Dritt lei mannfolk og hans barn som aldri hjelper til og tar hensyn.

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg er i uke 31 og full av frustrasjon over at det ikke synes for andre at jeg er gravid og kan ha tunge dager. Jeg har ikke vært plaget noe under svangerskapet men det er alikvel tungt å gå gravid. Jeg må plukke opp etter min samboer og hans sønn på 14 år hele dagen. Sønnen har ingen regler i dette huset og valser som han vil, faren er på jobb og jeg sitter igjen med han. Jeg har vanskelig for å begynne å lage regler nå når det er faren som tar seg av slike ting. Problemet er at han har bodd langt vekk fra oss og er her skjelden.

 

De vet ikke hva det betyr og rydde etter seg, lukke dører, skaper, skuffer osv..

De forventer ferdig middag på bordet hver dag og nyvasket hus og klær.

Jeg er så fortvilet og sint og lei meg.

I går fikk jeg nok, og kranglet med min samboer foran hans sønn, noe jeg synes er forferdelig. Jeg ba om å få slippe å ha fullt ansvar for huset og bli tatt hensyn til jeg også. Det sank ikke inn, jeg dro og kom ikke hjem før midnatt da de sov. I dag gikk min samboer på jobb og sa ha det til meg på vanlig måte som om ikke noe var skjedd. Sønnen forsvant ut huset uten å si hvor og hva han skulle. I kveld får vi "kanskje" langveisfra besøk, venner av min samboer. Huset ser helt for jævlig ut og jeg nekter å gjøre noe med det. Jeg hater å ha det slik når folk kommer til oss.

Noen andre som har det slik i sitt forhold.

 

 

[Anonym bruker]

Helt objektivt ut... ikke for å irritere... MEN det høres egentlig ut som at det er hormonene dine som spiller deg et puss... du kan ikke forvente at en 14 år gammel gutt skal forstå hvordan det er å være gravid, og aller minst tror jeg de færreste av dem ville ryddet om de ikke var blitt oppdratt til det, fra de var små....! Litt dumt å begynne i en alder av 14 kanskje?? Kan umulig være SÅ mye å ta seg av, når du kun har dem to... hva om du hadde 2-3 små? Jeg er høygravid med nr.2 og har en liten gutt på 11 mnd.. Klart det er mye å gjøre, men det er NORMALT at man må ta i et tak her i livet.. Du har jo ikke gjort det lett for degselv når du har funnet en med barn fra før.. det ser du kanskje nå! Men du bør hvertfall ikke ergre deg over den stakkars gutten ,som sikkert heller ville sett at far og mor var sammen..

[Anonym bruker]

hei kjære deg

 

jeg har det ikke helt som deg men no i den duren.... sambo er en utrolig rotete person uten forståelse for at det finnes andre som trenger litt hensyn enn han selv mange ganger.... huset her, det ser helt for "#"¤#" bomba ut. jeg grems når det kommer inn folk. jeg er i uke 36 og jeg orker ikke rydde mer!

 

jeg tror du først må få orden på sambo din før du klarer å få orden på 14 åringen. du får prøve å prate med han eller du får prøve å kutte i godene hans... jeg gjorde det en periode, det er ikke lett men det hjalp litt ihvertfall... slutt å lag middag. si til mannen din at hvis han vil ha middag så får han enten lage den selv eller støvsuge feks... for du orker ikke alt selv.... første gang så sier han mest sansynelig nei og da må du ikke lage middag til han.....

så kan du slutte å vaske klærene hans, det er ingenting som en sur mann om morgenen fordi han ikke har reine arb. bukser eller sokker igjen.....hehe.

du kan jo ikke gjøre det mot 14 åringen men forklar gutten at du er sliten ihvertfalll

[Winterlady]

Er enig i at det er litt mye forventet at en 14 åring selv skal ta initiativet til å rydde/vaske uten noen form for mas først- spesielt hvis han ikke har bodd der i oppveksten, og føler seg litt som på besøk. Men at din samboer ikke kommer med noen konstruktive forslag og litt forståelse synes jeg er dårlig...

 

Et forslag er å henge opp en gjøremål-liste over hva samboer og sønn kan hjelpe til med. F.eks. at samboer lager middag annenhver dag, og sønnen vasker og rydder kjøkkenet en gang pr uke+ tar ut søppel daglig osv..

Eventuelt synes jeg du kan foreslå at dere leier inn vaskehjelp som din samboer betaler, og lar sønnen få småoppgaver som søppel, henge opp klesvask osv..

 

Hva tror du om det?

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Hei du.

 

Er enig med anonym at sønnen kan du ikke klandre. Hvis faren ikke setter grenser, så lever sønnen på 14 deretter. Barn er ofte "egosistiske" - og du kan heller ikke forvente at barn eller tenåringer skal forstå hvor slitsomt det er å være gravid.

 

Samboeren din derimot kan du gjøre noe med.

 

Hvis det er venner av samboeren din som kommer på besøk - så hadde jeg bare "streiket". Rydd og ordne til det som er ditt "rot". Ring noen venninner og dra på kafe eller noe i dag. Og la hus være hus - så får han ta den biten. Ikke ditt problem. Det må kanskje en sånn runde til eller to før han forstår hva slags arbeid vi kvinnfolk ofte gjør. Etter min mening så hjelper det ikke å sy puter under armene til dem.

 

Og når vennene til samboeren din kommer - så kan du være selskapsdame. Sett deg ned og hold dem med selskap - så får han styre og ordne med mat og det som trengs :-)

 

 

[minsin- j27.08.06, j10.04.10]

ehh hallo i luka... det er greit nok at man må ta i et tak her i livet. det må alle og jeg mener det skal gjelde alle jeg da (mannfolka også). jeg har bare samboeren min å ta meg av og jeg klarer ikke å holde det ryddig etter han bestandig, for han klarer å endevende huset mens jeg er en liten tur hos mamma eller lignende.

jeg syntes det det er dårlig av deg at du skal sammenligne en gutt på 11mnd og en på 14år. den gutten på 14år burde kunne forstå at hun blir sliten syntes jeg... tenk å skrive at han heller vil at mor og far er sammen, det har da ingenting med saken å gjøre... du vet vel ikke deres historie??!

dette ble for provoserende for min del.

 

til HI: ikke slit deg ut, det er ingen som takker deg senere!

[Winterlady]

Ganske enig med siste her også...på disse konebytte-programmene sier nesten alltid mennene til den "ryddige" kona at de først når hun var borte ti dager nå forsto hvor mye hun faktisk gjorde i huset...!

[Anonym bruker]

Svar på idiotiske innlegg lengre ned:

 

Hallo i luka!! Hvorfor ialle dager skal ikke en 14 åring forstå nødvendigheten av å være ryddig?! Er det fordi han er gutt kanskje? En 14 årig jente hadde vel hatt plikter i huset, ikke sant? En 14 åring er ikke et barn, og forstår godt at man må rydde opp/hjelpe til i et hushold. Og har han ikke den ballasten med hjemmenfra, får han se til å lære det nå da. Snakker ikke om rundvask, men å hjelpe til må alle som bor i en familie gjøre. Det å kunne sette på en vaskemaskin og henge opp til tørk etterpå, er faktisk basic kunnskaper som ethvert menneske uansett kjønn burde klare. Ungen skal flytte ut etterhvert og klare stelle seg selv, og far er vel et voksent menneske? Mannen min har 4 brødre, skikkelig mannfolk alle sammen, men de er da ikke mindre menn bare fordi de kan å rydde, vaske og fikse en middag i ny og ne? Det betyr ikke at de elsker å gjøre det, men ikke overlater de alt til kjærester og koner heller.

 

Forslår at du ligger litt på latsiden, og starter treninga av de, de trenger det tydeligvis. IKKE IRRITER deg, men vis de hvordan man setter på en vaskemaskin... IKKE lukk igjen skapdører og skuffer... IKKE RYDD bort sake og ting de legger igjen på bord etc... La det gå en stund og se hva som skjer. MEN DA MÅ DU HA IS I MAGEN! Kan hende huset ikke ser ut i måneskinn etter din standard, men hold ut! Kos deg litt, gå på kafe, eller stikk til en venninne. Husk du er mer en en husmor!

 

 

[detvarengutt!]

Hvorfor skal ikke en 14åring lære seg å rydde om jeg tør spørre? Når skal han det da? Er han tilbakestående? Han skal vel forhåpentligvis flytte ut om noen år, og bør kunne stelle seg selv. Det bør faktisk alle mennesker, uansett kjønn.

 

Fikk faktisk klar beskjed om å rydde opp etter meg da jeg var 14, det fikk vel de fleste her inne vel? Det er vel derfor vi har kan holde et hus også da. For det er som du sier NORMALT å ta i et tak.. for alle!

 

Og kommentaren om at man ikke har gjort det lett for seg selv ved å finne seg en med barn fra før. Hva i all verden er det for en kommentar da?? Hvilket tiår lever du i da? Ja, la mor og far leve sammen i et forhold ingen vil være i. Hurra for tilbakeslaget!! Å vokse opp i et slikt forhold anbefales vel ikke vel? Tror ikke du er helt på G faktisk.

 

Får håpe forholdet ditt varer livet ut, for gjør det ikke det, har du vel tenkt å leve alene med dine 2 barn du da?

[Anonym bruker]

Get a life! Ikke sitt der hjemme med dine egne hormoner og hellig-gjør deg selv.

[Anonym bruker]

Det er litt drygt å BEGYNNE å oppdra en 14 åring......! Dt burde man ha begynt med for LENGE siden!! Klart et forhold av denne typen byr på større utfordringer enn et helt vanlig A4 forhold.. Det sier da til og med ekspertene, så det ser jeg ingen grunn til å diskutere. Mannen din kan du oppdra ja.. men du kan ikke klandre han for at DU rydder etter han... du må slutte å rydde etter han, og be han ta det selv.. STOR forskjell på en 11mnd og en 14-åring ja, men tror det er like mange utfordringer i begge aldersgrupper!

[Gjest]

innlegget om at 14 åringen heller vil at mor og far skulle være sammen ble bare for dumt. mine foreldre har vært skilt i 18 år, jeg er 25 nå. mamma har samme partner og hatt i 16 år, det er ganske normalt i dag og være skilsmisse barn..... tilbake til deg som startet innlegget, du sier du ikke vil lage regler, det er du som er voksen, det er ditt hus, du bestemmer, du trenger jo ikke å ha strenge regler, men fortell hvordan du vil ha det, det er helt klart rart i begynnelsen, jeg har hatt mang en krangel med min stefar, men de blir jo automaisk med på en oppdragelse, jeg har i dag et veldig godt forhold til min stefar, det skyldes helt og holdent at jeg har følt at han har brydd seg gjennom årene. forstår godt hva du mener med at det er slitsomt å gå gravid, er også mye kos,men det tærer på kreftene også. er selv i uke 36. håper det ordner seg for deg. lykke til!

[Anonym bruker]

en 14år gammel gutt burde forstå at man skal rydde opp etter seg. det burde samboeren din å gjøre. 14åringen kan ikke forstå hvordan det er å være gravid å sliten,men han burde rydde opp etter se for det. jeg har en 6åring i huset,han må rydde opp etter seg.

siden det er samboeren din sine venner soom kommer på besøk,burde han ta i et tak i huset syns jeg. han bor der han å. du er sikkert hjemme hele dagen,men det betyr ikke at du skal gjøre alt. du går gravid,å trenger å slappe av. samboeren min hjelper ikke mye til,men spør jeg så gjør han som regel det jeg trenger hjelp til..

hadde jeg vært deg hadde jeg ikke giddi å gjort en dritt før di vennene hans kom. det får være hans problem. hvid di har litt blodomløp i hodet så skjønner di at du ikke orker så mye

[2 søte]

en 14åring burde ta i et tak! og samboeren din ikke minst! men fortell dem hva de kan gjøre og ikke bare vent til de gjør det, for det pleier ikke fungere. ta vare på deg selv og nyt tiden som gravid syns nå jeg. la rot vere rot om du ikke får hjelp og heller slapp av. det blir nok husarbeid når ungen kommer og da må det taes. nyt sommeren er midt råd, og krev at du skal få hjelp hjemme, ellers streiker du:)

[Gjest]

Klart en 14-åring vet at han bør/skal rydde etter seg! Men, dersom han er lat eller ikke opplært til det, kreves det en innsats av de voksne i huset.

 

Jeg har en 14-årig datter i huset og hun vet utmerket godt at det fører til trøbbel dersom hun lar ting flyte utover huset.

Hun er heldigvis en følsom sjel og forstår at det er tungt for mammaen hennes å være høygravid, så hun klipper plen, støvsuger, rydder og vasker. Hun må oppmuntres til det, men nekter aldri. (siden vi ikke har noen mann i huset må vi fordele alt arbeidet oss i mellom). I belønning får hun en lykkelig mamma, masse oppmerksomhet samt en gave i ny og ne av noe hun ønsker seg!

 

En 14-årig gutt har VELDIG godt av grenser og kan utmerket godt settes igang med ymse husarbeid. Forsøk å snakke med ham, så skal du se at det gjør underverk.Kanskje er det nok å lokke ham med litt lommepenger til kino eller en handletur?

Mannen din er det kanskje verre med, det er som sagt vanskelig å lære en gammel hund nye triks - men det duger ikke uprøvd.

Tar han ikke til fornuft etter en samtale eller to, så sett ikke-rydde-opp-etter-andre-terorien ut i praksis. Om huset ser bombet ut, så lev med det inntil han reagerer!

 

Lykke til, håper du får anledning til å kose deg litt i slutten av svangerskapet!!

[Lindamor og Oliver]

Faren til 14 åringen trenger å kommunisere med sin egen sønn...man kan ikke klandre barna for noe de "ikke har lært".-Det blir feil av deg å la sinnet ditt gå utover et lite barn på 14 år,jeg vet selv hvordan det er.Du skaper også et skille mellom deg og mannen/barnet hans hvis du ser på det som en kamp mellom deg og de.Husk at elsker du mannen din må du åpne hjertet ditt til sønnen hans også...

 

Sett dere ned og ha en fornuftig samtale hvor alle parter får si sitt..Det er sikkert ikke lett for noen av dere.-Da kan du ta opp det som plager deg og lette hjertet ditt,mye bedre enn å rope høylydt ovenfor mann og barn,på den måten blir du bare misslikt av 14 åringen.

 

Det kan ikke være lett å komme inn i familien som "stemoren" men gjør det beste ut av det...det ordner seg nok med tiden.

[Gjest]

Hei hoved innlegger

 

jeg føler med deg, det er vanskelig å ta fatt i en situasjon som virker så fastlåst. Når det gjelder 14 åringen, så snakk til han om hva du forventer at han skal bidra med.....gjør det til samboeren din også.

 

Og når det gjelder 14 åringer....så er de absolutt voksne nok til å rydde etter seg og å verdsette det du gjør for han.

 

Det eneste er at for både voksne og barn så er det vanskelig å vite hva som er forventet av dem, hvis ingen forteller det. Så snakk med de begge og sett opp felles regler. Selv om gutten er din samboers sønn så er det ditt hus også og du er en av omsorgspersonene til gutten.

 

Dette lar seg ordnes helt sikker, bare pust ut og sett opp husregler som er lette og enkle for alle og forstå......begynn med små ting.

 

masse lykke til =)