Søker gode "andrekulls"-erfaringer

[Anonym bruker]

Jeg er 39, har 3 barn (16, 10, 8) med min tidligere samboer (vi ble uplanlagt gravide i studietiden og prøvde krampaktig å lage familie i 10 år etter det). For 5 år siden flyttet vi fra hverandre og for 2,5 år siden ble jeg kjæreste med en utrolig søt, sexy og omtenksom mann - med en datter på nå 12.

 

Hele tiden med ham har det vært en blanding av lykkerus over endelig å ha det så inderlig flott sammen med noen, og (slangen i paradis) kontinuerlige rådslagninger om hvordan vi skal håndtere alle de mer eller mindre vanvittige terrorangrepene (manipulering av barna, mv) fra eksene våre. Nå har hans x fått seg type så hun har kanskje roet seg litt, men min er like ille, og vi har opptil flere barn i puberteten.

 

Kjæresten min (som jo i motsetning til meg kun har et enebarn), fantaserer veldig om å få flere barn. Veldig. Og jeg kjenner også på at det kunne vært skrekkelig hyggelig å fått oppleve å ha barn med ham.

 

Sånn det er nå bor vi ikke engang sammen, men leker familie i helgene vi har barn og på ferier (+ bor sammen når vi begge har barnefri). Jeg er mest redd for at vi blir helt "tatt rotta på" av eksene våre om vi flytter sammen, allerede nå klarer de lage utrolig helvete ved å ringe og styre med barna på mobil mens vi er på ferie f.eks. Men om vi skulle rekke å få et (eller flere) barn sammen kan jeg jo kanskje ikke vente til de gir seg (om hundre år)?

 

Noen som har kloke råd, oppmuntrende tips eller erfaringer å dele?

[Attpåklatten :-)™]

Kan kun snakke ut fra egen erfaring og hadde også en del trøbbel med ex`n, ikke at han var helt urimelig, men fryktelig såret over å bli forlatt. Vi gikk til familierådgivning for å ble enige om hvordan ting måtte være og har måttet prate ut om fortid, nåtid og fremtid da vi har barn sammen. Tror den vanligste grunnen til at det er trøbbel og bråk med ekser er at den ene parten ofte sitter igjen såret og vonbroten. Er viktig å avslutte forholdet på en skikkelig måte. Tror ikke noen exer er interesserte i å lage helvete egentlig, men vi mennesker er nå engang slik at vi lett blir "små" og irrelevante i handlingene våre når vi føler oss forlatt eller lurt/sviktet. Et brudd regnes som en opplevelse på lik linje med et dødsfall av nær relasjon, og noen ganger tar det ennå lengre tid å komme over et tap av nær person, når personen faktisk ennå er i live ifølge psykologer.

Jeg har valgt å få barn igjen med ny samboer, 13 år etter at forrige barnet ble født og 18 år etter første mann. Det er selvfølgelig kjempeherlig og en aldeles nydelig opplevelse, men det gjør absolutt ikke hverdagen enklere verken i forhold til tidligere barn, exer eller familierelasjoner De som sier noe annet, tror jeg lyver;-)

Det kreves mye tålmodighet, kløkt, forståelse etc fra alle parter for å få puslespillet til å gå opp!

Du ber om kloke råd, vet ikke om jeg er den rette, men prøver. Jeg bestemte meg for at jeg ville bo sammen med ny samboer en god stund før vi fikk evt barn sammen og det er jeg sjeleglad for idag! Det er mange ting som kommer for en dag når hverdagen skal deles og pliktene kaller. Tror de fleste opplever en herlig lykkerus med ny kjærlighet og erfaringen fra forrige kanskje ikke er så happy, MEN husk at hverdagene er mange mange fler, selv om jeg hater å innrømme, mest av alle:-) og at det nok er mest rettferdig overfor barna, både de dere har og evt nye tilskudd til familien å gi det en mulighet for å se hvordan det funker å bo sammen som en familie. Sjalusi er et tema som ganske sikkert blir aktuelt om dere får et nytt barn sammen. Og dere kan selvfølgelig ikke la exene styre dette, men sett dere evt ned med hver deres ex og fortell dem det på en skikkelig måte. De er tross alt foreldrene til barna de også og er sikkert opptatt av hvordan de har det i hverdagen.

Jeg ønsker dere all mulig lykke til videre og håper dere får det til å funke både her og der:-) Krysser fingrene for at det roer seg og at dere får oppleve lykken å få et barn sammen.

[Olivia38]

Alt sammen kan bli mye verre!

Alt sammen kan bli mye bedre!

Tror det er helt umulig å spå hvordan en felles baby kan påvirke ting.

Men, hvis det er noe man har lyst til, men av en eller annen grunn går glipp av, så har man en lei tendens til å angre.......

[miatittin]

Hei:) Jeg er i en sånn situasjon. Altså fått barn med ny mann,og vi har begge barn fra før.

Det har vært mange konflikter ja,men det roer seg alltid etter en stund

Da vi flyttet sammen fikk eksen hans helt hetta og kalla inn til mekling. Det samme skjedde da vi gifta oss. Og jammen ble det ikke mekling igjen da vi skulle ha barn sammen! Hun har laget mye kvalme for oss!

Ringer også til ungene når de er her,skikkelig plagsomt av og til.

Det er mye jobb med en sånn familie,mange konflikter,og vi må alle tåle mye iblandt. Har akkurat hatt ungene hans her i 14 dager nå. Fy søren så mye krangel det har vært+ rot overalt. Da hender det jeg angrer på det hele ja,det må jeg bare innrømme.

Men jeg angrer ikke en dag på vesle gulle-gutten vår!

Han er så herlig,og store-søsknene elsker han:)

De er kjempeflinke med han,og en stor avlastning for oss faktisk.

Så det er ikke lett å vite på forhånd hvordan det blir. Men vi ønsket oss et barn sammen og vi føler oss mye mer som en " riktig " familie nå.

[Ronja65]

Synes attpåklatten svarte utrolig flott på spørsmålet ditt.

 

Har 3 barn med min eks (16.14.10) og en baby på 3 mnd med min nye samboer.

 

Det har vært utrolig slitsomt med min eks. Han har hatet meg dypt og straffet meg på de mest fryktelige måter etter bruddet. Men jeg ringte familievernkontoret hvær gang det var en konflikt så vi fikk snakket ut. Nå er det snart 3 år siden jeg flyttet ut, men det er ikke lenge siden vi var en tur til familierådigiveren. Men det ser faktisk ut som om ting roer seg nå etter at babyn ble født.Sammarbeidet med barna, går i hvertfall kjempefint:-)) Men jeg ser nå i ettertid at jeg også var en del av spillet... Snakke ut hos familierådgivning på tross at det er mange år siden brudd, tror jeg er en kjempefin måte og rede ut problem på. Alt for barnas beste, tenker jeg.

 

Jeg har ikke angret på at jeg fikk min datter. Min eldste datter (16 år) sa heromdagen. Jeg er lei meg for at du og pappa ikke bor sammen, men jeg er så gla for at du fikk Thyra...