Nå må jeg få deres meninger, jenter...

[3 blå]

Altså... Historien er ikke så veldig lang eller invikla. Jeg og lillegutt flytta fra pappaen for ei uke siden, og siden det har han ikke sett sønnen sin.

Vi bor langt fra hverandre, ca 4 timer.

 

Pappaen mener han skal, og har krav på delt samær, jeg mener nei. Nei fordi han bare er 10 mnd, og nei fordi jeg ikke kan fullføre utdannelsen min da. Ingen penger, ingen skole...

 

Gjerne litt egoistisk, men han må da skjønne at det er sønnen hans som vil leve sammen med en mamma uten særlig mye økonomisk trygghet. Men greit, vi skal alltid klare oss.

 

Vi får ikke komme til megling før i august... Men det er en ting som burde vært oppklart, og iallefall innen fredag.

Pappaen, besteforeldrer og tante og onkel skal på ferie i Norden. De vil ha Henrik med seg... Først snakte jeg med Familievern kontoret. Hun rådet meg til å ikke sende han til Danmark, fordi gutten ikke har godt av å være borte fra mammaen i over 1 uke når han er 10 mnd... I tillegg så kan dette gå mot meg i en evetuell rettsak.

 

Magefølelsen min sier at han skal få være med på ferien. Det er jo PAPPA og hans familie, og jeg vet han vil ha det bra.

 

Men jeg vil ikke tape en rettsak på det heller... Ja,for de truer med rettsak...

 

Ringte til en advokat i dag, han mente jeg kunne sende han på ferie uten at det hadde noe innvirkning på meg. Det kunne ikke slå tilbake på meg, mente han.

 

Pappaen kommer i dag, han skal treffe Henrik og være med han hele dagen... Hvis han skriver under på samværsavtalen har jeg bestemt meg for at han skal være med på ferie...

 

Men er det riktig å "presse" pappaen??

[Mulan - Og to søte trollunger!]

Ja det synes jeg Man må gi og ta, og når du "gir" han ferien, så kan han møte deg på andre ting, man er nødt til å ha litt kompromisser....

Lykke til!!!

Flott av deg hvis du sender Henrik på ferie med de, jeg hadde ikke klart det tror jeg.... !! Men kjempeflott!!!

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Du prøver å få daglig omsorg for et barn. Det er da en forutsetning at du vektlegger det som er til barnets beste. På familievernkontoret der jeg bor, var de ganske klare på at så lange fravær fra hovedomsorgsperson først vae anbefalt tidligst fra 2-3 års alder.

Går faren til sak, vil han antakelig koble inn barnevernet. Det er godt mulig at de vil se på et slikt tilfelle som omsorgssvikt.

[Mulan - Og to søte trollunger!]

Ikke bry deg om denne anonym, det er HELT USAKLIG! Ikke omsorgssvikt å reise på ferie m pappaen sin, herregud, ro deg deg a anonym!

[Kjetil!]

Du tapar ikkje ei rettssak (ei rettssak som ikkje eingong er aktuell så lenge faren ikkje har sendt stemnemål) ved å la faren ha samvær. Kva i all verda får deg til å tru det?

 

Og nei, det er ikkje sjølvsagt ikkje rett å pressa faren til å gå med på ein dårleg samværsavtale. Og det at de har ein avtale hindrar ingen av dykk i å gå til rettssak seinare, om det er det du er ute etter.

[3 blå]

Det som får meg til å tro det er et dame menneske på Familievern kontoret, og ikke noe jeg har funnet på selv.

 

Og hvor er den en dårlig samærsavtale? Tenker vi på barnet, eller er du selv blitt såret?

 

Ikke rette dagen kjenner jeg... Er sint og oppgitt.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er helt enig med henne på familievernkontoret!

Og det sier jeg ut i fra egenerfaring - og det barnepsykologen sa på rettsmøtet (ang. mitt barn)- ett så lite barn bør ikke være så lenge borte fra moren sin - jeg hadde tenkt meg om noen ganger til var jeg deg......

 

Da barnet mitt var på Henrik sin alder - var han maks 24t borte i fra meg (rettens avgjørelse).

 

Du taper ingen rettsak på dette - det er ikke til det beste for barnet å være så lenge borte fra moren sin (vil anbefale deg til å skifte advokat også.........)

 

Du skriver:

 

"Pappaen kommer i dag, han skal treffe Henrik og være med han hele dagen... Hvis han skriver under på samværsavtalen har jeg bestemt meg for at han skal være med på ferie..."

 

(bare en liten kommentar - ikke bruk barnet til å "presse" faren - det ser dårlig ut i en rettsak........). Ta en avgjørelse og stå fast på det - ikke la deg presses............

 

Ønsker deg lykke til videre!!!

 

 

 

 

 

[Kjetil!]

Det seier seg sjølv at ein avtale som ein av partane vert PRESSA til å inngå, ikkje er ei optimal løysing. Denne type utpressing er ikkje til det beste for barnet, uavhengig av kven av foreldra som gjer det. Korleis kan det vera bra for barnet at du øydelegg ferien deira ved å pressa eit ultimatum på faren? Dette vil jo berre bidra til å leggja ein dempar på stemninga i det som skal vera deira kvalitetstid saman.

 

Og du kan vera sikker på at faren vil visa ei mykje meir forsonande haldning om du viser velvilje til å la han vera involvert. Og ingen domstol i heile verda vil ta frå deg hovudomsorga om du let faren vera involvert frå første stund.

 

Familievernkontoret har ikkje peiling på juss, og burde slutta å uttala seg om det.

 

La faren få ha ferien i fred, utan at han skal måtta bruka akkurat denne veka på å fortvila over framtida.

[:::) Frøken Velferdsrett]

hei. syns ikke du skal presse faren til noe og gå med på noe han ikke ønsker. det virker ikke veldig voksent.

siden far og sønn kjenner værandre godt og du ikke er i tvil om at han vil ha det bra syn jeg ikke det gjør noe at han får være med pappa på ferie.det viser jo at du ønsker at far og sønn sitt bekjentskap skal være bra. så det er ikke negativt.

 

i følge familiværnkontoret der jeg bor sa de til meg at faren som bor 1 1/2 time unna ikke får mer en vanlig samvær om han ikke flytter.

gutten din kan ikke ha 2 barnehager 2 skoler og 2 fotballlag.

så om faren til ungen din bor 4 timer unna så blir ikke det aktuelt uansett. med mindre han flytter nermere deg. gjør han det for og møte sønnen sin syns jeg han fortjener 50/50. siden du tydligvis ikke har noe vondt og si om han som far.

 

det er mitt syn på saken da

lykke til

[Anonym bruker]

Dette er faktisk direkte feil!!

Her er det mor som har flyttet, og da kan retten ikke "straffe" far med å nekte han noe mer en vanlig samvær fordi far bor så langt unna. Snakker av erfaring her.....

[Anonym bruker]

Ang delt samvær; Har dere både delt foreldreansvar og delt omsorg i utgangspunktet. Hvis dere har det, blir det vanskelig å argumentere mot at far skal få delt samvær når det er du som har flyttet.

Du kan heller ikke bruke argumentet med at du ikke kan fullføre utdannelsen din hvis far får delt samvær fodi du da ikke får så mye i bidrag. dette argumentet vil aldri holde i en rettssak.

 

Siden sønnen deres er så liten, så vil antakelig en rett ikke kreve at barnet skal bo en ukes hos vær. Men de kan gi delt ansvar på andre premisser; f.esk at far får komme til ditt nye bosted å ha samvær der annenhver uke. Så lenge barnet er så lite, vil nok ingen rett kreve at han er borte fra deg i en uke av gangen, Men de kan gi far samvær på dagtid.

 

Retten kan også sette opp en plan for opptraping av samværet ettersom gutten vokser. Når han blir 2-3 år gammel, er det ingenting i veien fro at han kan være en uke hos hver av dere - hvis det er det som er til det beste for barnet.

 

 

[Kjetil!]

No synest eg at Anonym skal la vera å uttala seg om ting Anonym ikkje har peiling på.

 

1. Det er ingenting som heiter delt samvær.

 

2. Retten dømmer ikkje ein opptrappingsplan.

 

3. Ingen domstolar i Noreg vil dømma 50% samvær til ein far eller ei mor som ikkje har det frå før.

 

4. Foreldreansvar, dagleg omsorg og samvær er tre ulike omgrep, som du blandar saman i ei ufyseleg suppa.

[mamman&andrea]

Dere snakker alltid om at barn er forskjellige, så man kan ikke sette en fast aldersgruppe for alle barn når det gjelder samvær.

Så hvordan kan dere sitte å snakke om at når barnet er 2-3 år, da kan det være vekke så lenge fra mor?

Her er det faktisk snakk om et barn som har bodd sammen med mamma og pappa, og kjenner begge to. Tror du/dere virkelig at barnet ikke hadde tatt skade dersom alenemamma til henrik eller andre i samme situasjon hadde satt et minimums samvær og latt barnet få være masse med pappa når det ble 2-3 år? Det er jo nå barnet er kjent med far, og vil fortsette å bli enda bedre kjent med han. Etter mi mening så ville det blitt en kræsj dersom barnet plutselig skulle være vekke fra mor to veker når barnet var blitt 2-3 år.

 

Tilbake til alenemamma til henrik: Kjempe flott at du velger å sende han på ferie. Syns imidlertid at du bør sette deg ned sammen med barnefar å diskutere samværsavtalen, og høre hans synspunkt å prøve å samarbeide litt. Hvis du begynner å bli vrang mot han, så vil han garantert bli vrang mot deg tilbake.. Og det vil jo ikke komme bra ut for noen av dere tre.