Mamma døde for.....

[Anonym bruker]

en stund siden. Hvorfor er det ingen som bryr deg om det lenger?

Er det kun jeg som tenker på det? Til og med han jeg er gift med "bryr" seg ikke om det lenger.

[Anonym bruker]

Først av alt, kondolerer! Det er fryktelig vondt når andre "glemmer" at man er i en sorg, særlig når det er så nært. Jeg skjønner akkurat hva du snakker om for pappa døde brått for 3 1/2 år siden. Og jeg kan fremdeles ha dager hvor jeg har kjempevondt og savner ham masse. Det er nok ikke sånn at de andre ikke bryr seg. De skjønner bare ikke hvor vondt det er for deg, eller kanskje ikke de vet helt hvordan de skal forholde seg til deg. Mannen min måtte av og til "minnes" på at det er fryktelig vanskelig. Men lykke til videre, det blir bedre etterhvert.

[Elise29]

Så leit....jeg vet hvordan du har det og føler det samme. Trøster meg også med at de som ikke har opplevd å miste noen ikke vet hvor j**** det er. Jeg vet bare med meg selv at før jeg mistet pappa, så hadde jeg ikke klart å forestille meg hvordan det er. Jeg tror mange tenker at det går over etter hvert, men nå er det nesten et år siden pappa døde og jeg synes det er like grusomt. Er på graven så ofte som mulig, hver uke eller oftere, og tenner lys og har med blomster. Synes dette er litt godt å gjøre. Gråter også ofte når jeg tenker på at han er borte.... Det er ingen som vet hvor sterkt jeg savner ham, men synes på en måte at det er litt greit å få sørge i fred også.

[snartgift.no]

Tror kanskje at de som ikke har opplevd det selv kan forestille seg hvordan det er. Jeg mistet min mor selv for en liten stund tilbake og nå er liksom alt så normalt. Med det er jo ikke det! Jeg har ikke lenger en mamma og lillemor har ikke mormor som lever. Utrolig sårt og fremdeles like uforståelig. Men vi som har følt det på kroppen vet at dette er noe vi kommer til å følge oss i lang, lang tid - resten av livet kommer jeg til å savne henne så utrolig.

Men vi får prøve å huske alle de gode minnene og gjøre det beste ut av hver dag.