Hvordan takle at sitt eget barn blir bitt,slått av andre barn?

[Anonym bruker]

Jeg er innmari redd for å blande meg inn i andre foreldres barneoppdragelse.Men har opplevd et par ganger på lekeplassen og ute på cafee at jenta mi på 1 1/2 år har blitt bitt av andre barn(som vi ikke kjenner), og at foreldrene ikke har fått med seg hva som har skjedd.

Jeg synes det er bakvendt at jeg skal ta jenta ut av leken. Vil jo gjærne at de skal fortsette å leke sammen. Er det på sin plass å være "streng" mot den som biter og si at slikt ikke er lov? Eller er det bare opp til foreldrene å "sette på plass" barna?

Mulig det er et dumt spørsmål, men hvordan gjør dere det?

[2 søte små gutter]

Jeg irettesetter andre unger hvis de gjør noe galt, og det håper jeg faktisk andre gjør med mine barn også hvis de er slemme mot andre når jeg ikke ser det.

[Gjest]

Om min sønn biter din datter får du absolutt lov til å si "nei, sånn må du ikke gjøre!". Tror ingen foreldre ønsker å kjefte på andre sine barn, men litt irettesettelse har barn bare godt av.

 

Om din datter slår min sønn sier iallefall jeg ifra. Snakker kanskje litt høyt også slik at du får ned deg hva som skjer.

Alt med et smil da.

[Gjest]

Dersom foreldre ikke ser hva som skjer, så gir jeg beskjed til andre barn. Ikke sånn rasende sint eller noe, men litt strengt/bestemt. Har aldri opplevd å få noen negative reasksjoner på det og jeg regner med andre gir beskjed til mine barn dersom de gjør noe de har lov til uten at jeg ser det. Eller det vet jeg at de gjør. Vi er noen venninner med barn på omtrent samme alder og vi har en egen avtale oss i mellom at vi irettesetter hverandres barn fordi de ofte lyer mye, mye bedre når andre gir dem beskjed ;-) Veldig greit egentlig.

[ennaH]

Jeg synes det er en selvfølge at andre skal få si til mitt barn at "Nei, det er ikke lov å bite/slå" dersom mitt barn gjør det mot andres barn. På samme måte ser jeg det som en selvfølge at jeg kan si det samme til andre barn.

Jeg synes vi (unge) voksne er altfor bekymra for å irettesette andres barn. Ser jeg barn slå andre barn, sier jeg fra. Uansett om mitt barn er involvert eller ei. Faktisk synes jeg det er enhver voksens forbannede plikt å si fra dersom man ser at et barn blir plaget av et annet barn.

[mamma til lillesnupp]

Ja,jeg syntes også det er riktig å si i fra hvis et barn er slem mot et annet barn.

[Anonym bruker]

jeg ville snakket til barnet som var slemt.. mange foreldre snur seg bort når deres barn gjør andre vondt og det er jeg sterkt i mot .. her er det snakk om barneoppdragelse og om ikke foreldrene selv har vett nok til å irettesette barnet så må jo noen andre gjøre det .. inger har lov å være slemme med andre ... slik er det bare ..

[Anonym bruker]

Jeg har en unge som er veldig uredd og aktiv og ikke går av veien for å brøyte litt i forhold til andre barn. Biting har det heldigvis vært lite av, men slåing og dasking er ikke ukjent nei...

 

Min erfaring er at enkelte mødre holder ungen sin unna datteren min og nærmest stiller seg som gjerde mellom barna. Det synes jeg er litt synd, og jeg ville mye heller at de skulle snakke strengt til datteren min HVIS hun gjorde noe gærent! Hun er jo stort sett snill, så det er liksom ingen grunn til at jeg skal fotfølge henne "i tilfelle" hele tiden. Dessuten er det nok typisk for ungene som er litt voldsomme iblant, at de også er veldig selvstendige og klarer seg fint i leken uten mamma. Dermed blir det kanskje noen situasjoner vi overser.

 

For min egen del kan jeg ihvertfall si at bare snakk til ungen, og gjerne til meg også! Alle vil jo lære barna sine at å slå og bite ikke er bra!

[Læms]

Jeg hadde snakket med barnet som bet, at "se nå ble hun lei seg", og vise henne at hun kan kose og leke sammen med henne i stedet, og fortelle hvor glad hun ble nå, når du koste med henne i stedet. Bare et eks.

 

Det faller meg ikke naturlig å irettesette et barn, det er mer naturlig for meg å forklare hvor lei seg barnet mitt blir når man biter osv. Men jeg forbeholder meg selvfølgelig retten til å ta bort hånden som lugger osv. og avlede og rette oppmerksomheten annen steds.

 

Dersom noen hadde sagt krasst "NEI"/ ristet i henne/ smekket henne på fingrene, eller liknende til ungen min så hadde jeg tatt det saklig opp med vedkommende, det er ikke akseptabel oppførsel overfor oss. Men så følger jeg med da, snur ikke ryggen til, så det har heldigvis aldri hendt.

 

[Anonym bruker]

Til Læms: Hvis jeg hadde sagt krasst "NEI" til din unge som slo eller bet min, så hadde du tatt det "saklig" opp med meg at det er uakseptabel oppførsel overfor dere???

 

Dette skjedde meg en gang: 2-åring med vanne-kanne dusjet min baby, og fortsatte med det, selv om babyen skrek. Jeg sa da krasst "NEI", OG tok hånden med vanne-kanna og gjorde slik at spruten ikke kom over min baby. Mor til 2-åringen tok da "saklig" opp med meg at hennes barn ikke var vant til å "bli tatt fysisk". At jeg liksom skulle latt min baby bli vannet med 20 graders vann til kanna var tom mens mor til 2 åringen saklig argumenterte med ham om at dette ikke var riktig.

 

 

Dessuten: Har mitt barn blitt bitt eller slått av f.eks. Læms sitt, synes jeg det er uakseptabelt og et nytt overgrep at Læms viser sitt barn at h*n kan kose/klappe/berøre mitt barn. Læms sitt barn trenger sikkert denne oppdragelsen, men ikke bruk min unge som en rekvisitt i oppdragelsen. H*n ønsker ikke å bli klappet eller kost av den som nettopp har bitt eller slått. Hvordan ville du selv tatt det om en mann som hadde slått deg, kom for å gi deg en "kos" rett etterpå?

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Koster meg null og nix å snakke til andre sine barn! (Om foreldrene selv ikke gjør det)

 

Hadde kommet til å holdt armen til det andre barnet og sagt, "Nei, du må ikke slå. Det blir vondt." Da haddde forhåpentligvis mora "våknet" og kunne irettesatt sitt eget barn..

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Henger meg på anonym her, læms...

Jeg ville aldri smikket en fremmed unge på hånda, men kunne godt sagt krasst "NEI!" , om "angrepet" hadde vært nokså intenst...

Og jeg hadde brydd meg lite om om du ikke hadde likt det.. Så det så!

[Læms]

nå tror jeg kanskje at vi må finne ut av hvilken aldersgruppe vi snakker om.

 

jeg kan kun uttale meg om opp til 1 år.

 

å holde armen og si bestemt men rolig "nei, ikke slå, være snill", det er fullt ut akseptabelt, det er derimot ikke akseptabelt at noen roper opp NEI! og smekke på hånden osv. Hadde noen gjort det, så hadde jeg selvfølgelig tatt det opp med vedkommende og bedt henne om ikke gjøre det igjen, men heller snakke med meg/være mer rolig til barnet mitt.

 

om å bruke et annet barn som rekvisitt; dette går jo begge veier. og ettåringen som ble lei seg for å ha blitt slått vil bli glad igjen hvis man koser/ber om unnskyldning på ettåring-måten (uten språk). En kan ikke forvente at f.eks. en ettåring har nok impulskontroll til å oppføre seg slik vi forventer en treåring gjør. barna mine kan jeg bare veilede til å vise hva som er akseptabel oppførsel, og prøve å vise at vi slår ikke, vi koser. Likeledes vil jeg synes at det er helt ok å forklare med ord

overfor en treåring at nå ble den og den lei seg, nå må du trøste og være god, for da blir den og den glad igjen.

 

Og så tror jeg det er fantastisk viktig å prøve å hindre dårlig oppførsel med avledning og ved å være et godt eksempel.

[Læms]

...Og så vil jeg bare føye til at ungene mine har aldri bitt eller slått andre barn, men jeg har opptil flere ganger måttet følge mine egne "retningslinjer", som nevnt over, overfor andres barn, og avledet/prøvd å vise disse ungene som har vært litt hardhendte hvordan jeg ønsker de skal behandle barna mine. Mødrene har syntes dette var greit, og det har ikke vært noen grunn for dem å "irettesette" ungene når jeg lynraskt har gjort det på denne måten. Selvfølgelig fjerner man kanna med vann når ungen heller vann på en annen unge, men man rister jo ikke "vett" i ungen eller "tar tak" i barnet som heller vannet.

 

Aldri har jeg noensinne sett på å vise unger hvordan de gjør ting bra igjen som et overgrep. Og å sammenlikne en ettåring som slår med en voksen mann , ja det er bare latterlig og fullstendig unyttig.