Så lite som mulig i barnebidrag...

[Anonym bruker]

Vi har en liten baby sammen gubben og jeg. Han har unger fra før. Når permisjonen er ferdig skal jeg begynne å jobbe 100%, og faren være hjemme med snella og få kontantstøtte.

 

På den måten blir han nesten uten inntekt, og dermed minimalt med bidrag til assholemora. Fryder meg noe åndssvakt. Han også- da barndebidraget blir brukt til ren og skjær luksus for den familien (den nye hennes tjener godt ja)

 

Hus har vi kjøpt- men lån i mitt navn og huset i mitt navn- da vet vi at det er ungen VÅR som får huset når vi dør, og ikke de andre ungene også. De kan arve mora si og den nye rike stefaren som ikke har unger.

 

Riktig så enige vi- gubben og jeg!!! Slik går det når biomor er så bitch og forlanger at han skal lyde hver minste lille vink og betale i øst og vest. Bruke bidraget til utenlandsturer og ny bil, 1000 av fritidsaktiviteter og nye sykler... Skamme seg...

 

Så når dere her inne finner dere en ny mann, pass på å ikke forlang i hytt og pine. Det er barna deres som til slutt må ta støyten.

 

(NEI, JEG VET AT IKKE ALLE ER SLIK. MEN DETTE ER TIL DERE SOM ER DET!!)

 

[Halloween-mamma]

 

Først: Jeg skjønner poenget ditt, altså. Virkelig. Det bør være rettferdig.

 

Men hvor gamle er de andre barna?

 

For jeg håper da at dere tenker over hva det vil gjøre med dem hvis de finner ut at pappaen gjør alt i hans makt for å ikke måtte ta noe ansvar for dem! Og at han i det minste har ordentlig samvær og er en FAR for dem!

 

For slik du beskriver det virker det nesten som om han har gitt opp disse barna, og bare bryr seg om det nye som dere to har sammen..?! Og det er veldig leit hvis det er slik.

 

Og han kan ALDRI unnskylde en slik holdning overfor sine egne barn med at det er moren sin egen feil at HAN gir blaffen og har avskrevet dem. Det er ansvarsløshet.

[Anonym bruker]

Alle har krav på bidrag uansett. Betaler han ikke får han bidragsgjeld. Slik som du omtaler denne moren begynner jeg å tvile på deres intensjoner. Jeg håper virkelig dere støtter barnet uansett hvilke mor han har! Det virker som om du lar dette barnet ta støyten.

[Anonym bruker]

Dessverre er det han gjør fullatendig lovlig. En forelder kan være hjemme med barn under tre år uten at trygdekontoret kan kreve at h*n har inntekt. En konsekvens av dette blir at en bidragpliktig ikke blir bidragsdyktig. H*n vil derfor ha to "friår", og ikke motta bidragsgjeld i denne perioden.

 

Men det moralske aspektet er jo noe helt annet. Slik HI fremstiller mor til barna, den generelle tonen/skrivingen og den barnslige fryden får meg til å undres om det er moren til barna som er problemet eller faktisk den nye.

[Anonym bruker]

HI her... Selvfølgelig regnet jeg med at folk mener jeg er "ond" etc, men noen av dere tar pointet mitt og forstår at hjemme hos barna og biomor så går bidraget inn til fellesøkonomien til hjemmet, og ikke nødvendigvis til barna sjøl.

 

Å skrive at "dessverre er dette lovlig" forstår jeg ikke. Er det kun fedre som ikke har barn med noen andre som skal kunne være hjemme og motta kontantstøtte mener du???

 

Må jo også understreke at grunnen her til at vi har valgt det slik er direkte boikott fra biomors side når det gjelder samvær. Hun gjør alt for å skape en ny familie med stefaren som "far", og at biofaren er et forstyrrende element i idyllen (bortsett fra å skvise han for penger da). F.eks skriver hun i mailer og sms'er at: "VI synes ikke at barna skal komme til deg i helga, fordi xxx er syk, og da vil VI at hun skal være hjemme hos OSS" eller "barna har ikke lyst til å komme til deg i helga, fordi de skal være med xxx (stefaren sin) å fiske". "VI synes det er best at du kommer til oss og leverer barna til OSS istedet for farmor"

 

I tillegg til boikott (ikke alltid, men ofte) demonstrerer hun at det er hun OG stefaren som bestemmer sammen hva som er best for barna, og faren har ikke noe han skulle ha sagt. Gubben synes dette er fryktelig vanskelig nok å lese at barna ikke vil til han, om det i tillegg er pga av stefaren og fisketur, eller at DE to sammen har bestemt at barna skal være hjemme pga sykdom.

 

Når barna er her har vi det utrolig fint sammen, og det er ingenting som viser meg at barna ikke liker faren sin eller at de ikke vil hit (så det spørs om det er biomor som ikke vil at vi skal ha barna). Vi passer jo selvfølgelig da på å gi barna gaver og overraskelser og kjøper nye klær etc. Da VET vi også at det går til barna, en utrolig herlig følelse!!

 

Vi vil ikke blande barna inn i dette eller putte dem i en lojalitetskonflikt ved å spørre dem ut ang. samvær. Det får mor sørge for. De skal bare vite at de alltid er velkommen hit når det enn måtte passe dem. En gang i fremtiden finner de vel ut hvordan mor opererer...

[Anonym bruker]

Siterer;

men noen av dere tar pointet mitt og forstår at hjemme hos barna og biomor så går bidraget inn til fellesøkonomien til hjemmet, og ikke nødvendigvis til barna sjøl.

 

hos meg går da også bidraget inn i resten av pengene, og ikke direkte til barnet. Men jeg bruker jo masse penger på barnet, så det er samme hvilke penger det er!!

Synes mannen din høres fullstendig dust ut, spekulerer i at de barna han hadde fra før ikke skal arve fra han, fordi huset står på deg osv. Nei ærlig talt, skamme dere skulle dere!

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg kan forstå at du er sint fordi biomamma ikke overholder samværsavtallen med biofar.

det jeg ikke kjønner er at dette har noe med arven til barna hans og gjøre. hvor er samenhengen??

 

og når jeg får barnebidrag av far kommer dette til og gå til alt murlig av regneringer og sånt på lik linje som de andre pengene mine. barnet trenger mat,klær, tak over hodet, strøm ogsåvidere. så det går jo til barnet.

 

men da vet du jo hva som sjer den dagen kjærsen din forlater deg. da gjør han jo kansje barnet ditt arveløst av samme årsak. det er naturlig at ikke alt går knirkefritt når man har unger sammen og ikke bor sammen lenger. og jeg kjønner godt at det gjør vondt for Biofar og se at en annen mann tar over hans plass. men sånn blir det når mor ar dagliomsorg og finner en ny mann. akurat som du tar biomor sin plass når barna er hos dere.

men det må da finnes en mer voksen måte og takle at mann ikke er enige en og straffe barna. for det er det derer gjør, ikke noe annet

[Anonym bruker]

"og jeg kjønner godt at det gjør vondt for Biofar og se at en annen mann tar over hans plass. men sånn blir det når mor ar dagliomsorg og finner en ny mann. akurat som du tar biomor sin plass når barna er hos dere."

 

NEI; nei, nei... Jeg tar IKKE biomor sin plass når barna er hos oss (for jeg har fått streng beskjed av biomor om at det IKKE er mine unger, og ikke har noe å si iforhold til dem...) Og uansett om hun har en ny mann som i hjemmet der fungerer som en andre-pappa, så trenger hun vel ikke å skrive at "VI har bestemt at...." det er jo hun (og biofar) som bestemmer over ungene...Teoretisk...

 

Når det gjelder arv: Mine unger skal arve meg- ikke hans barn. Huset står på meg= mine barn arver huset.

Andre ting av verdi som faren eier, arver alle barna hans.

 

Altså: De andre barna hans arver moren sin og stefaren sin + delvis faren

Mitt barn arver meg og delvis faren....

Så fortell meg nå.....:Hvem ender opp med mest tror dere??? Barnet mitt fordi jeg er så "ekstremt egoistisk og burde skamme meg" siden vi har huset på meg alene???? Nei, det er TYDELIG at de andre barna sitter igjen med mye mer enn våre barn hvis man regner i kroner og øre. Så nå mødre....Dere snakker om å være egoistisk og gud vet hva--men hva er nå dere ,når dere også kun tenker på deres eget barn, og hvor urettferdig det er for barna om ikke de får arve faren og stemoren. In the end- gjør vi det mer rettferdig mellom barna hans...

Men neida-- vi burde vel på død og liv ikke ha huset på meg, for da får jo barna hans ENDA mer... Det er hva JEG kaller egoistisk...

 

Når det gjelder bidrag: Så flott at han skal være med lille jenta vår hjemme i to år. Enige var vi at vi ikke skal putte henne i barnehage så tidlig. Så da må en av oss være hjemme. Burde jeg som tjener mer enn han være hjemme med jenta, slik at han kan tjene 50.000 kr mindre i året og i tillegg måtte betale masse bidrag?? Ikke kom å si at dere ikke hadde gjort det slik som oss!! Skal vi virkelig ikke bry oss om å ha så mye mindre i inntekt, kun for at biomor skal kunne dra på sydenturene sine??? Ja, da er jeg ikke lenger i tvil på hvem som er egoistiske her.....

[:::) Frøken Velferdsrett]

hvem som er hjemme med barnet deres får dere nesten velge selv. det er jo deres sak. ingen kan si noe på det.

 

jeg syns du og biofar høres ganske så sjalue ut på biomor og stefar.

du skriver "Hus har vi kjøpt- men lån i mitt navn og huset i mitt navn- da vet vi at det er ungen VÅR som får huset når vi dør, og ikke de andre ungene også. De kan arve mora si og den nye rike stefaren som ikke har unger"

dette syn jeg er feil. hva de andre ungene arver av Biomor og stefar har ingen ting og si. dere forsjelsbehandler barna hans. noe som blir helt feil.

dere får selvsakt gjøre som dere vil, men jeg er glad for at det ikke er jeg som må forklare det til barne mine at jeg ga mer til det barnet jeg bor sammen med en de andre.

 

dere er 4 stykk oppegående mensker (forhåpentligvis) burde dere ikke sette dere ned og snakke sammen om hva som gnager så fælt en at dere går og iriterer dere over værandre?

dere er pent nøtt til og holde ut med værandre uansett så hva med og bare si. jeg liker ikke deg, du liker ikke meg, men vi har barn som skal ha det fint på tross av det. så hvordan skal vi gjøre det for og få det til og fungere??

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er barna deres som til slutt må ta støyten? Høres jo unektelig litt psyko ut... Lenge leve misunnelsen.

 

Er det ikke enklere å sette opp et testamente enn å sette alt som kan krype og gå i ditt navn?

[Anonym bruker]

Til du siste... Les over her så ser du at det er kun huset som står på mitt navn. Resten av tingene vi har sammen, skal alle barna på lik linje arve...

[Anonym bruker]

Ja, jeg må si du har ordna deg. I tillegg til å ha en hushjelp i to år, så får du beholde huset selv, om du skulle bli lei av han.

 

Han høres ut som en skikkelig push-over for meg. Du har virkelig felt byttet ditt.

 

Tenk å fryde seg over det å stjele smågodt fra barn. Jeg syns du ligger litt etter i timen når det gjelder moral og empati.

[Gjest marie-s]

Dette er det jeg stusser litt på: Du skriver flere plasser at mor saboterer samvær og vil nå at stefaren skal være som en far for barn. Vel jeg går ut i fra at dere begge er opplyste mennesker og vet da at han lett kan kalle henne inn til samtale på familevernskontoret for å få ordnet opp i dette med samværet. Dere har jo selv et barn som nå har eldre søsken og det må da tjene alle at de uansett hva dere krangler om får et godt forhold til hverandre? Generlet sett må jeg si at jeg synes mange menn er for late når det gjelder denne biten, de sitter der og sutrer og skylder på at mor spolerer samværet også gidder det ikke å løfte en finger for å fikse det, enda det ikke er mer enn en telefon og kanskje en samtale som skal til.

siden han nå skal gå hjemme kan han jo prøve å få ha barna sine mer siden han ikke kan betale bidrag?

 

Når det gjelder hva bidraget går til så har vel dere strengt tatt ikke noe med det å gjøre. Om jeg bruker bidraget til å betale en regning så bruker jeg alt i alt veldig mye mer på sønnen min enn faren noen gang har gjort. Jeg sitter ikke å venter til bidraget er på kontoen før jeg kjøper klær til han.

 

Når så moren har funnet seg en ny type med mye penger burde jo dere være glade på hennes og barnas vegne, men dere kan jo heller ikke forlange at han skal betale alt for din manns barn.

[:::) Frøken Velferdsrett]

veldig bra sakt marie-s. singnerer den jeg

[Anonym bruker]

Dere her inne må jo være helt på trynet!!! Se på ny tråd ang. særeie etc, der mannen mener at kona er grisk fordi hun er særeie. Hun skal bli ALENEMOR, og da er jo alle dere her inne" nei, selvfølgelig er du ikke grisk"... eller "endelig ei med bein i nesa"...

Men JEG er grådig fordi jeg har særeie på huset fordi da vil ikke barna han har fra tidligere, arve meg! Så lenge det går i deres favør eller barna deres så kan det være det samme med alle andre!! For med en gang en "andrefamilie" skal ordne seg så godt som mulig, så er vi bare egoister hele bunten (eller så er faren uansvarlig). Alenemødre får støtter i hue og rævva, så hvis dere mner at JEG edr så sinnsyk som har huset i mitt navn, JA så er vel hun det og??? Nei, nei, ikke hun- hun er alenemor hun.... Som om at det er en unnsyldning for alt her i verden? Da kan hun oppføre seg akkurat som hun vil, og da skal den stakkars barnefaren svi, om han ikke følger det minste lille vink fra sin kjære ex.

 

KUN EN PERSON HER INNE SYNTES DET VAR TRIST AT MOREN SABOTERER SAMVÆR, dere andre nevner ikke det som en greie i det hele tatt, eller så gjør faren for lite siden han ikke kjemper for barna!

DET SKAL VÆRE UNØDVENDIG Å KJEMPE FOR Å SE BARNA. Det skal være unødvendig å måtte ringe familievernkontoret for å se barna sine. Ser dere ikke at MORA er helt på trynet??? Nei, ikke ETT ord om det. MOREN SKAL SENDE OPPMUNTRE TIL SAMVÆR SÅ LENGE DET IKKE ER SNAKK OM ALKOHOLISME ELLER MISHANDLING! Og det er det ikke snakk om her da. Har hun problemer med ex-mannen skal hun ALDRI blande barna inn, eller straffe ex'n med å ikke se barna sine.

 

Og til deg som mener jeg har ordna meg bra som har gratis hushjelp i to år, og alt det dritet der, så må jeg bare si at det er fullt og helt også hans avgjørelse at han skal være hjemme med kontantstøtte, det er da vel ikke noe jeg har tvingt han til!!! Og hvis du mener kvinner som er hjemme med barna sine og får kontantstøtte kun er hushjelper så har du vel misforstått totalt ja... Han skal være hjemme og få et så godt forhold som mulig til vesla. Heldig er han! Synd for ex'en hans, men jeg regner vel ikke med noe annet fra dere alenemødre mener at da må JEG betale fra min lommebok til hennes sydenturer... Piss meg i øret! Jeg kunne skrivi og skrivi, men må vel bare innse at alenemødre skal ha det de har rett på, +litt til og enda litt til. Og er det ikke nok luksus-da klager vi til far, presser han litt- slår han seg vrang-=sabotasje av samvær... Trist, men så altfor ofte sant...

At jeg vil sikre min unge med arv av mitt hus=ja, det er grådig. Forstå det den som kan. Trøsten min er at det er kun deres folkeslag som forsvarer slik oppførsel fra mødre... T

[Mulan - Og to søte trollunger!]

DITT hus skriver du... er det ikke DERES hus????

Om dere har kjøpt det sammen er det bare rett og rimelig at hans barn fra tidligere arver en del av hans halvpart av huset. Stakkars barn sier jeg!!! Dårlig gjort å spekulere på det her på den måten.

Og det virker ikke som du har det minste til overs for hans barn, og det er vel litt trist eller???

[Gjest marie-s]

Litt ironisk at du siterer meg i den andre tråden når jeg ikke har nevnt et ord om at du er grisk eller ikke i det svaret som jeg gav til deg. Det er nok mer måten du går ut med det her som provoserer folk, som at du bare må gni det inn og med en slik oppførsel kan du ikke forvente mye sympati.

 

Når det gjelder det om å kjempe for å se barna, så får jeg vel bare si at ingen er feilfri.

Jeg måtte selv dra barnefaren inn til familievernskontoret for at han skulle begynne å se sønnen sin når gutten var litt over året, og hva sier barnefar der: "problemet er nok at jeg har hatt det for fritt, det at jeg kun trengte å ringe før jeg besøkte sønnen min, da ble det aldri noe av???" Men dette er 3 år siden nå og jeg har nå gitt opp samvær med barnefaren, siden jeg i så tilfelle måtte planlegge alt og jeg vet at jeg ikke er den eneste som har hatt det slik.

Men så klart faren går rundt og sier at det er jeg som spolerer samværet...hehe han hadde klaget så mye til sin far om dette at faren ringte meg og sa han skulle kontakte familievernskontoret om jeg ikke skjerpet meg, men det kom jo tydlig frem i samtalen (han innrømte det) at han hadde fått en temelig vridd versjon, og jeg sa han gjerne måtte ringe til familievernskontoret for min del.

[Anonym bruker]

Til Mulan først: Huset er våres i praksis. Vi har begge flyttet hit sammen, og vi har bodd et annet sted sammen tidligere. Jeg har tatt opp lånet (nei, ikke han), og han betaler meg husleie pr. mnd. Han ønsker å ha det slik, og han har også litt problemer med å få lån av diverse årsaker jeg ikke skal komme nærmere inn på her.

Barna har jeg ingen problemer med, tvertimot; jeg kunne aldri ha fått bedre bonusbarn. Vi har det veldig gøy sammen og liker hverandre godt. Men dette er jo barn jeg aldri ellers hadde hatt kontakt med om det ikke hadde vært for mannen min, og jeg stikker ikke under en stol at mitt eget barn betyr mer for meg enn dem. Det betyr IKKE at jeg hater dem for det. Og det betyr ikke at jeg hater dem når jeg sier jeg ikke vil at de skal arve huset etter meg. Det er bare biologien som sier meg at jeg skal ta vare på mitt barn, og sørge for en god framtid for henne. For de andre barna er det deres mor som har det på samme måte.

 

Marie-s

Nei ingen er feilfri- men mannen må være, hvis ikke risikerer han å ikke få se barna sine... Neida, men med den situasjonen du beskriver er forståelig at du har gitt opp samvær! Det er da ingenting å si på det. Men det er langt fra slik det er her hos oss. Vi VIL gjerne ha barna- men blir møtt av unnskyldninger for ofte til at vi tror dem. Og mora vil ha barna hos seg selv med den nye mannen sin og lage en ny harmonisk familie som hun ikke fikk tidligere pga for mye krangling. Hun vil rett og slett ikke at de skal hit. Som sagt"barna skal være med xxx (stefaren) på fisketur, så de kommer ikke i helgen". Og det er tydelig for oss at barna liker å være her når de først er her. Så vi mistenker jo sterkt at moren har titusener fingre med i spillet der når helgene skal planlegges, og dde egentlig skal være her.

 

Poenget mitt med hele tråden min er å få de av dere alenemødre (eller som har partner) til å også tenke, og ta et ansvar når det gjelder samarbeid med faren. Og for all del IKKE blande barna inn i en krangel, eller det værste som er: Bruke sin makt som mor å "overtale" barna om å gjøre noe annet den helgen...

Husk: En mor kan snakke med to tunger. Det hun faktisk sier trenger nødvendigvis ikke være såååå ille, men det er det underliggende-som får barna til å skjønne at hun ikke egentlig vil at de skal reise til faren, som er så dårlig gjort... (eks: Du kan jo bare dra til pappa i helga da, men vi skal være her i helga og kose oss. Skulle gjerne hatt deg her i helga, men du får gjøre som du vil) Sagt med riktiig stemmebruk kan dette gjøre et barn veldig i tvil om hva han skal gjøre for å ikke såre mamma (selv om han egentlig vil til pappa). Skjønner dere???

Det skal være MEGET sterke barn om de sier imot sin mor på dette feltet!!!

 

Dere VET at som mor har dere usedvalig stor makt (også ovenfor faren)!! Ikke bruk den!!!! Det ødelegger for så mange. Ikke bare for faren, også for barna og en eventuell stemor.

 

Ja, jeg vet noen innlegg har vært krasse, skal prøve å skjerpe meg:-)

 

[Winterlady]

Herregud, hovedinnlegget her må være noe av det barnsligste (Æda,bæda- nå tar vi deg nå-aktig..) jeg har sett på lenge..

[Anonym bruker]

He, he.... Men pointet tar du vel sikkert allikevel. Det er det som er viktig..