Flytte med barn, ønsker erfaringer!

[Anonym bruker]

jeg sniker meg inn hit fra db- eldstemann er ikke engang 2 år men likevel så tenker jeg litt frem i tid her jeg sitter...

 

vi kommer etterhvert til å måtte flytte til noe større, og jeg håper det blir før han begynner på skolen. men det er jo ikke helt uproblematisk det heller da tenker jeg, for han har jo alt fått et slags nettverk her vi bor nå med venner osv. og det vil jo bare bli større etterhvert som han vokser.

 

ja dette er nå bare tanker da, men jeg lurte på om noen hadde erfaring med å flytte med barn, både i forholdt til sted, venner, selve flytteprosessen osv. eventuelt bytte av barnehage og skole.

 

tusen takk for svar, jeg kjenner ikke noe særlig mange med litt eldre barn så har ingen å spørre...

[PrinsesseSjefen]

Vi har bare flyttet med barna innen samme kommune. De fortsatte i samme barnehage, og hadde ikke begynt på skolen (bodde akkurat på skolekretsgrensa før vi flyttet, så vi kunne evt ha begynt på den skolen vi nå hører til om vi visste vi skulle hit). Vi var veldig opptatt av å "bestemme" oss for hvor vi skulle bo (bygge) innen skolestart på eldste.

Selv har jeg flyttet mange ganger i min oppvekst (tror jeg teller 7 ganger før jeg var 18 år) også til og fra utlandet (USA). Måten det kanskje har preget meg er at jeg ikke har hatt noe typisk "bestevenninne", noe jeg har savnet en del, særlig etter jeg ble voksen og fikk barn. Fikk mange venner, men manglet liksom "toppen"...

Jeg er jo av de litt "ekstreme", og jeg regner med at dere ikke har tenkt å være "nomader". Men tror det er veldig fint hvis dere VET dere skal flytte å prøve å gjøre det før skolestart. Jeg syntes det var kjedelig å komme inn i allerede etablerte gjenger. Men jeg var så heldig å gå hele barneskolen på et sted da, var mest flytting i tenårene. selve flyttingen gikk i grunnen greit for meg, spennende med nytt hus (og når en pakker finner en MYE rart en ikke husker en hadde....)

Kommer selvsagt mye ann på barnet ditt, hvordan han er som person, og hvor lett han blir kjent med andre (kanskje vanskelig å vite enda). Mener selv det blir verre ettersom en blir eldre. men det er kanskje andre som har andre erfaringer.

[miatittin]

Har også flyttet mye selv, som barn. Det har preget meg på den måten at jeg føler at jeg ikke helt vet hvor jeg hører hjemme. Savner veldig et barndomshjem!

I voksen alder har jeg flyttet mange ganger også. Ungene mine har vært i ulike aldre. Helt klart lettest å flytte med små barn,under skolealder.

Men mine unger har klart helt fint å flytte selv om de har vært store.

Nye elever er spennende,husker det godt selv når det kom nye.

 

 

[Mikromamma2]

Hei

 

Vi har nettopp flyttet 2 ganger på under et halvt år. Barna var da fem og et halvt, tre og et halvt og et halvt år. Vi ønsket og flytte ut av storbyen for barna sin del. Jobben var i boks, men vi fant ikke det rette huset, og følgelig måtte vi leie litt først, derfor ble det to flyttinger.

 

Vi har også en sønn som reagerer veldig når ting ikke er ved det vanlige og rutiner brytes. Det var skumelt å ta barna ut av miljøet de var kjent, men det har gått helt supert. Barnehage hadde vi ordnet og besøkt på forhånd slik at barna visste hvor de skulle.

 

Det ble selvsagt litt vanskelig for han eldste som er avhengig av rutiner, men lite egentlig. De trives og synes det er bra her, men av og til spør de etter vennene sine og savner dem. vi skriver brev med venner, og har vært tilbake på besøk i gamle barnehagen. Vi påpeker også hvor fint de har det nå med god plass til å leke på ute og inne.

 

Som du forstår har flyttinga gått veldig fint, mye bedre enn jeg turde å håpe. vi flyttet for barna sin skyld, og har ikke angret. Jobbmarkedet for oss var bedre i stor byen. Vi bor nå på et tettsted utenfor en annen by.

 

Jeg tror at nøkkelen til suksess ligger i motivasjon av barna. La dem se og bli "kjent med" stedet dere skal til før selve prosessen tar til. Vi valgte å involvere barna hele veien og snakke med dem om alt, men fokuser alltid på de positive tingene. Likevel må man snakke om det negative (f.eks. ikke kunne leke med vennene lenger) når barna tar det opp.

 

vi var veldig bevisste på å flytte i barnahagealder og at det ikke ble rett til skolestart. eldstemann har nå hatt 1/2 år i barnahage og blitt kjent med noen av sine fremtidige klassekamerater. Noe som var viktig for oss. Det var på en måte nå eller aldri.

 

Selve flytteprosessen er nok den dere bør planlegge best. Vi hadde tenkt flyttebyrå pga. barna, men besteforeldre trodde vi var gale med den prisen det var. Følgelig tok vi jobben selv, og det var litt av en jobb. For det kom selvsagt ingen besteforeldre og passet barna. så vi hadde de største i barnahage på dagen og minsten hjemme, så bitte litt fikk jeg gjort på dagen men lite. Isteden så jobbet jeg nettene med å pakke alt vi hadde og mannen min kjørte flyttelass og da hadde vi litt hjelp til å laste på og av, men alt annet gjorde vi selv. Rakk kun ett lass pr. dag pga. avstand.

 

Så min anbefaling er å sørge for å ha mange til å hjelpe dere ved f.eks å ta med barna slik at de slipper kaoset. Ikke bra å bruke nettene over lang tid, for da går man tom. Jeg som 3-4 timer i døgnet over flere uker. for når vi var kommet over med mesteparten så var det jo 5 dager til julaften så nettene ble brukt der også for å pakke ut.

 

Andre flytterunden var enklere for det var jo veldig nært så da kunne vi jo bare hente litt og litt.

 

Ble vel litt rotete, men ble avbrutt av barn flere ganger her. Håper det var noe nyttig info. i hvertfall.

 

Så hvordan ting blir er nok litt avhengig av avstand.