Gravid igjen...:(

[Northernlights]

Jeg var overhodet ikke ut etter å dømme, iallefall.

Men trist må jeg få lov til å si at jeg synes det er når noen tar abort på sånne grunnlag.

Synes det er tynt, men nå sitter jeg jo her som 6 barnsmor, og var vel aldri redd for å få tette barn da jeg fikk nummer 1 og 2. Og føler meg veldig rik.

 

Vi bodde på 50 kvm da jeg ventet nummer to. Vi bestemte oss derfor for å flytte til en større leilighet da jeg fant ut nummer to var på vei.

Økonomien var sikkert ikke bedre enn deres er, det skal jeg vedde på. (mannen min var student, og jobbet i helgene, jeg var hjemme med en gutt på 1 år)

 

Det jeg prøver å si er at sånne ting som du beskriver er ting man kan gjøre noe med (flytte til større plass, evt flytte nærmere familien).

 

Jeg tenkte ikke at jeg burde tatt abort da jeg ble gravid i en alder av 38 år, og slettes ikke planlagt, men jeg var utrolig nedfor. Ikke planlagt, og fryktelig hardt for meg å erkjenne graviditeten.

Jeg gråt tonnevis med tårer!

 

Nå sitter poden på snart 9 mnd i stolen rett foran meg, og plaprer ivei, med et stort smil. Han er en herlig unge, som har beriket livet til alle som har møtt han. Kan ikke forestille meg livet uten han.

Gullklumpen vår =)

Herlighet, så annerledes det er når de er født og alt det "vonde" er lagt bak!

 

Det var DET jeg og andre her ville fortelle deg.. Fordi vi har vært i den situasjonen der du er NÅ, og er på andre enden av historien i dag. Det er ikke det samme som å dømme noen å si at du kommer ikke til å angre om du bærer fram dette barnet du bærer på.

 

Det er fremdeles ikke verdens undergang. Og jeg håper og ber om at du forandrer mening.

Det har jeg lov til, i mitt stille sinn ;o)

For jeg vet at du ikke ville angret deg når alt summer seg.

 

Og hvem vet. Det kan hende du aldri blir gravid igjen. Det er ingen garantier for det, om du planlegger et barn til senere i livet.

 

Men jeg tror ikke noen her "dømmer" deg. Vi som har vært igjennom samme fortvilelsen ville bare at du skulle vite at det faktisk ikke er så galt som det ser ut til i det sjokkartede øyeblikket man finner ut man er uplanlagt gravid.

[roosees]

Ønsker bare si at jeg har to fantastiske barn på 9 1/2 år og 8 år... ikke engang 1 1/2 mellom de. Var alene med de, helt til for 3 år siden. (da traff jeg verdens beste mann.)) De har et utolig godt og nært forhold til hverandre, og har hverandre i hverdagen, før og etter skolen, når jeg og "pappa" var på jobb (før jeg gikk ut i permisjon). Godt å vite at de er to... Masse slit mens de var små, men det gikk bedre etter at minsten begynte å snakke.

Har ei lita jente på 6 uker nå (som vi sleit veldig med å få) og prøver bevisst å få en liten bror eller søster til henne, så fort som mulig, fordi vi ser så godt de eldste har det med hverandre...

Men det er vårt bevisste valg.

Du å gjøre det som føles riktig for deg og dine.

Måtte bare si ifra at det ikke alltid er en ulempe å ha "tette" søsken...

 

Lykke til.

 

 

 

[roosees]

Må også legge til at jeg var alenemor, fulltids-student, ingen nær familie innenfor en radius av 6 mil, barnefar stilte ikke opp, bodde på enliten 2-roms, uten bad (før vi ble husløse 16 mnd mens vi ventet på komunal bolig).Det var tøft, men ville vært motbakkene (og ungene) foruten...

 

Mener ikke å dømme noen...

 

Lykke til.

[Huffi]

Til HI

Jeg gikk til fastlegen min og han henvendte meg videre. Han sendte inn brev til sykehuset, så jeg får mest sannsynlig time mandag eller tirsdag.

 

Til deg anonyme litt lenger oppe:

Dritten du slenger preller av meg.

Skyld i det selv?

Jo, men skal man unngå å ha sex?

Det ville være fint for et forhold..

Jeg har spiral, og vi har unngått sex i usikre perioder, men det ikke alltid det hjelper heller.

Jeg har på ingen måte vondt av meg selv, og vil ikke ha medlidenhet.

Jeg hjalp en stakkar som skrev et innlegg.

Hvis du vil krangle og være spydig, finnes det egne sider for sånt.

 

Her ber folk om hjelp.

 

Finn på noe annet...

 

[Anonym bruker]

Hei! skjønner at det ikke er lett nei, når det praktiske ikke er så på plass som man kunne ønske seg. Men fant dere det ikke ut fredag ettermiddag? Og så har dere "endelig" bestemt dere nå? (høres ut som "hastverk"...) Kan nok være en ide å gi det noen dager, så dere er helt sikre. Som flere her har sagt, mange angrer på abort, få angrer på barna de har fått. Kanskje er abort det eneste rette for akkurat dere i akkurat deres situasjon, men jeg håper dere begge er helt 100% sikre før dere gjør dette. Sender mange vennlige tanker, skjønner at dette er et tøft valg.

[kristofferrobin]

Hei

Vi har en jente på 11 måneder og oppdaget også på fredag at vi skal ha en til. Var absolutt ikke planlagt, og fikk sjokk da det det viste to streker på alle de tre testene jeg tok. Hadde egentlig tenkt å vente et par år, jobbe litt, flytte ut av sentrum, være sammen med datteren vår osv. Men selv om jeg ble super overrasket og sjokka, så var den første følelsen jeg fikk at jeg ble utrolig glad. Utover kvelden og natten tenkte jeg på alt det praktiske, jobben, hvor slitsomt det blir, at vi må flytte veldig snart før jeg får for stor mage etc. Men hele tiden har jeg en gla-følelse over at vi skal ha et barn til. Jeg håper de to blir gode venner og får mye glede av hverandre. Jeg vet det blir mye slit den første tiden, men så blir det desto bedre senere.

 

Hvis du ikke har noe som helst av denne god-følelsen rundt det å få et barn til, så skjønner jeg at du må vurdere hva dere skal gjøre. Jeg tror man vet innerst inne hva som er best. Jeg gleder meg ihvertfall nå til å få to tette, selv om jeg får angst av alle de praktiske detaljene og utfordringene.

 

Lykke til uansett hva dere til slutt velger.

[Anonym bruker]

til de som slenger dritt :

 

tror ikke hi gjør dette med lett hjerte, og trenger ikke dritt fra folk uten forståelse for andres valg og situasjon.

hi er tøff nok til å ta et valg som helt sikkert ikke er lett å ta, men som er riktig for henne og familien, og kan heller trenge litt støtte !!