Gravid igjen...:(

[Anonym bruker]

Jeg testet positivt i dag... Har en jente på 9 mnd, og dette var overhodet ikke planlagt....

Jeg sitter her og er helt sjokka... tårene triller og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

 

Tanken om abort har streifet meg flere ganger, men vet ikke om jeg har samvittighet til det...

Er det noen som kan komme med noen gode og velmenende råd...og helst ærlige...

[Northernlights]

Jeg ser på et liv som en gave, så jeg ville bare gratulere deg, og si at det går helt sikkert MYE bedre enn det du tenker akkurat nå.

Ikke mange som synes det er flott med uventet graviditet. Det er skremmende, - og det vet jeg, for sånn følte jeg det selv sist gang jeg fant ut jeg var gravid. Brukte halve svangerskapet på å være bunnløst fortvila. Men det ble så utrolig mye,mye bedre enn jeg hadde forestilt meg!

 

Babyen din får en lillebror eller lillesøster, og du kan kjøpe fin tvillingvogn å ha dem i.

Du må ikke se så trist ut! Smil =)

Det går BRA!

 

klem fra

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det.

 

Jeg har en jente på 10 mnd, og testet positivt her om dagen....

Jeg har ikke grått så mye på mange år!

Var en helt forferdelig følelse.

Trodde aldri jeg skulle få oppleve å bli LEI meg for en positiv test..

Men når man har gjort det man kan for å unngå det, kommer det som et veldig sjokk!

 

Sjokket var enormt siden jeg har spiral, og i tillegg unngått sex i "usikre" perioder som under eggløsn.

Nettopp for å unngå dette..

 

Men vi satt oss ned og prat om det, og hva vi begge ønsket og kom frem til at vi ikke vil fullføre svangerskapet.

 

Jeg er i 7. uke, og skal inn på sykehuset til medisinsk abort neste uke.

 

Det er et vanvittig vanskelig valg å ta, å det er ikke med lett hjerte vi tok dette valget, men vi må faktisk tenke på den familien vi tre er NÅ, og heller glede oss over det svangerskapet vi får neste gang.

 

MASSE lykke til uansett hvilket valg du ender opp med.

Og HUSK: Gjør det som føles rikrig for DEG og din partner.

 

Stor klem fra meg

[Huffi]

Hadde ikke tenkt å være anonym da jeg svarte..

Er ikke skamfull over valget mitt

 

Stor klem fra

[Anonym bruker]

Til Vakker!

 

Takk for svaret ditt...

men kan jeg spørre hvem du tok kontakt med..?

var det fastlegen din, eller direkte til sykehuset..?

 

Vi har bestemt oss for abort, og vil bare få det unna så fort som mulig... Men er litt vanskelig nå siden det er helg..

 

 

[Anonym bruker]

Til Vakker

Blir en gravid med spiral, er nok fosteret så ødelagt at det ikke blir levedyktig, om det i det heletatt er festet inne i livmora. Så dere hadde ikke noe stort valg om å forsette svangerskapet.

 

Til Hi

Kan du velge gå for kirurgisk inngrep med lokalbedøvelse så gjør det fremfor kjemisk abort eller full narkose. Jeg har hatt utskrapning etter spontanabort, som er samme inngrep, og flere venninner har hatt aborter og utskrapninger, og vi har kommet frem til at det er lokalbedøvelse og kirurgisk inngrep som er det beste sånn praktisk sett.

 

Ellers vil jeg si at jeg ser på det som helt forferdelig om jeg selv skulle bli gravid nå, men jeg hade valgt å beholde barnet, fordi om det vil være vanskelig å ta seg av den lille med kul på magen, og det vil være enda verre å ha to små etterpå. Jeg personlig tror at et "unødvendig" abort inngrep sliter så mye på et forhold, faktisk mer enn et barn som ikke var planlagt, at dere ender opp å skille lag. Dette er ikke en personlig erfaring, men ren emperi fra å se på forhold rundt meg oppgjennom årene. Jeg er ikke ung, men jeg vet ikke om et forhold som har overlevd en abort. Når jeg snakker med venner som har gjort det er de fte følelser rundt dette med aborten som ha gnagd i årevis, både på han og henne.

Er enig med Northernlights, det blir sikkert litt bedre enn dere tror, og snar blir de så gamle at de blir mindre jobb med to tette, fordi de leker fint sammen. Det blir en utfordring dere løser sammen, ikke noe en sitter å kokkelurer over, og lurer på hva om, hvorfor ville ikke han/hun ha barnet mitt, hvordan ville det vært det barnet vi valgte bort etc. etc.

[Northernlights]

Trist om du bestemmer deg for abort, men du ville jo ha aerlige svar her.

Jeg kjenner ingen som har angret aa beholde et uplanlagt barn, men vet om flere som angret en abort.

 

Uansett, saa forstaar jeg hvordan du foeler deg, og hvor haaploest det ser ut akkurat naa.

Men saann blir det ikke hele tiden,for barn vokser opp fort, og blir store.

Er foroevrig veldig enig med det anonym sier over her.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

det ordner seg helt sikkert. om et lite år kan du ikke forstå hva du gråt for når du ser i øynene til ditt nye gull.

[Anonym bruker]

Et lite svar til anonym over her; hvis en blir gravid med spiral er det nok IKKE stor sjanse for at barnet ikke vil overleve.. spiralen vil bli liggende på utsiden av fosterhinner, så den kommer ikke (i de fleste tilfeller) i kontakt med fosteret. Mange som fullfører svangerskap med spiralen i livmoren gjennom hele svangerskapet.

Til HI: Lykke til med avgjørelsen, håper du finner den som passer deg best i den livsituasjonen du er i.

 

 

[Rumpleteazer]

hei

 

jeg ble gravid da eldstejenta var 9 mnd- og det har gått over all forventning, første 3 mnd var jeg kvalm, fikk en del hjelp av familie og samboer, spes. om morgenen,

de neste 3 mnd var kvalmen over, men jeg var veldig trøtt, det ordnet jeg ved og sove når datteren min sov, la meg klokka 22.00 om kvelden.

de tre siste månedene var selvfølgelig tunge, gikk der og vagga med stor mage og en unge som sprang, men.... ikke verre en at jeg hadde gjort det igjen. så for 6 uker siden kom verdens fineste lillebror, eldstejenta er ikke sjalu ,men er litt hektisk til tider, men er også innmari glad i lillebror og han får ofte klemmer av henne , mens hun sier Åååå babbe .

 

når du får to tette er det ikke mye du trenger av utstyr.

vi kjøpte en ekstra sprinkelseng og en søskenvogn, det var det hele.

 

når det gjelder fødselpenger , så var jeg aldri tilbake i arbeid etter førstemann, jeg ble sykemeldt i 4 mnd og har i dag samme sum fødselpenger som ved første babyen.

 

grunnen til at jeg skriver disse ordene til deg er at jeg tror du vil angre noe voldsomt hvis du tar abort - du vil få noen travle år men ,tenk på bonusen du får to tette barn som har hverandre i alt.

 

 

[Gjest]

Hei!! Jeg ble gravid da jenta mi var rundt 5 måneder. Dette var et sjokk for meg og min samboer og vi tenkte mye på abort.

Heldigvis bestemte vi oss for å beholde barnet, jeg er nå 15 uker på vei, og har begynt å få en liten mage.

Vi gleder oss til januar, da har vi to flotte barn, og hva er vel bedre enn det?

[mammaen til G & A]

Foerst av alt saa vil jeg si gratulerer da med en veldig uplanlagt spire i magen. Skjoenner godt at du er i tvil da du har blitt gravid igjen saa fort. Kan nok ikke komme med saa mange raad at det gjoer noe, da jeg ikke vet hva jeg ville gjort i samme situasjon. Det er uansett mange her inne med tette barn som sikkert kan gi deg mange gode raad dersom du bestemmer deg for aa beholde barnet.

 

Lykke til og klemmer fra

[Gjest]

Hei

 

Da er vi flere for jeg har ei datter på 8mnd og er allerede 5 uker på vei, og ikke planlagt, kom som et sjokk!!

Sitter med tvil skal skal ikke beholde...

Men har allerede begynt på folsyre og ser på søskenvogn på nettet så det betyr vel at vi beholder barnet, men ser for meg en hektisk hverdag det er sikkert og visst!!!!

 

Ønsker deg lykke til meg valget.

[Anonym bruker]

Vær glad for at dere kan få barn dere.

Jeg fikk min datter etter 7 prøverørsforsøk.

 

Blir litt kvalm når jeg leser om skal eller ikke sklal beholde.

[Gjest]

Synd at du føler det sånn, du har en helt annen opplevelse enn oss og tenker helt anderledes på det. Så du må også akseptere at andre føler det anderledes enn deg og synes ting er tungt på andre måter...

 

Lykke til videre

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at jeg syns det er helt utrolig at dere i det hele tatt tenker på abort !!! "å Stakars oss som skal ha barn igjen"... blir kvalm, det er jo kun deres egen feil! Og da må dere jammen meg ta det ansvaret, forstår ikke at det går ann å diskutere dette engang!

[Anonym bruker]

Jeg har full forståelse for at mange velger abort i visse tilfeller i livet hvor det abosolutt ikke passer med barn. At man er veldig ung, ikke fast partner, jobb etc, men når man først har etablert seg i et forhold og har barn fra før, så syns jeg man bør ta ansvar. Det er vel ikke krise om barna kommer tett? for du har vel lyst på flere barn? En utfordring er det, men det er det uansett...

 

Jeg syns du skal tenke deg godt om, og prøve å se det positive ved det. Tenk hvilket barn du går glipp av! Dere er en familie og en til ønsker å komme inn i deres familie. Det er en velsignelse..

 

Lykke til!

[2nj♥]

Hei.

Jeg ble gravid da gutten min var 6 mnd. Ikke helt planlagt, men vi gjorde ikke noe for å forhindre det heller...... Ønsket oss 2 tette og ville la det skje når det skjedde. Er nå 20 uker på vei og gleder meg masse til lillebror kommer i desember. Selvsagt blir det mye jobb, men mest glede og kos tror jeg.

Men jeg skjønner at det blir et sjokk når det overhodet ikke er planlagt eller tanken er tenkt, og jeg forstår valget ditt!

 

Lykke til!

[Tredjemann på vei :D]

hvis du er ung, ikke er ferdig utdanna og ikke har det helt bra sammen med kjæresten skjønner jeg du tenker på abort... MEN hvis dere har et stabilt forhold, stabil økonomi og stor nok plass hjemme skjønner jeg ikke hva du klager sånn for... hadde jeg rukket å utdanne meg og jeg og typen hadde kjøpt oss hus før første barnet kom, ville det ikke gjort meg noe med to tette barn. vi må nå vente med nestemann til gutten vår er 5-6 år gammel p.g.a at jeg må utdanne meg først og få fast jobb i tillegg til at vi trenger større plass. det var ikke slik jeg hadde planlagt dette heller, men jeg kan ikke klage på at vi fikk den nydeligste gutten i verden noen år for tidlig. og hvis alt egentlig ligger til rette for at dere har mulighet til å ta vare på to tette barn, ville jeg vært glad om jeg vare deg!

[birting-mamma'n t Storm+nurk]

Åh... gjett om jeg kjenner meg igjen i situasjon din!!! I november i fjor testet jeg positivt igjen. Med en sønn på 7 mnd. Sjokket var stort!! Tårene trillet, og jeg var veldig lei meg. Mannen min var derimot glad, og positiv.

Sjokket gikk over etter en stund, etter jeg hadde fått vent meg til tanken gikk det greit!

 

Nå er lille Brage blitt 3 uker, snart 4. Hva skulle jeg gjort uten han? Jeg er så GLAD det ble som det ble. Storm har fått en lillebror, det er kun 15 mnd mellom dem, og de kommer nok til å få stor glede av hverandre!!!

 

Håper det ordner seg for deg!!

[Anonym bruker]

Hei! Du skriver ikke noe om hvorfor det det er så fælt å skulle få et barn til? (Situsjonen omkring). Er det redsel for å få to tette? Du skriver ikke hvor langt du er på vei, men regner med at det vil bli bortimot halvannet år i mellom dem? (Tett, men ikke sååå tett) Hvis det kun er fordi de vil bli "tette", syns jeg det er ganske skummelt at det tydeligvis er flere som tenker slik... Glad ikke min mor tenkte slik, da ville jeg ikke hatt søsken (har et søsken, et drøyt år yngre enn meg).

Du må selv ta avgjørelsen, men jeg tror det er lurt å tenke seg litt om (etter at du er over det verste sjokket). Lykke til! Klem

[Anonym bruker]

Og gratulerer selvfølgelig!

[Gjest]

jeg er mot abort på slike grunnlag, det mener jeg og det står jeg for...jeg ble uplanlagt gravid da lillegutt var 9 mndr, men aldri om jeg hadde tatt abort...dette går fint, det er helt fantastisk å ha to så tette barn :-)

[Anonym bruker]

Jenta vår er 9 mnd, vi bor i en storby, begge er fra et sted 60 mil herfra... ingen familie... to-roms leilighet, mao liten plass...

Økonomien er ikke den aller beste, men nå har vi ENDELIG bestemt oss for abort.

Ingenting kan endre på dette nå, så takk for alle svar!

 

Så får dere bare dømme oss så mye dere vil, det er ikke med lett hjerte vi gjør dette, men hadde dere vært i vår sitausjon, hadde mange tenkt som oss, det er jeg helt sikker på!

 

[Gjest]

Det er ingen som skal dømme dere for det valget dere har tatt. Det er en vanskelig tid dere går gjennom, dere trenger den støtten dere kan få. Valget dere har tatt er det riktige for dere, i deres situasjon.

 

Klem:)