Dere hadde vel gjort akkurat det samme eller?

[Anonym bruker]

Nå vet dere ikke hele historien, men det har vært frem og tilbake med samværet mellom barnet og barnets far.

 

Ifjro var vi gjennom 3 meklinger (fikk ikke meklingsattest) og vi ble ikke enige, jeg ga opp og lot faren treffe barnet som han selv ville, nå nylig ble vi ferdig med 3 meklinger igjen (fikk attesten i posten).

 

Vi er innkalt til mekling nr 4, men barnefaren har ikke klart å følge opp tilvenningssamværet anhver søndag i uken. Han mente at vi skulle komme til han. Det endte med at han ba meg dra til helvete og ikke kontakte han mer (samme skjedde ifjor, men vi blir altid venner igjen) Denne gangen er jeg drita lei av oppførselen hans, så nå avbestiller jeg mekling nr 4. Advokaten min sier at det er han som må gå videre med saken med meklingsattesten (jeg har begjert mekling hver gang).

 

Så da er det ikke annet å gjøre enn å holde meg unna han og vente til han kontakter en advokat selv da? Jeg har kontaktet min for lenge siden, men hun for ikke gjort noe før han kontakter en advokat selv.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg hadde gitt han opp for lenge siden om man kan si det sånn.

la han ta intiativet om han ønsker det.

som min far altid sier "det er den som først tar kontakt i forhandlinger som må file på kravene sine"

ha is i magen. så får han kansje litt panikk.

[liten og lettmett]

Nei jeg hadde nok ikke gjort det samme som det du tenker å gjøre.

 

Jeg hadde møtt til den fjerde meklingstimen. Det for å vise at jeg var villig til samarbeid, og at det evt. da er pappaen som ikke er samarbeidsvillig om han ikke møter og ikke følger opp den avtalen dere allerede har.

 

Jeg hadde også latt videre handling være opp til ham etter den meklingstimen.

[Anonym bruker]

Hva mener du med at videre handling skal være opptil han etter den fjerde meklingstimen?

 

Har jeg ikke gjort nok for denne idioten nå da?

 

PS. Barnet lider ikke, han har en super stepappa!

 

H.I

[Anonym bruker]

Og en ting til, humøret mitt blir påvirket av at barnefaren holder på som han gjør, er det ikke riktig at jeg holder meg unna han, når jeg har det helt TOPP uten hans sms og krangling? Og barnet lider ikke, det lider heller når vi har kontakt, siden da må han gråte ofte, for han vil ikke være alene med faren sin, og nå som ungen er stor (2,5år) så tar det enda lenger tid enn før å venne han til faren sin, for det er ikke bare å si:

 

- Se her dette her er faren din og du må bli med han, så lite barn forstår ikke sånt!

 

Jeg mener selv at det er til barnets beste at jeg holder meg unna en så ustabil far, han må stille opp 100% IKKE bare 30 liksom, for det har ikke barnet eller jeg godt av (barnet styres av meg, derfor nevner jeg meg).

 

H.I

[Anonym bruker]

jeg tror at jeg hadde stilt på meklingen.Så ville jeg ikke tatt kontakt med faren før han tar kontakt.Og da ville jeg gitt besjed at slik oppførsel ikke blir godtatt mer...Det er ikke bra for barnet og treff pappaen sin av og til.Det viktigste er jevnlig samvær.Du får si at stiller han ikke bedre opp nå så skal all kontakt foregå gjennom advokat..

[liten og lettmett]

Det er ikke hva du gjør for pappaen men barnet, husk det

 

Men det jeg mener med videre handling er hva som skjer. La alt som skjer etter den timen være opp til ham. La ham ta kontakt om han ønsker det, ikke ta kontakt du. Men om han tar kontakt bør du følge opp for barnets del. La ham ta initiativet, ikke ta det for ham.

[Anonym bruker]

Den dagen han tar kontakt, så forventer han at da skal det passe å komme den helgen han sier det! Og det er ikke altid det passer for meg og da slenger han dritt osv... Og "tvinger" meg nesten til å avlyse planene mine.

 

Det er nettop det jeg gjør for barnet er å holde meg unna en slik person, at det er DET som er bra for barnet enn å kjempe for en pappa som er helt sløv!

 

H.I

[Anonym bruker]

Da klarer vi oss heller uten han, blodet er ikke tykkere enn vann i mine øyene!

 

H.I