Gud

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer på om det er normalt at alle foreldre ser på barna sine som Gud? Jeg har ingen barn selv så vet ikke hvordan det er men har en stesønn på 8 år. Jeg har et lite dillema for jeg er ikke vant til at barna skal få lov til å gjøre hva de vil og ha kontrollen med alt. Noen eksempler er at når samboeren er på jobb og jeg er hjemme med gutten så forventes det at jeg fra han står opp (han får sove så lenge han har lyst til selv hvis ikke han skal noe) til pappaen kommer hjem skal underholde han hvert eneste bidige minutt. Hvis jeg setter meg ned for å for eksempel ta meg en røyk så ringer han faren og jeg får straks en tlf om å komme meg opp fra ræve å leke med han. et annet eksepel er at hvis jeg ser på film og han kommer og har lyst å se på film så er det forventa at jeg med en eneste gang skrur av min film og setter på den han vil se. Jeg trodde bare ikke det var normalt å bli komandert rundt av en 8åring? eller har alle det sånn?

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Hei, Jeg er selv stemor. Hun er 3 1/2 år. Jeg hadde aldri godtatt å bli behandlet sånn. Så klart man kan gjøre noe koselig sammen med barnet/barna, men synes da barna/barnet kan leke litt for seg selv og.

[barbafru]

Gjør samboeren din det sønnen vil hele tiden også?

Eller er det bare du som skal bli kommandert.

Jeg synes ikke samboeren din kan bestemme over deg heller. Hverken han eller sønnen har noen rett til å i hva du skal gjøre.

[Anonym bruker]

Samboeren min gjør også det. Alle rundt gutten gjør det, og jeg er den eneste som reagerer på det... Det er jo greit at han er enebarn, men alikevell...

[Anonym bruker]

her i huset er det sånn, men det er ikke sagt høyt at det skal være slik, alle er bare inneforstått med at slik er det. det er kun spørsmål om hvilket av hans barn som skal få det de vil, om de ikke er enige.

om det gjelder hvem som skal på dataen, hvem som skal spille hva på playstation, og hva som skal ses på på tv. det samme med ringing, det er det jo klart at de skal bestemme også. hvem som skal sitte hvor med bordet, og hvor i bilen.

barnas foreldre springer rundt som to redde harer, for noen kan jo bli misfornøyd, og da truer de jo med at de heler vil være hos den andre. de har merkeklær og dyre leker, og fritids aktiviteter som det holder, de blir kjørt og brakt og båret på gullstol.

barnas farmor er mer realistisk, heldigvis :-)

[Anonym bruker]

Det er veldig vanlig at skilsmissebarn får denne oppførselen, fordi veldig mange foreldre som skiller seg havner i en konflikt der de oppdrar utifra dårlig samvittighet overfor barnet. Og gjør barnet en bjørnetjeneste. Det er enklere å sette grenser der både mor og far er tilstede hele tiden, og samarbeider.

Det høres vel ut som et saklig ekspertsvar, men jeg lever i mye av det samme. Og min manns sønner er helt enkelt bortskjemte drittsekker og jeg tenker med gru hvordan de kommer til å bli som voksne...

[Anonym bruker]

Husk at det er mye lettere å preke om grensesetting og alt man skal gjøre/ikke gjøre med barn når det ikke er ens egne! Jeg har måttet svlege en hel kamelfarm etter at jeg ble mor selv, for det var rett og slett ikke så lett å sette grenser og å etterleve dem som jeg trodde,gitt:) Min lille biojente kunne/kan til tider være en liten tyrann, på lik linje med de aller fleste barn. Men hun irriterer nok ikke sine foreldre like mye, for hun er jo vår:) Du har helt klart rett til å sette grenser for en 8 åring, og barn skal ikke ha kontrollen med alt. Men dette er en diskusjon du bør ta opp med din sambo, hvilke regler og hvilker oppførsel du aksepterer. Ikke la det gå utover barnet, han prøver seg slik ALLE barn gjør dersom de blir gitt muligheten.

 

Ser at det er mange stemødre her inne, er alle sikre på at man er like strikte med egne barn som med stebarna?

 

 

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg sier det, men jeg tror jammen meg jeg hadde kvittet meg med gubben, dersom han lar sønnen sin behandle deg på den måten!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hvis det er VANLIG at skilsmissebarn får denne oppførselen må det være nytt av året! Hverken jeg eller noen av mine søsken har noen sinne hatt denne oppførselen, og ikke vet jeg om noen av skilsmissevennene mine som har vært slik heller, men vi er jo født i perioden 1975-85 ca, så det kan jo være forklaringen kanskje.....?

[Anonym bruker]

Jeg "digger" problemstillingen du tar opp! Jeg er selv gammelt skilsmissebarn med stemødre/stefedre og jeg kan love deg at det i vår familie har vært gjort store forskjeller i hvertfall! Stemoren min hadde en tendens til å kjøpe oss de første årene, men når hun så fikk egne barn gadd hun knapt å prate med oss. Vi fikk da heller ikke bli med på ferieturer etc fordi det ble så dyrt og trangt i bilen. Hun uttalte seg også veldig bombastisk om alle feil min biomor gjorde osv osv osv. Nei, det er sikkert ikke greit å være stemor, men jammen er det ikke alltid greit å omgås de heller, spør du meg! Men nå må det påpekes at vi aldri fikk gjøre som vi ville, men hadde klare grenser fra bioforeldre på begge sider og at ingen av oss hadde turt å terrorisere steforeldrene våre med dårlig oppførsel!

[Anonym bruker]

vil jo ikke det =) Elsker jo dem begge to =) det blir bare... litt rart eller slitsomt om du vil å stå på pinne for en 8 åring hele tiden. får for eksempel ikke gjort husarbeid når han er her så leiligheten ser ut som en bombe hver gang han drar pga at han krever konstant oppmerksomhet

[Anonym bruker]

Jeg ville gitt samboeren din et spark bak! Dette er ikke akseptabel oppførsel fra hverken han eller sønnen hans. Det er tydelig at dette er en unge som er vokst opp uten grenser og med frie tøyler. Så lenge faren synes gutten er helt i sin rett går det ikke an å fikse på noe heller. Dette er først og fremst faren og biomoren sitt verk. Hvis ikke de er villig til å innse at her er noe skikkelig galt må jeg bare si at du har min største sympati. For da vil denne gutten ende opp som en skikkelig bortskjemt klyse.

Det er viktig å vite at gutten er for ung til å kunne lastes. Foreldrene derimot....

En åtteåring skal ikke ha behov for så ekstremt mye behov. Barn må lære å underholde seg selv og. Hvis ikke går det ut over utviklingen deres hvis de ikke lærer å tenke selv.

[Anonym bruker]

takk for sympatien =) jeg har også fått beskjed om at så lenge far er i nærheten så har ikke jeg et ord jeg skulle ha sagt, og det er ikke min gutt så er heller ikke min oppgave å oppdra han =S selvfølgelig kan ikke han klandres! han er en flott gutt... han har bare sine ting han er vandt med....

[Gjest]

Selvfølgelig er det din oppgave å oppdra han og. Enten du vil eller ikke. Du er en av de voksne i husholdningen og skal ha like mye å si som far i huset. Hvordan skal gutten noensinne få respekt for deg hvis ikke?!

 

Nei spør du meg så er det kanskje far som trenger mest oppdragelse nå

Du har en stor jobb foran deg

[Anonym bruker]

be både han og sønnen om å dra til helvete!!!!

[Anonym bruker]

Sier det samme!

[Anonym bruker]

Hadde litt dette problemet til å begynne med jeg også.. kanskje ikke så ekstremt da. Men jeg gjorde d klart at så lenge jeg bor her så gjelder mine regler like mye som farens. Han slet (og sliter) nok med dårlig samvittighet ovenfor barna etter bruddet med eksen, og vi har nok hatt litt ulikt syn på barneoppdragelse.

Jeg var nok litt redd til å begynne med for at barna ikke skulle like meg, og at min samboer skulle synes jeg var for streng med dem, men jeg har tatt det litt etter litt og det har blitt naturlig at jeg har like mye å si som faren. Jentene har skjønt at jeg også bestemmer og vi er veldig glade i hverandre alle sammen (selv om jeg nok er litt strengere enn pappa )

Jeg syns du skal snakke med mannen din og fortelle ditt syn på dette også må dere inngå kompromisser der dere begge firer litt på kravene. Jeg mener det er viktig å ha en viss enighet slik at man har en enhetlig linje mot barna slik at dem ikke blir forvirret evt spiller dere mot hverandre.

[Lone35 =0)]

Unnskyld meg, men det høres ikke ut som om rollene er klare i dette huset. Jeg hadde, om jeg var deg tatt en ordentlig prat med sambo alene om forholdene. Hvis det ikke bedret seg, ville jeg dratt min vei. hadde aldri akseptert å blitt i et hus hvor ingen hadde respekt for meg. Håper det ordner seg for deg.

[Gjest]

enig med dene ene anonyme her som ber deg be både gubben og den bortskjemte, overbeskytta ungen hans dra til hel....

 

Be den drittungen gjøre det sjøl, eller si at om du skal spille ludo med han, skal han sette feks tingene sine i oppvaskmaskinen. Han vil takke deg når han blir stor, at det er i det minste ETT menneske som har hatt virkelig respekt for han, og du vil være det eneste stabile mennesket i hans liv.