Å få søsken

[27.07.06]

Sønnen min på 2 år får en lillebror om to uker. Har dere noen tips og tanker på hvordan minske søskensjalusi. regner med en reaksjon, men kanskje ikke før etter en stund. Lurte på å om de skulle utveksle en gave til hverandre. Skal forhåpentligvis bo på ullevål sitt pasienthotell.

[Anonym bruker]

jeg har en på 6år fra før. det stiller seg kanskje litt annerledes. jeg har gjennom hele svangerskapet passet på å ta han med på ting hele tida. ultralyd,et par legetimer,vognkjøp og kjøp av andre ting. vi har kikket på babybilder,pratet endel om babyer. han hjalp til åsette opp stellebordet. men nå er jo sønnen min litt større å forstår litt mer enn din 2åring. sønnen min har kjøpt en bamse til broren sin inni magen. har ikke kjøpt noe fra babyen,siden han skjønner at en liten baby ikke kan kjøpe gaver mens den ligger i magen. samboeren min og jeg har kjøpt gave til 6åringe som han får når vi er på sykehuset..

[anja76]

Jeg har og termin om to uker og en jente som akkurat har blitt 2 år:-) Jeg har kjøpt en gave fra babyen til henne, en bok og hun elsker bøker... Ellers så tenker jeg at det kanskje er viktig at ayaen har fått mat rett før hun kommer for å treffe babyen og meg på sykehuset for første gang, sånn at det er tid til henne og at det ikke ligger en for henne fremmed baby limt til mammaens pupp.... Ellers så driver hun og leker litt med babyleker og tøy som vi har funnet fram og vi har snakket mye om at hun skal få være med å stelle babyen når det kommer og sånt noe... Hun blir skikkelig stolt når hun får være med og skifte bleier på kusina si.... Vet ikke helt om det jeg tenker er riktig, det er jo så individuelt hvordan unger reagerer, men en reaksjon blir det jo helt sikkert!! Lykke til..det blir spennende og sikkert utfordrende og:-)

[Anonym bruker]

jeg tror det er veldig viktig å fortelle sønnen din hvor heldig den lille babyen er som får han som storebror, fordi han er så flink, stor, snill osv... ikke at det er han som er heldig som får babyen... er jo ikke sikkert han synes selv at han er så heldig....

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke de aller første dagene er den store bøygen akkurat, bare man tar litt hensyn og sørger for at eldstemann får være med på ting.

 

Verre etterhvert. Det er når den største har kjempet om oppmerksomheten med den minste i flere uker at verden begynner å bli trist for storebror/søster... Dette vet jeg bare så utrolig godt av egen erfaring fra jeg var liten!

 

Jeg skal prøve alt jeg kan å fortsatt få tid til BARE den største. At jeg kan mate baby og så overlate den minste til pappaen et par timer og sånn. Ofte, ikke bare en gang iblant. Det er utrolig viktig for å unngå søskensjalusi-mania at den store ikke "mister" mammaen sin.

 

I tillegg til selvsagt å la storesøster få være med, at det ikke blir sånn "nå holder mamma på med lillebror, nå må du gå og leke". Og sørge for å gjøre et stort nummer ut av at lillebror liker henne, smiler til henne, synes at hun er snill og flink og morsom. Og så har jeg tenkt å gi henne god mulighet til å være lei av lillebroren sin...

 

Stort tema dette her, men det handler jo mest av alt om å se den eldste - selv om hun har fått en sjarmerende og søt konkurrent.

[Lykke og glede]

Har også tenkt mye på dette, har ei jente på fire fra før. Har hele tiden tatt henne med i forberedelser osv. Jeg tror det er viktig hvilket førsteinntrykk de får når de kommer på sykehuset første gang. Jeg kommer ikke til å sitte og holde den lille da, men ha han i kurven slik at ikke det første hun ser er at jeg er "opptatt" med den lille, men at jeg kan klemme henne og ha henne i fanget. Tenkte å være på dagligstua (dersom jeg er i form til det), siden ei sykehusseng kan være litt fremmed og skummel. Tror også det er lurt at hun får komme sammen med pappa og ikke besteforeldre eller andre. På den måten blir det hun og pappa som kommer til meg og babyen, og ikke at jeg og pappa er sammen med babyen uten henne.

 

Syns det er så flott når folk kjøper gave til storesøsken også, men kan jo ikke pålegge folk å gjøre det. Kan være lurt å selv kjøpe noe å ha på lur hjemme.

[Propellen-74 - termin 09.09.06]

Er nok ganske viktig som det fleste av dere skriver; full oppmerksomhet mot det største barnet, det nyfødte barnet skjønner ikke så mye av dette enda uansett? Største utfordringen er vel å få venner, besteforeldre etc til å sette fokus på storesøster/bror, kanskje ha med en liten gave. Jeg vet at i alle fall mine foreldre og svigerforeldre er opptatte av dette, så jeg håper det ikke blir noe problem. Min datter er 4 og jeg har ikke involvert henne så mye før nå i det siste. Og nå sier hun hele tiden "når jeg blir storesøster, da.." Tror hun begynner å skjønne at store ting er i vente, magen min vokser veldig og babyen sparker som bare det..

Kommer uansett til å være flink til å la henne få lov til å skifte på babyen, kose, trille etc så mye hun orker. Passer det dårlig, så lar jeg henne gjøre det likevel!

Men må bare si det; må jo være en helt utrolig spesiell opplevelse å sitte på sykehuset med et nytt barn når barn nr 1 kommer på besøk. Er sikker på at jeg kommer til å grine )

 

[På'n igjen]

Min jente var 5 år da hun ble storesøster for første gang - vi var veldig bevist på å ta henen med mot slutten av svangerskapet, få synge for maven, kjenne spark og ikke minst kjøpe inn klær og ordne seng og vogn. I tillegg kjøpte vi en babyborn dukke til henne med bl.a stellebord ol. som hun fikk av pappa etter at babyn kom. Hun var veldig opptatt av å sammenligne babyn min og babyn sin ved første tur på sykehuset - etter hjemkomsten sto vi sammen å badet og stelte "barna" våre. Hun fikk selvsagt også lov til å hjelpe til med lillebror. Søsken sjalusien som jeg var redd for ble gudskjelov ikke noe problem. Det viktigste er mye oppmerksomhet og skryt til den største underveis....

 

SLipper nok noe sjalusi denne gangen også siden de to andre er blitt 12 og 18 år.

Lykke til!!!!