I dag kommer stebarna tilbake

[Anonym bruker]

etter å ha vært 2 ferieuker hos mor. De pleier vanligvis å være borte bare en uke av gangen. Jeg gleder meg litt til de kommer, de er jo morsomme barn, samtidige som de er flinke til å leke med og ta seg av minstemann. På den annen side er det slutt med rolig prat over kveldmaten sammen med mannen min, eller spontan rett-etter-jobben-sex.... det er med blandede følelser jeg vet de kommer. Jeg er nok litt egoistisk, synes det er godt når de er borte, og når de har vært borte så lenge som nå, er det som det er ekstra vanskelig....

Mor ringte i går og spurte om de kunne komme en dag tidligere. Hun er nok sliten etter å ha hatt de sammenhengende i 2 uker. De skal være resten av ferien hos oss.

 

Så jeg både gleder og gruer meg. Synes det er vanskelig å snakke med mannen min om dette. Han hadde nok helst ønsket at jeg elsket barna hans som mitt eget og bare gledet meg til de kom, og ikke hadde disse blandede følelsene.

[Clue]

 

Det er jo helt normalt å føle sånn som du gjør. Ingenting galt i det.

 

En kan forresten synes det er godt når sine egne barn er borte også. Det er jo koselig og godt når de kommer hjem, men alle har vel litt behov for litt tid uten barn.

 

 

[Anonym bruker]

Helt normalt ja

Ungen min har nettopp kommet hjem fra ferie med far.

Godt å få litt avlastning fra henne iblandt.

 

Men det er rart altså, når ungene er vekke, ja da savner vi dem, og når de er her ønsker vi de iblandt dit pepperen gror!!

[Anonym bruker]

Ja, hvorfor er det sånn`???

[Anonym bruker]

Kjenner litt sånn jeg også av og til, men mye mindre etter jeg fikk barn selv.. Jeg har et bra forhold til stedattra mi, ingen vonde følelser der, men likevel er det litt vanskelig med disse følelsene av og til.. Gleder meg ofte til hun kommer, men spesielt i ferier der hun er mye lenger enn vanlig blir det liksom "nok". Mest uvant at hun er her så lenge av gangen, vanligvis er det bare en helg, så plutselig 2 uker.. Men koselig er det!!

 

Det vanskeligste synes jeg er at pappaen hennes veldig gjerne skulle hatt henne mer (og det støtter jeg hvis det blir aktuelt), men det "forventes" liksom av meg at jeg skal være like glad for en slik ordning som han, og at jeg skal være like glad i jenta som han. Er glad i jenta, men det kan aldri måle seg mot en mors eller fars kjærlighet..

 

For meg er min sønn det aller viktigste, men dette sies ikke høyt da.. Men naturlig er det. Jeg mener det er unaturlig at steforeldre absolutt skal være like glad i (eller glad i på samme måte) stebarna som sine egne, det funker ikke sånn! Stebarna har jo en mor og en far som elsker dem over alt, og samme hvor glad jeg er i¨mitt stebarn blir det aldri det samme som mitt eget barn..

[ana baroma]

Å elske et barn som mitt eget uten at det er mitt eget, det klarer ikke jeg!! Men jeg er veldig glad i bonusungen min:-))

 

Og ja, det skal bli godt med noen dager uten han også - for nå skal han snart til mor på ferie. Men så gleder vi oss til han kommer tilbake når ferien er over.