Anonym bruker Skrevet 8. juli 2006 #1 Skrevet 8. juli 2006 For holde vårt er på vei til å rykke så bare lurte... Vi har prøvd så lenge å klare å bygge det opp, men ser ikke ut som det går. derfor jeg bare lurer... beklager alle skrive feil...
Gjest Skrevet 8. juli 2006 #2 Skrevet 8. juli 2006 Han ville ikke være far... Hvorfor ordne opp i noe som tydeligvis ikke er noe å satse på?
Mamma`n til Jens Olliver Skrevet 8. juli 2006 #3 Skrevet 8. juli 2006 For å si det sånn det vet jeg rett og slett ikke, har aldri fått snakket med han om det. Det som hente var at vi hadde funnet oss en felles leilighet og greier. Og den kvelden jeg står med flyttelasset og bestilt flytte bil, så dukker han bare ikke opp. Han ringer å sier jeg ikke trenger å flytte inn i leiligheten. Så der sto jeg, ringte mamma og pappa, flyttet inn til dem. Så ente opp i hjembygda mi i stede. Grunnen har jeg aldri fått. Og nå er det for sent.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 8. juli 2006 #4 Skrevet 8. juli 2006 hm.. ikke godt og si. en sammen settning av mange ting. men hovedgrunnen var nok at jeg ikke likte han noe særlig og han ikke likte meg noe særlig når det kom til stykket. jeg er av den typen som ikke er spesielt opptatt av kr og status, men han syns det er kjempe viktig og ha alt. jeg ble gal av at han vær dag kom med en ny ting til 10 000 som vi bare MÅTTE ha. Å han ble gal av at jeg aldri ville være med på og kjøpe alle disse tingene. og at jeg nektet og vaske leiligheten hans og lage middag til han. hm... ingen menneske skal få tråkke på meg og få meg til og føle meg så lite værd som det han gjorde med meg. trives mye bedre uten. da har jeg vertfall en murlighet til og møte en som i eventyrene
Maren & Tian Skrevet 8. juli 2006 #5 Skrevet 8. juli 2006 Han ville ikke bli far.. Ba meg pakke tingene å reise.. Noe mer har jeg ikke hørt fra han..
Gjest Skrevet 8. juli 2006 #6 Skrevet 8. juli 2006 Kort eller lang versjon? Kort: Han er psykisk syk og det ødela forholdet. Bruddstykker av den lange historien: Han brukte opp alle pengene på ingenting, de bare forsvant, så satt vi der uten mat og med en pakke med røyk. Jeg røyker ikke. Han var hjemmeværende, mens jeg var i full jobb. Han brukte dagene forran tv-skjermen, eller forran pcen, mens jeg tok meg av hus og hjem, i tillegg til full jobb. Han hadde noen voldsomme humørsvingninger.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 8. juli 2006 #7 Skrevet 8. juli 2006 Tviley er du fra ski?? minner meg om en jeg kjenner.
3 blå Skrevet 8. juli 2006 #9 Skrevet 8. juli 2006 Vi har nettopp flyttet fra hverandre. Jeg ville ut... Grunnen var at jeg ikke følte noe for han. Men det var mye som toppet seg, lite ansvar både med Henrik og hjemme. Jeg visste bare at jeg ikke kom til å bli lykkelig sammen med han, og egoisten i meg sa at jeg budre gå. Noe som jeg også gjorde, og jeg angrer ikke, heldigvis.
*I believe I can fly* Skrevet 8. juli 2006 #10 Skrevet 8. juli 2006 vi var bare 17 og 18 år gamle.. vært sammen i 14 mnd, ble slutt da jeg var gravid i 3.mnd det som engang var en deilig forelskelse var plutselig ingenting =) (ble sammen med min nåværende da min eldste var 2 år)
Gjest Skrevet 9. juli 2006 #11 Skrevet 9. juli 2006 Plutselig en dag så elsket jeg han ikke lenger....
Plutselig_gravid Skrevet 10. juli 2006 #12 Skrevet 10. juli 2006 Vi var sammen i 6 år. Jeg gjorde det slutt pga uansvarlighet, jeg ga og fikk skjelden noe igjen og vi var ikke helt på samme frekvens, hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg vil ha en mann jeg! Ikke en guttunge som aldri i hele sitt liv kommer til å bli mann. Men det var tøft å gjøre det slutt. Har ikke helt kommet over han ennå. Han har jo gode sider også. Han er en perfekt kjæreste til en som ikke har barn.
lurermegpå.... Skrevet 10. juli 2006 #13 Skrevet 10. juli 2006 Han takler ikke være sammen med barna. OG han trakk med seg en 19-åring til sengs under forsikringer om at han bodde alene og ikke hadde noe kontakt med mamma'n til ungene sine. Da hadde jeg nettopp dratt hjem fra den festen....
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2006 #14 Skrevet 11. juli 2006 Han var utro - det kunne jeg aldri hverken tilgi, akseptere eller glemme! Jeg valgte å gå - og angrer ikke - bare sett enda tydeligere i ettertid at jeg har gjort det riktige.........
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2006 #15 Skrevet 17. juli 2006 Akkurat det samme skjedde med broren min, han sto klar med flyttelasset i god tro, men så sa hun plutselig at han ikke fikk bo sammen med henne likevel.. kjip situasjon
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2006 #16 Skrevet 17. juli 2006 han hadde sterke sykopatiske tendenser, og ville absolutt ikke bli pappa
Gjest Skrevet 18. juli 2006 #18 Skrevet 18. juli 2006 Han gjorde det slutt når jeg var nesten 7 mnd gravid. Var ikke klar for å bli pappa. Nå er gutten min 17 mnd og jeg har bare snaket med ham 2 ganger siden 1 års dagen hans.
fox`y Skrevet 19. juli 2006 #19 Skrevet 19. juli 2006 næi vet egentlig ikke,ble vell rett å slett lei av tulle hans,me at han hele tiden satt på pcen å flørtet me andre damer på cam osv å møtte de på byen å slik. ble også lei av å være moren hans for han hadde aldrig penger,ryddet ikke etter seg og forlangte middag osv osv så rett å slett at jeg var lei fikk forholdet til å ryke.orket ikke ha en stor baby i huset som jeg måtte fikse alt for.. men vi er bestevenner da selv om vi ikke bor sammen,vi har jo en liten en på 1 år så må jo sammarbeide så godt vi kan for gutten sin skyld=O))))
*Ceci* Skrevet 20. juli 2006 #20 Skrevet 20. juli 2006 forholdet skrantet lenge men jeg var fast bestemt på å prøve for sønnen vår sin skyld. men den natta han kom dritings hjem og truet meg og guttungen med kniv da kastet jeg han ut. etter det har vi ikke snakket sammen, alt går gjennom advokat. men jeg og niklas har det MYE bedre uten han i hjemmet:)
Gjest vinterbrud Skrevet 20. juli 2006 #21 Skrevet 20. juli 2006 Han mishandla meg ,kunne ikke la jentungen vokse oppi noe sånt. Jeg gikk da jeg var høygravid,vi greier oss bra vi.
Anonym bruker Skrevet 21. juli 2006 #22 Skrevet 21. juli 2006 Utro jævel av en mann jeg hadde. Venter nr.2 i september med ham. Flyttet fra ham så fort han fortalte om utroskapen.
cennetgirl&lillesnupp Skrevet 22. juli 2006 #23 Skrevet 22. juli 2006 Han hjernevasket meg til å bli psykisk og økonomisk avhenging av han, hadde dårlig samvittighet for jeg svarte et ord feil i en setning... Krangla hver natt for noe jeg hadde sagt en uke før, og da jeg nesten hadde svangerskapsforgiftning nektet han meg å sove på 3 netter, for jeg hadde i hans øyne sett på en gutt i butikken (øyekontakt med mannen i kassa), og jeg nekta å ha eskorte for å handle... Så da venninna mi hjalp meg til å innse at jeg ikke eksisterte lenger, orket jeg ikke mer, og kastet han på dør... Takk og pris for at hun hjalp meg, ellers tror ikke jeg jeg hadde vært noen ting... Tør ikke tanke på hvordan det ville gått med lillegutt i det forholdet....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå