Bare et spørsmål...

[Anonym bruker]

Jeg er selv i 20 årene og har en stemor + "stesøster." Faren min har adoptert denne jenta da hun var 3 år gammel. Etter at han gjorde det mistet vi nesten helt kontakten..

Jeg prøvde selv å ta kontakt siden vi ikke bor så lang unna, men han hadde aldri tid og stemoren min mente at det var for tidlig for min "stesøster" og bli kjent med meg.

Jeg reagerte sterkt på dette og sa ifra, men i ettertid har kontakten blitt så dårlig at han ringer nå kun til jul og bursdag.

 

Til dere som har stebarn som kanskje er litt eldre, hvilket forhold ønsker dere å ha til stebarna?

Jeg har inntrykk av at den nye familien blir den viktigste og at de "gamle" barna blir glemt..

Hvilket syn har dere på dette?

[Anonym bruker]

Her er det faktisk omvendt.

 

Jeg har vært gift med min mann i 3 år nå og han har to voksne jenter.

 

Disse to viser INGEN intresse i å bli kjent med sine 3 stesøstre.

Jeg og mine døtre har gjort alt for å prøve å bli kjent med dem.

Vi bor en times kjøretur fra hverandre og vi har invitert dem mange ganger , men de viser null intresse for oss.

 

Så det kan være omvendt også.

[Smiley og Camilla]

Hei

 

Jeg har 3 stebarn som vi har 50% omsorg på. Jeg kommer selv fra skilte foreldre og mener at her hos oss er det alle eller ingen. Er ikke vant med det selv, og vil at alle skal føle seg like velkommne her. Vi planlegger ingen ferie med f.eks bare mine barn, da blir det heller alle.

Ble også invitert i konfirmasjon i fjor hvor jeg takket nei fordi det bare var min mann,jeg og mine barn som ble invitert. Gav beskjed at det var tre til i min familie :-)

[Anonym bruker]

Hei, ja det kan være omvendt også, og det er veldig synd...

Jeg har alltids hatt lyst til å bli kjent med min stesøster, men har aldri fått muligheten. Det syntes jeg er veldig trist!

Jeg har også "mistet" min far, noe som har vært veldig vanskelig særlig med tanke på at vi bor bare 15 min unna med bil.

Skulle gjerne likt å høre jeg har gjort galt, men det får jeg nok aldri vite.

 

[stemor]

høres ut som en sjalu stemor det der ja... huff

Jeg vet med meg selv, at jeg aldri kunne sviktet min stesønn, uansett hva som skulle skje. til og med om det skulle bli slutt med meg og min mann, om gutten ønsket videre kontakt da, hadde jeg aldri klart å avvise han uansett alder!! Som foreldre (steforeldre) har man da et ansvar!!!!

når jeg innledet et forhold med en mann som har et barn fra tidligere, så mener jeg at det er mitt ansvar livet ut- alt opp til gutten så klart.

 

vet også at visst det hadde skjedd noe med han (om han feks blir narkoman som 20åring) så kommer dette til å ramme oss veldig hardt, og vi kommer til å bruke de kreftene vi har for at sønnen til min mann og broren til mine barn skal komme på rett spor igjen.

Det hadde rammet oss alle på en grusom måte.

 

Det at han ikke er våres feller, gjør heller at vi bruker mer tid på hans oppmerksomhet.

 

Det høres nå ut for meg at faren din blir styrt av en sjalu stemor. sett han på plass!! Han er faren din, du er datteren hans- det er det INGEN som kan ta fra dere. Si at du er glad i han, og at måten han opptrer på sårer deg forferdelig. han fortjener å høre det!

 

menn er ikke så lure vet du, hvertfall ikke bak gale kvinner;)

 

lykke til!

[Anonym bruker]

jeg ønsker å ha stebarna i våre liv, men ikke til hvilken som helst pris. jeg er villig til å strekke meg langt, men sikkert ikke like langt som en mor gjør.

blir noen av dem narkoman får de ikke komme inn i hjemmet, da får han treffe dem andre steder.

men vi får nå ikke tro at det kommer til å skje.

 

jeg har et inntrykk av at det er mange fedre der ute som prioriterer barna han har fra før først, og at det er derfor det er så mange frustrerte stemødre. les innleggene her så ser du at virkeligheten til mange er stikk motsatt fra din.

 

min mann har 3 barn fra før, jeg og poden kom hjem fra klinikken for egen maskin, (min søster kom å hentet oss) og han satt hjemme med barna han hadde fra før.

jeg forsto aldri hvorfor, men han hevdet det ikke var riktig ovenfor dem at han hentet sønnen vår hjem, mens de ble passet av min søster. for ved næmere ettersyn så hadde de to eldste blitt passet da de yngre ble født.

[Gjest]

hadde aldri godtatt at mannen min satt hjemme med sønnen sin, og jeg blir henta av noen andre. jeg ser på min stesønn, som om han var min egen. vil aldri skille mellom han, og babyen jeg bærer i magen... han reiste i dag.. til moren, han har ikke lyst.. vil ikke bo hos henne, men han får ikke låv å flytte til oss.. i går sa han , at han kunne ønske at jeg var moren hannes..