Må bare få ut litt......

[Anonym bruker]

Med dette innlegget ønsker jeg å sign som anonym - er på bare sååå skuffa over min søster....

 

Jeg er alene med å gå gravid - gubben har gjemt seg og vil ikke ha noe med meg å gjøre - han er en dritt uansett så det plager meg ikke altfor stort heller.

 

Min familie og nære venner er hjertelig og stiller opp for meg - da mener jeg følelsesmessig - krever ikke mye av de bare at de er der for meg og at jeg kan snakke med de om følelser og alt mulig. Jeg har ikke hatt hormonelle plager, og har også fått høre det av venner og familie at jeg jeg lett å ha med å gjøre - noe jeg er veldig glad for :-)

 

Min bror og familie har jeg nesten ikke hatt kontakt med tidligere med - men har fått en god tone nå som jeg har blitt gravid :-)

 

Søstra mi som dette dreier egentlig mest om har bare blitt værre! Hun er utro - ikke det at jeg har noe med det - men alt skal dreie seg om henne når vi har snakket sammen på telefon. Og hun har jeg bedt om å være med på fødselen - som nærmer seg snart - ca 4 uker igjen. Har ikke fått snakket med henne om hva jeg forventer av henne og hva hun tenker fordi hun er så opptatt med sitt.

Nå har hun ferie og har med barna ned hit hos mor. Det er ca 25 mil mellom meg og henne. Hun kom fredagskvelden så i går var første dagen vi var sammen hos moren min. Og hun bare overstyrer alt og tror at hun er sykepleieren min og er bedreviter hun har jo prøvd det mesete mener hun når det gjelder å føde og gå gravid!!

 

Hun hadde det visst veldig travelt i går med å lage maten og jeg var nok ikke kjapp nok så hun tok det jeg hadde i hendene mine av kniver og mat som om jeg var ei lita jente - jeg reagerte selvfølgelig på det (hvem hadde ikke gjort det??) så ble hun sur for jeg reagerte og fikk beskjed om å puste rolig - noe jeg helt og holdent gjorde (har nemlig godt i selvhypnose som jeg skal benytte under og før fødsel :-)) så jeg telte meg rolig ned før hun fikk forklaringen min på hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde. Hun setter opp en sur mine og snur bare ryggen til. Jeg forsøker å gi henne en klem for å "gjøre opp" for jeg gidder ikke surmulig over lang tid - men da viste hun bare meg "en kald skulder" og ser rart på meg. Hun som "bedreviter", burde kanskje tenke litt på hvordan hun selv var - for hun var virkelig hormonell da hun gikk gravid!!!! (Stakkart mannen hennes, skjønner egentlig ikke at han tviholder på henne etter alt hun har gjort mot han)

 

I tillegg har jeg fått litt plager med bekkenet så brå bevegelser er overhode ikke godt! Siden hun igjen har vært så opptatt med sitt, har jeg ikke fått snakket med henne om det heller og nå da skal hun liksom fortelle meg hva jeg skal gjøre når jeg sier dette til henne. Jeg forteller henne da at du trenger ikke å forklare hva jeg skal gjøre har snakke med JM og lege om det. Så blir hun sur igjen!

 

En annen ting, når jeg fortalte henne at jeg skulle bruke selvhypnose under og før fødselen - bare lo hun og sa at det kunne jeg bare glemme og at jeg MÅ føde på ordinær ikke på fødestua for det hadde godt skeis for henne på fødestua, alt er jo inviduelt..... Hun skal ikke bestemme noe som helst på akkurat dette!!!! Hun får alltid det værste ut av meg og nå angrer jeg på at jeg har sagt at hun skal være med på fødselen, skulle ønske jeg faktisk går over tiden så hun ikke er her når jeg føder! Skulle ha spurt svigerinnen min stedenfor, hun er bare kjempehyggelig nå - men de bor enda lenger unna. Har kusinen min her da, og er veldig jordnær og rolig person

[Anonym bruker]

heisann!!!

hovedgrunnen til at din søster skal være med på fødselen er jo at hun skal støtte og oppmuntre deg under fødselen.. men i det høres ikke ut som hun er i stand til det... så eg ville gitt klar beskjed om at enten begynner hun å bry seg litt om det som skal skje med deg, og om dine følelser.. ellers så blir du rett og slett nødt til å finne en an til å være med... det er jo meningen du skal få en god opplevelse.. og det tror eg ikke du ville fått med henne ved din side... vertfall ikke nå når hun har så masse ant for seg.... men men.. ikke vet eg... men eg ønsker deg lykke til... bare gle deg til småen kommer

[Anonym bruker]

 

må si meg enig her,denne fødselen dreier seg om deg og barnet ditt.

Jeg hadde også gitt klar beskjed at beklager men jeg har ombestemt meg for at du ikke får bli med på føden.

Du har nok å konsentrere deg om,skal ikke ligge der å bekymre deg om at søstra di har det bra.

Kjenner den typen, å hvis jeg ikke tar helt feil vil du bli ganske overkjørt av søstra di etterpå også.

Da kan hun ta opp ting som "ikke du gjorde rett" siden hun er sykepleier og allvitende, og denne fantastiske fødselen og alle de følelsene som folk lurer på etterpå vil nok hun svare på.

 

Ta med deg noen som er der for DEG ,som støtter deg men alikevel viker vei for deg etterpå ( vil si en person som ikke tar fra deg den gleden av å fortelle dette du nettopp har gjennomgått)

Sur eller ikke det får hun vel bare bli, det er det beste for deg du skal tenke.

drit i det!!!

 

men forstår at det ikke er enkelt men gjør det heller nå enn å angre etterpå at hun ble med for du ikke turte å si noe

[Anonym bruker]

Og hun der har du bedt om å bli med på fødselen?! Huff, da ha jeg heller fått med ei god venninne. Høres jo ikke som dere har noe godt forhold, og hun høres veldig spesiell ut, må jeg si. Det er ikke for sent snu. Spør noen andre, så slipper du flere skuffelser. Lykke til!