Så lite som mulig i barnebidrag...

[Anonym bruker]

Vi har en liten baby sammen gubben og jeg. Han har unger fra før. Når permisjonen er ferdig skal jeg begynne å jobbe 100%, og faren være hjemme med snella og få kontantstøtte.

 

På den måten blir han nesten uten inntekt, og dermed minimalt med bidrag til assholemora. Fryder meg noe åndssvakt. Han også- da barndebidraget blir brukt til ren og skjær luksus for den familien (den nye hennes tjener godt ja)

 

Hus har vi kjøpt- men lån i mitt navn og huset i mitt navn- da vet vi at det er ungen VÅR som får huset når vi dør, og ikke de andre ungene også. De kan arve mora si og den nye rike stefaren som ikke har unger.

 

Riktig så enige vi- gubben og jeg!!! Slik går det når biomor er så bitch og forlanger at han skal lyde hver minste lille vink og betale i øst og vest. Bruke bidraget til utenlandsturer og ny bil, 1000 av fritidsaktiviteter og nye sykler... Skamme seg...

[Anonym bruker]

Flotte greier du..!

 

Bare ta og straff barna pga at MORA deres er en ass!!

[Anonym bruker]

Er du seriøs?

 

Heldigvis er ikke de fleste fedre og stemødre slik. Og husk, det kan være du som sitter som eks rundt den neste svingen Bitterhet kommer man sjelden langt med.

[Anonym bruker]

Synes det høres greit ut jeg:) Flot at far vil være hjemme med kontantstøtte. Forståelig at han ikke kan betale bidrag da. Idiotisk å mene at far her ikke skal være hjemme med barnet sitt fordi biomor ikke da får bidrag fra biofar!

[Anonym bruker]

Oj, oj...at det går an!!! Jeg er stemor til 3, og er veldig glad at pappa betaler bidragen. Det blir for dumt at han ikke betaler bidrag. Og han betaler for aktiviteter til barna. Og det spiller absolutt ingen rolle hvis eksens kjæreste er rik eller ikke. Ikke vårt problem! Helt forferdelig å høre en som du er. Å straffe barna fordi mora er en drittsekk som bruker penger på luksus. Skjønner ikke det finnes sånne mennesker som kan være så onde og tenke bare på seg selv. Håper du en gang sitter alene med barnet og får ingenting i bidrag. Da vil du reagere annerledes.

 

[Anonym bruker]

Mange sure svar her, som hevder at dere "straffer ungen" ved å bidra så lite som mulig til den samlede økonomien i biomors hjem. (Hvor det i følge deg er masse penger uansett).

 

Men du har da ikke skrevet at gubben ikke tar sin tilmålte del av OMSORGEN for sitt særkullsbarn? Dette som gjerne kalles "samvær" fordi han ikke FÅR LOV TIL å utøve så mye som halvparten av omsorgen.

 

Du har da ikke skrevet at dere ikke bruker penger direkte på gubben sitt barn?

 

Dere kritikere: Husk at av 10.000 brukt direkte på barnet, går 10.000 til barnet.

Men av 10.000 betalt i bidrag, går 10.000 til fellesøkonomien i mors hjem. For hver 10.000 mors og stefars økonomi bedres utover det nødvendige, går kanskje 2.000 til barnet.

[Anonym bruker]

HI her... Selvfølgelig regnet jeg med at folk mener jeg er "ond" etc, men noen av dere tar pointet mitt og forstår at hjemme hos barna og biomor så går bidraget inn til fellesøkonomien til hjemmet, og ikke nødvendigvis til barna sjøl.

 

Må jo også understreke at grunnen her til at vi har valgt det slik er direkte boikott fra biomors side når det gjelder samvær. Hun gjør alt for å skape en ny familie med stefaren som "far", og at biofaren er et forstyrrende element i idyllen (bortsett fra å skvise han for penger da). F.eks skriver hun i mailer og sms'er at: "VI synes ikke at barna skal komme til deg i helga, fordi xxx er syk, og da vil VI at hun skal være hjemme hos OSS" eller "barna har ikke lyst til å komme til deg i helga, fordi de skal være med xxx (stefaren sin) å fiske". "VI synes det er best at du kommer til oss og leverer barna til OSS istedet for farmor"

 

I tillegg til boikott (ikke alltid, men ofte) demonstrerer hun at det er hun OG stefaren som bestemmer sammen hva som er best for barna, og faren har ikke noe han skulle ha sagt. Gubben synes dette er fryktelig vanskelig nok å lese at barna ikke vil til han, om det i tillegg er pga av stefaren og fisketur, eller at DE to sammen har bestemt at barna skal være hjemme pga sykdom.

 

Når barna er her har vi det utrolig fint sammen, og det er ingenting som viser meg at barna ikke liker faren sin eller at de ikke vil hit (så det spørs om det er biomor som ikke vil at vi skal ha barna). Vi passer jo selvfølgelig da på å gi barna gaver og overraskelser og kjøper nye klær etc. Da VET vi også at det går til barna, en utrolig herlig følelse!!

 

Vi vil ikke blande barna inn i dette eller putte dem i en lojalitetskonflikt ved å spørre dem ut ang. samvær. Det får mor sørge for. De skal bare vite at de alltid er velkommen hit når det enn måtte passe dem. En gang i fremtiden finner de vel ut hvordan mor opererer...

[Anonym bruker]

Om ein her ser vekk i frå det som er surt og bittert, og absolut heilt langt ute på bonde landet, så treff dette innlegge blink, på ein måte.

Dei fleste av oss meiner jo at ein har eit økonomisk ansvar ovenfor barna ein har satt til verda. Men eit barnebidrag går inn i eksen sitt budsjett. Det er eksen som avgjer på kva måte pengane skal brukast, og bidragsgjevar kan ikkje alltid vere sikker på at alle pengane han gjer faktisk kjem barna til gode. Spesiellt i situasjonar der bidragsmottakar har barn med fleire.

Fordi om pengane kjem barna til gode, kan bidragsytar vera uenig i prioriteringane, han kan fæle at pengane kunne komme barna meir til gode, brukt på ein annan måte.

Er bidragsytar uenig i priorieringane til bidragsmottakar, og aldri får gehør for sine meiningar, tvingar systemet ofte til slike løysingar.

 

Eit heilt anna aspekt dette innlegget også rettar lys mot, er at å betale barnebidrag er ein ting, igjen det er bare rett og rimeleg at han ikkje skal springe frå sitt økonomiske ansvar. Men fars økonomiske ansvar strekker seg jo mykje lenger enn til det, far må jo og ha råd til å skape ein ny heim for ungane, det er ikkje alltid eit reknestykke som er lett til å få til å gå opp når ein betaler bidrag for 3-4 ungar. Plass må han jo ha om dei er der annankvar veke, eller ei helg i månaden. Samt føler ein gjerne at ein bør la barna komme å gå som ein vil, da kjem ein innpå dette med dei daglege kostnadane, dei er ikkje lette å bere heller om ein betalar store bidrag.

 

For dei fedre som tek ansvar og skaper ein heim for barna hjå seg, blir bidrag ofte ein hemsko, ei ordning som er pressa på dei, og pengane kunne komme barna like godt til gode i far sin heim, som å bli frakta inn i mor sin heim.

 

Eg skal også ut i arbeid etter permisjonstida, og han skal vere heime då. Ikkje med dei samme motiva som HI her. Vi har ikkje sete oss inni dette med bidrag da. Blr det slik at eg skal betale bidrag for han, eller blir det slik at ho får minstebidrag frå trygden, må han betale dette tilbake seinare. Det kan jo ikkje vere slik at han skal betale med kntantstøtta vi får fra vårt barn.

Eg må jo sei at e helle vil bruke pengene på å skape plass for barna hans i vår heim.

[Anonym bruker]

så du straffer liksom ikke de barna ved å la huset ++ gå til DINE barn???

Den dagen dere dævver liksom!! Mener du da det er rettferdig at kun DINE barn skal få noe?

 

Bitch

[Anonym bruker]

Der var du igjen, bitch! Bitch fra cyberspace! Måtte du råtne i ditt eget oppgulp!

[Anonym bruker]

Enig med deg over! Endelig et fornuftig innlegg!

 

Vi gjør også det vi kan for å minimalisere bidraget til biomor, hun bruker alt for mye på kafe, venninner, røyk og sydenturer (uten barna) til at det er gøy. Istedet har vi barna masse, og bruker pengene på å pusse opp og innrede flere soverom!

[Anonym bruker]

Enig. Men et alternativ hadde vel vært å gi biomor 1.000 kr mer enn nødvendig hver eneste mnd, for da hadde hun vel brukt f.eks. 200 mer på fellesbarnet. Og det er jo noe det óg.

[Anonym bruker]

Hvis man har veldig god råd kan man vel bare pøse og pøse utover biomors husholdning, men jeg hadde uansett ikke funnet meg i det. Vi bruker pengene vi tjener på hjemmet vårt og barna mens de bor her - har 50% + + samt egne barn og generelt god råd. Jeg driter i at biomor lever på trygd og ikke har råd til annet enn sigaretter og sydenturer

[Maud]

Jeg skjønner ikke dette, jeg. Synes det er trist at så mange mener at dette er helt rimelig. Som far har vel typen din plikt både faktisk og moralsk til å støtte barnet sitt økonomisk? Er neppe avhengig av hvorvidt moren eller den nye typen hennes har god råd. Det er klart noen av pengene går inn i familiens totale økonomi. Sånn argumenterer jo alltid bidragsyter også. Jeg må ikke bare betale for det barnet trenger, men for større bil, leilighet med eget rom til barnet osv.

 

Jeg kan ta min situasjon som eksempel. Mannen min og jeg har bedre råd enn faren og kona hans. Derfor betaler han heller ikke mye i bidrag. 1700 i måneden er langt mindre enn det SFO koster. Dessuten betaler faren aldri for et klesplagg, aldri for sko, aldri for sykkel, ski, rattkjelke, fritidsaktiviteter osv. Alt dette betaler jeg for. I stedet bruker han penger på det nye fellesbarnet og på de barna kona hans har fra før. Regner med at de på samme måte som deg mener at det er riktig og fornuftig. Det sønnen min opplever er at han aldri får noe av pappa. Bidrag og sånt vet han selvfølgelig ikke noe om.

 

Hvor j... dama enn måtte være, så er det hans barn som ikke får del av det pappa har. Dessuten kan ikke pappa'n nekte barnet sitt arv. Det kan barnet bestride når den dagen kommer. Hvis dere er så opptatt av å ta rotta på dama (veldig konstruktiv innstilling til samarbeid...), kan han vel sette inn penger på en konto da som barna kan få senere. Til førerkort, leilighet når de skal begynne å studere eller noe sånt.

[♥Snulder]

Her i gården står også hus og hjem i mitt navn. Kun for å sikre MINE og VÅRE barn. Jeg har satt en stor egenkapital inn i huset, og den skal IKKE gå til stebarnet. Selvfølgelig er det en grunn til at det er blitt slik! Man tar ikke slike valg uten vektig erfaring! Så lenge alt står i mitt navn og vi ikke er gift, så har heller ikke stedatter rett til noe som helst i arv. Hun arver selvfølgelig faren av hans verdier på vanlig måte.

[Anonym bruker]

Er far med å betaler utgifter på huset? Altså løpende lån etc, og ikke noe som bare kan anses som "husleie"? I så fall sliter du den dagen dere enten går fra hverandre eller han dør, for da blir han å regne som medeier.

[Anonym bruker]

Da er det kanskje ein god ide om du snakkar med faren, og ordner ting slik ein gang i blandt at han ikkje betaler bidrag, men heller kjøper sykkel ein månad.

Det er ikkje lett for barn å sjønne dette med bidrag, og utgifter dei ikkje ser. Og da vil de jo og få bukt med den fæle følelsen barnet vil sitje med om faren aldri har råd til å kjøpe noko.

Om de har ordna bidrag gjennom trygda så er det jo nøye utrekna kor mykje du skal få frå han. Da er det ikkje sannsynleg at han set att med mykje meir, prosentvis, å bruke på fellesbarnet.

Har de privat ordning, og han bruke svært lite på dykkar barn, i forhold til inntekta si, kan du jo kreve litt meir for da kan du alltids gå den formelle veien.

 

Eg meiner det er klart at far har eit økonomisk ansvar for barna sine, men akkurat på kva måte ein praktisk skal ordne ting er ikkje like sjølsagt.

 

Kan du vite at han brukar meir pengar på det barnet han har med ho? Du veit kanskje kva det barnet får, men veit du om det er han eller ho som betalar?

[♥Snulder]

Huset er mitt særeie... Jepp..klart han er med på og betale for det hverdagslige.. Men huslånet går ut fra min konto. Loven er nok infløkt, men det er enkelte ting som vanskelig kan bestrides når ting gjøres på riktige måten. Som tidligere nevnt så arver stebarnet faren på normalt vis.. Han eier et eget firma, så jeg tror hun vil få det hun skal ha!

[Gjest]

Maud:

 

Du drar frem di egen situasjon: Du og din nåværende har bedre råd enn eksen og hans nåværende kone. Derfor betaler eksen bare 20.000 i året i bidrag, gir likevel aldri et klesplagg, betaler aldri for sykkel, ski etc.

 

Dette likner da ikke på HI's situasjon. HI og hennes mann betaler minnst mulig bidrag (Ja jeg vet det er han som betaler, men det går fra hans og HI's felles økonomi til hans ex og hennes nye families felles økonomi). Men de lar ikke være å kjøpe klær og gaver som barnet får direkte av dem.

 

Som du selv skriver: "Bidrag og sånt vet han selvfølgelig ikke noe om."

Altså hver gang mor betaler noe fra sin lommebok, opplever barnet det som at mor betaler av "sine" penger/sin inntekt. At innholdet i mors lommebok kommer fra tre kilder, nemlig

 

- staten (barnetrygd, og i noen tilfelle en ekstra barnetrygd, fordelen av skatteklasse 2 o.s.v.)

- fars arbeidsinntekt

- mors arbeidsinntekt

 

vet ikke barnet noe om. Da er det heller ikke slik at barnet vil føle at "h*n får del av det pappa har" om bidraget til mors økonomi økes.

 

-------

 

Bruker mor f.eks. 70.000 på barnet, kommer kanskje 30.000 fra hennes egen inntekt. D.v.s. hun sitter igjen med 30.000 mindre enn hun ville gjort uten barnet.

Bruker far 20.000 på bidrag og 10.000 direkte på barnet, kommer også 30.000 fra hans inntekt. D.v.s. han sitter igjen med 30.000 mindre enn han ville gjort uten barnet.

Mor kan nå hevde at fars 20.000 i bidrag er svært lite i forhold til de 70.000 som går gjennom hennes lommebok. Hun ser ikke, og vil ikke se, at det faktisk går like mye av fars lønn til barnet som av hennes.

 

[Anonym bruker]

Man er jo ikke medeier dersom ikke navnet fremgår på kjøpskontrakten!

Samme hvor mye man betaler!

 

[Anonym bruker]

Der tar du feil, anonym. Ved skilsmisse/samlivsbrudd kan den svake part (i praksis mor) regnes som medeier og berettiget til sin del, evt å bli boende med barna, selv om bare mannens navn står på kjøpskontrakten. Huskjøpet har de vært to om unasett om han fikk navnet sitt på kontrakten, og uansett om han har tjent mer penger og hun har tatt seg mer av barna.

[Anonym bruker]

Heeiheihei.... Her må du dra fram no lover/praktiske eksempler eller liknende. Om JEG har huset i mitt navn, lånet er tatt opp av meg, lånet blir betalt fra min konto, og jeg har særeie på huset, så kan jo ikke barna han har fra tidligere komme og kreve noe av det hvis han kun har betalt meg husleie (i f.eks 10 år)

Det hører jo ingensteds hjemme!!!!

[Anonym bruker]

Til dere to anonyme ovenfor her som krangler om hvordan eiendomsrett til fast eiendom kan erverves, har dere begge rett og begge feil.

Jussen er innfløkt, og skal en begi seg innpå eiendomskjøp med noen som har barn fra før, bør en sørge for at en vet hva en gjør, slik at en ikke sitter igjen uten å kunne greie avdrag, skulle noe skje.

En kan ikke gå verken rundt å tenke at det kun er mine navn som står på papirene, så det er jeg som eier, og en kan heller ikke gå rundt tenke at "husmorsameiet" vil alltids slå inn å redde meg skulle det her bli konflikt, for så enkelt er det virkelig ikke. Det hele beror på en totalvurdering av sakens fakta.

 

Ut fra det som er fortalt her kan det godt tenkes at hun som har huset i sitt navn vil stå sterkt ved et samlivsbrudd, men skulle saken være at hennes kjære dør er det ikke sikkert at den ordningen de har gjort vil stå seg ovenfor hans livsarvinger. Egenkapitalen beholder hun jo selv så uansett.

 

Nei, sørg for å ha full oversikt over både regelvekt og fakta når en begir seg innpå slikt med noen som har barn fra før, ikke bare halveis. Det er ikke kun til de to anonyme, som sikkert har full peiling, men til alle som skal kjøpe hus sammen.

[Anonym bruker]

Hmmm...

 

Eksempel: Per og Kari forelsker seg, får 2 barn. Per kjøper hus, i sitt navn, med sine penger (arvepenger). Kari er hjemme med ungene og har ingen inntekt. Per gjør karriere, tjener godt, og legger seg opp en betydelig formue. Kari ordner alt hjemme, tjener ingenting, har ingen arv/formue å falle tilbake på. De går fra hverandre og blir enige om 50% fordeling av omsorg for barna, men for at Kari skal få overgangsstønad står hun som hovedomsorger på papiret.

 

Hadde Kari hatt noen som helst rettigheter i forhold til huset som Per har kjøpt og betalt, etter 5 års samliv/husmortilværelse?