som på skravle)

[Gjest]

Det hele begynte torsdag 29.06.06.. Jeg hadde vært på min siste kontroll time hos jm og fikk bekreftet at jeg hadde fått uvi.. Og urinen ble sendt inn til dyrkning, og jeg skulle få vite mer neste dag..Jeg kom hjem og da kvelden nærmet seg fikk jeg alvorlig vondt i ryggen.Fikk vondt oppe under ribbeina, og det ble vondere og vondere.Ikke kunne jeg sitte, stå eller noe og sambo ringte føden. Jeg ble innlagt..

 

Da jeg kom til sykehuset ble det en del prøver. Urin, blodrøver, fikk kanyle i hånden osv..Legen kom inn og de ville ha meg innlagt til termindagen.. Der og da fikk jeg bekreftet at jeg hadde en begynnelse til nyrebekkenbetennelse..Og jeg måtte få medisin så fort som mulig, intrevenøst..Der lå jeg natten over på føden, de ville ha oversikt over hvordan lillepia tok det..Neste dag da jm kom inn spurte jeg så pent om jeg ikke få dra hjem siden jeg hadde svart så godt på medisinen, og det var greit siden jeg bor ca 3-4 min fra sykehuset.. Men jeg måtte vente litt før jeg kunne dra for en lege ville snakke med meg..

 

Legen og 2 jm kom inn og de snakket først om at jeg hadde svart bra på medisinen men måtte bruke tab i noen dager for sikkerhets skyld, men da kom de til å nevne anfallet jeg hadde i julen og om fødselen...De lurte på om hvordan fødselen skulle bli og jeg svarte at jeg hadde snakket med overlegen i bodø sist i mai og det var helt greit å føde vanlig..De ble usikker og ville kontakte bodø.. Jeg måtte vente..

 

Der satt jeg da, følte meg heeeelt trygg, og tenkte jash, det blir vanlig fødsel på meg for det hadde overlegen bekreftet til meg både via brev og via samtale.. Etter en time kom de inn med et brev i hånden, og legen sa: Desværre jenta mi, det blir nok ks på deg i morgen.. Jeg kjente panikken kom over meg og klumpen satte seg godt i halsen..Fortvilet og nesten på gråten spurte jeg om det ikke var en liten sjanse for at jeg kunne føde vanlig? Legen svarte: Pga anfallet du hadde i julen ville de ikka ta den sjansen og siden jeg hadde feil på en blodåre i hodet ville de ikke unne lillepia en mor som kunne risikere å bli grønnsak. Jeg kunne ha risikert å få jærneblødning..

 

Jeg dro hjem for å pakke siste del av bæggen.. Jeg ville bare rømme, ta livet mitt osv.. Jeg gråt og gråt.. Sambo kom hjem og jeg gråt hele dagen og natten.. Senere den kvelden snakket vi med anestilegen og jeg fikk svar på det meste jeg lurte på..

 

Neste dag kom 01.07.06 og jeg måtte møte opp klokken 08.00 på sykehuset.. Jeg hadde VONDT i magen.. Jeg fikk et rom hvor jeg la meg i sengen og ventet.. Sambo var med meg, HELDIGVIS.. da kom jm Berit inn og de satte sånn kateter eller hva det heter inn i urinblæren min og jeg fikk sykehusklær og truse på meg.. Dær lå jeg å ventet litt og legen kom inn for å sjekke hvordan det gikk med meg, og fikk beskjed om å vente litt til. Klokken var nå 09.30 og inn døren kom jm Berit og sa: Ja da er vi klare.. Hun og sambo trillet meg ned der hvor operasjonen skulle skje.. Da jeg kom ned fikk jeg strømper på meg, de var stramme som f men de skulle hindre blodpropp på meg.. Jeg fikk ? om jeg ville ha sambo med meg da de skulle sette bedøvelsen i meg, jeg svarte nei for han liker ikke sprøyter.. Ville hindre han i å være redd for meg..

 

De trillet meg inn i rommet der det skumle skulle skje..Mange tanker for gjennom hodet på meg og jeg kjente frykten krype over ryggen.. De la meg oppå bordet og jeg ventet nå på anestilegen.. Imens satte 2 andre damer meg på drypp og saltvann tror jeg husker ikke helt.. Anestlegen kom og jeg fikk da 2 sprøyter i ryggen og jeg kjente at føttene forsvant, jeg kunne ikke røre meg.. sambo kom inn og jeg forsvant saaaakte i tåkeland.. Husker bare at jeg ble kvalm, greide ikke å se for øynene suste alle veiene og jeg ble enda kvalmere.. Nå er de igang sa jm Berit, og jeg svarte okei.. Kjente ingenting.. Var bare heeelt borte..

 

Plutselig etter laaang tid med kvalme og mange lyder osv hørte jeg et skrik og jm Berit sa, de har fått en jente.. Hun viste meg henne men jeg var så borte at jeg datt bare ut hele tiden..Hun tok henne med ut for vasking.. Alle ga meg klem og gratulerte meg og sambo og jeg svarte takk i halsvime.. Etter dette la de meg i sengen igjen og trillet meg til intensiven og mer husker jeg ikke..

 

Men vi fikk en vakker liten prinsesse den 01.07.06 klokken 10.19 og hun var 3400 g og 48 cm:o) Duller og koser maaaasse med henne nå er såå lykkelig glad for vår 1 datter:o)

 

Så GLED dere alle sammen som venter på barn og lykke til til alle sammen:o)

 

 

Stooor klem fra

 

[C-millan )]

Gratulerer så mye med jenta deres:-)

Hvordan er formen din? Alt bra med babyen?

 

Stoor klem:-)

[mumi og lille Eirik :-)]

Hei igjen.

 

Litt av en dramatikk dere ble utsatt for da,godt alt gikk så fint til slutt. Og som sagt en nydelig liten tulle ble resultatet.

 

Snart er det vår tur her,gleder oss masse :-) Vi får nr 2 om 15 dg visst han vil ut da???

 

Kos dere i denne fine tiden fremover.

 

Klem fra

 

[Gjest]

Tuusen takk:o) Lille Amanda har det bare bra, men jeg har det vondt enda:o( Sliter litt med smærter i selve såret og kan ikke gjøre så mye, men det er godt å ha sambo hjemme til hjelp:o) Men så er det gådd bare 16 dager da, får ta tiden til hjelp:o)

 

 

Stoor klem tilbake

[Gjest]

Ååå skal xxxx fingrene for at han kommer ut da:o) Koos dere maasse dere også)

 

 

Klem fra

[m*78]

Gratulerer så masse med ei lita prinsesse! Godt at alt endte bra da!

Gleder meg masse til det er min tur.

Kos dere med lillejenta!