HAN VISER LITE INTERESSE

[Anonym bruker]

Jeg er samboer med verdens snilleste gutt, og vi ble begge veldig glade da vi fant ut at vi skulle ha barn, Jeg er nå 3 måneder på vei, og magen har begynnt å vise. Jeg har også hatt litt komplikasjoner med smerter og blødning, men han som ellers er så interessert i hvordan det går med meg uansett hva det måtte være, han viser nå neste ingen interesse eller omsorg i det hele tatt. Han glemmer for eks at jeg har vært hos legen, og han glemmer glemmer hele tiden hvor langt jeg er kommet, han bommer med flere uker, og han vil ikke se på magen eller snakke om graviditeten.. Jeg synes dette er veldig rart og skjønner ikke hva som har skjedd med han, har jo selvfølgelig prøvd å spørre men han sier bare at han ikke skjønner med hva jeg mener med at han ikke viser interesse. Hjelp meg pappaer der ute, hva er det som skjer med mannen min??

 

hilsen frustert ventende mamma

[Katta & Lille Plom]

Hei, jeg er en mamma, men jeg tror jeg kan hjelpe deg litt. Hadde de samme følelsene. Kunne ikke skjønne hvorfor han ikke ville sitte i flere timer og bare kjenne på magen min. Syntes det var rart at han ikke vasket bilen hver dag, og ville at vi skulle snakke om graviditeten min hele tiden. Man blir veldig fokusert, ja...

 

1) Jeg er nesten helt sikker på at du overreagerer littegranne. Alle gjør det. Du er ubevisst bekymret for å bli alene med barnet, redd for at han ikke skal bli glad i barnet, at han ikke skal skape trygge rammer for dere. Gravide kvinner skal ha disse bekymringene, og de fleste får dem selv om alt er i skjønneste orden. Det er hormonene som sørger for dette, selv om du ellers ikke føler deg så veldig hormonell.

 

2) Det er en voldsomt stor omveltning for en gutt/mann å bli far. Han trenger tid til å la det gå opp for seg. Det er ikke så lett for ham å forstå at han skal bli far, han kan jo ikke kjenne det lille livet i magen din slik som du kan. Kanskje synes han det er vanskelig å vise deg fysisk interesse fordi du nå er en gudinne. Din kropp er blitt et tempel for et barn som ikke er ham selv. Du er kanskje litt "forbudt område" i hans hode nå.

Kan også hende han synes det som skjer med deg er litt ekkelt og skremmende. Du må ikke bli sur på ham fordi han synes det. Husk, han har ingen forutsetninger for å se det fra ditt synspunkt. Det er mange ting som mange gutter/menn synes er fantasiske (som f eks at damen svelger sperm) som mange kvinner synes er ekle og skremmende. Det ligger jo også et voldsomt stort ansvar for føttene hans, og han er kanskje ubevisst bekymret for deg. Også gruer han seg sikkert til fødselen. Han er redd for å forestille seg underlivet ditt blodig og revet i filler og synet av at noe som nesten ikke ligner på en baby engang kommer ut av det. (Beklager at jeg er så direkte, men hvis han turde å fortelle deg dette, hadde han nok sagt akkurat det)

Det er ikke sikkert han har glemt at du var hos legen, kanskje han bare sier det fordi han ikke vil snakke om det.

 

Mitt råd til deg er: Vær overstrømmende glad og blid mot ham. Vis ham at du er sterk, at du klarer deg. Overrask ham med romantikk og seksuell oppmerksomhet, legg det til rette slik DU vil ha det. Vis ham at du fremdeles er hans. Snakk om hans interesser. Gi ham tid! Snakk heller med venninner eller moren din om graviditeten, ikke tving ham til å snakke om det. Ikke tving ham til å snakke om fødsel, og ikke legg press på ham om å være med. Når det kommer til stykket vil han helt sikkert være med, og det vil være en fantastisk opplevelse han ikke ville vært foruten, men det er vanskelig å forestille seg på forhånd. Han blir tryggere hvis du viser hva du vil, og at du vet hva du gjør. Og når han blir tryggere på deg og alt det nye, vil du nok se at han viser mer interesse.

Husk at vi gravide damer er voldsomt opptatt av oss selv. Vi skal og bør jo være det, men forandringen skjer kanskje så fort at mannen føler seg akterutseilt.

Du kan for din egen del erkjenne at det er DU som bærer et barn, det er du faktisk alene om. Det er DIN kropp som skal igjennom disse ni uforglemmelige månedene, og det er DU som skal føde barnet. Du alene. Ikke tro at du er avhengig av noen for å klare dette, du er skapt for å klare det selv.

 

Lykke til :-)