får så vondt av / bekymret for gutten...

[Anonym bruker]

Feks igår morges når vi står opp og skifter bleie, så sier han

"ikke banehagen idag" og "hjemme heller"

jo, sier jeg og sier noe overtalende, og han "neei...."

 

på vei til barnehagen sitter han i stolen sin og sier "ikke banehage, ikke banehage",også når vi kommer frem...

 

Men han går fint inn til avdelingen sin, og griner ikke noe når vi kommer inn... kler av ham og han gikk helt fint inn med de andre ungene...

når jeg hentet ham igår,var han glad og sprang rundt og gjorde seg til når jeg kom, så virkelig ut som han koste seg...

 

men hva er dette med "ikke banehage idag???"

 

trives han ikke?

han er en rolig gutt, er ikke den som buser frem, men står gjerne og ser på en stund, før han og tør å prøve seg...

Har vi besøk, av nye folk, så er han alltid rolig en stund, før han blir varm i trøya... står og ser på og "analyserer" hvordan de andre ungene er....

 

 

[Anonym bruker]

Hei

Virker på meg som det klassiske "jeg vil bestemme". "Jeg vil vise at jeg også har en vilje". Så lenge barnehegepersonalet ikke merker noe mistrivsel når han er der, tror jeg ikke du trenger bekymre deg.

 

Har hatt mange runder med det der med gutten min. Ofte forteller han om noen som er slemme med han, da blir jeg jo litt engstelig, men så kommer det alltid frem når jeg snakker med personalet at barna er jo uenige og krangler litt og da tenker jeg at det er den sosialiseringen de skal igjennom, den er tøff, men de vokser enromt på det !

 

Men det er utrolig viktig å ha en god dialog med personalet. De fanger opp utrolig mye, og merker om noe ikke er som det skal være.

 

 

[@stronauten med 3 små]

Jenta mi på 2,7 år er likedan. Sier ofte mens vi kler på om morgenen at hun ikke vil gå i barnehagen. Hun vil være hjemme med meg. Men de dagene vi har fri er det gjerne omvendt en stund ut på dagen, da kjeder hun seg og lurer på om vi ikke skal gå i barnehagen snart. Ofte så foretrekker de gjerne mors selskap "på papiret", men når mor må gjøre husarbeid og lage mat, så er det faktisk veldig morsomt i bh likevel... jenta mi er veldig sosial av seg, men maser mye om å få være hjemme likevel. Tror det også har litt med at jeg er hjemme med lillebror på 6 mnd, så hun er litt sjalu. Så lenge gutten din trives i bh , skal du ikke være bekymret!!!!

[Anonym bruker]

Min er også sånn, han er 2,5år, men her vil han ikke til pappa og da sier han: ikke pappa, jeg svarer: nei, ikke pappa i dag, du skal ikke til pappa i dag. (De har nesten ingen samvær, så her er jeg engstelig for at han ikke trives eller altså han kjenner ikke faren sin og jeg er bare glad for at han ikke MÅ til pappa når han sier: ikke pappa!

 

Men når han sier sånt om bhg, så sier jeg jo at i bhg må vi og der ser jeg at han trives, men han gråter ved levering, sjelden han er super glad ved levering, har gått i bhg i 1år, men når jeg henter han så er han kjempe fornøyd og vil nesten ikke gå derfra før han er ferdig med å leke.

[Gjest]

Slik er vesla mi noen ganger også. En gang lot vi henne bli hjemme og vi koste oss. Tror egentlig det hjalp litt på at hun fikk bestemme en gang. Da ble det ikke så vanskelig å overtale henne andre ganger. Hun sier heller ofte nå at hun vil i bh de dagene hun er hjemme med meg. Hun har halvplass bare.